Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 4 - 2018.
Nett er en viktig del av en god konserveringsprosess. Et godt nett som legger seg ordentlig fra kant til kant er meget viktig for ett godt resultat. I tillegg til å presse graset ned slik at man slipper innvendig punktering av de første rundene med strekkfilmen vil man holde diameteren nede ved at man unngå «børster» på kantene. Dette reduseres muligheten for at det blir luftkanaler ute på skuldrene på ballen. Normalt vil ett nett spre seg ut på kanten når man strammer dette. Man kan derfor bremse ned nettet, nesten så mye at zikk-zakk trådene begynner å ryke. Da har man presset nettet langt nok ut på kanten. Alle presser har en eller annen form for nedbremsing av nettet. Det er også viktig å ha velformede baller med harde skuldre/kanter for å få nettet ut på kanten. Dette får man best ved å sikre god nok fylling på sidene ved å pendle tilstrekkelig på strengen.
Bruk nok nett
Nok nett er også en forutsetning for ett godt resultat. Når pressekammeret åpnes vil graset ekspandere helt til noe holder det igjen. Om man har brukt så lite nett at det sprekker eller at overlappet glipper vil diameteren øke. En økt diameter etter åpning av kammeret er negativt i forhold til at det kommer mer oksygen inn i ballen igjen. Dette vil forlenge ensileringsprosessen og tørrstofftapet kan bli større. Om diameteren på ballen øker så vil det gå mer strekkfilm da veien rundballen blir lenger. Nettet har derfor en langt større oppgave enn bare å holde graset samme til man får pakket det inn. Minimum er 2,2 runder for ett nett av god kvalitet. Dette sikrer 2 runder rundt hele ballen og da med et passe overlapp. Er materialet tørrere har det mere spenst, og man trenger ofte mer nett for å unngå att det sprekker. Man skal da øke til 3,2 eller 4,2 runder. Det skal altså alltid være hele runder pluss et overlapp på 0,2. Å ha ett større overlapp er bare en ekstra kostnad. Det gir ingen positiv effekt.
Tidspunkt for flytting avhenger av tørrstoff
I dag er det mest vanlig at ballene pakkes på jordet. Dette krever at ballene samles etter innpakking. Å håndtere ballene etter innpakking medfører en risiko for skader, men også uten synlige skader kan dette påvirke tettheten på ballene. Ved tørrstoffnivå over 45 prosent er det av mindre betydning når ballene flyttes. Dette fordi de er mer formstabile og løfting med ballklemme ikke vil forandre ballene særlig mye. Ved lavere tørrstoffprosent (mindre enn 35) viser forsøk i regi av Sveriges Lantbruksuniversitet og Trioplast at å klemme på ballene påvirker tettheten. For beste resultat anbefales det derfor at baller med lavere tørrstoff flyttes umiddelbart eller etter tre døgn. Forsøket viste også at siste generasjons film som er jobbet og bearbeidet under produksjon (forstrekt/fororientert) er mindre påvirket av når man flytter ballene. Slike filmer opprettholder en høyere tetthet likevel.
Finne praktiske løsninger
En ting er hva som er det ideelle, en annen ting er hva som er praktisk og fornuftig. Om det er fare for at en flokk kråker kommer over og tar for seg, eller en elg/hjort som må ha ut litt frustrasjon er det garantert en fordel å få samlet ballene til en lagerplass. Selv om forsøk viser at den mest kritiske perioden er 3–5 timer etter pakking er det ikke slik ballene blir utette likevel. Flere lag strekkfilm vil redusere faren for påvirkning ved håndtering. Rådet fra forskerne er derfor klart, men man må selv finne praktiske løsninger.
Lagring av baller
I utgangspunktet er det best å lagre ballene på enden. Der er det mest stekkfilm og ballene tåler mer fra underlaget. En liggende rundballe vil også alltid, på den ene siden, ha overlappet vendt oppover (som feilvendt lagt takstein). Dette gjør at vann kan renne ned gjennom det første laget på den ene siden og det kan dannes en vannpølse langs bakken. Det vil riktignok aldri komme vann helt inn i ballen, men det påvirker effekten av de ytterste laga. Om tørrstoffinnholdet er under 35 prosent, og man ønsker å stable ballene bør man nok likevel legge de. Faren er ellers at de underste blir presset sammen og strekkfilmen vil ikke lenger ligge inntil ballen. Dette øker faren for at oksygen kan vandre. Om ballene da heller ligger vil den få ett jevnere trykk utover når de siger og stekkfilmen ligger fortsatt inntil ballen. Å sette ballene vil også for mange føre til at ballen må klemmes en gang til om man bruker ruller for transport inn til lager. Ved lavere tørrstoff påvirkes som sagt tettheten i større grad. Det bør derfor alltid tilstrebes minst mulig håndtering. Ellers er det også en fordel med ett tørt og drenerende underlag. Dette reduserer faren for påvirkning av utøy samt tele/oppfrost som gjør at ballene kan bli stående i «groper» hvor vann kan samle seg.
I områder med mye fugl kan man gjerne dra over ett beskyttelse nett. Det finnes slike nett som samtidig skal hindre at fugler setter seg fast. Ved stabling av baller må man alltid forsikre seg om at stakken er stablet forsvarlig for å unngå at ballende, selv om de siger, kan falle ned og utgjøre en risiko for skader.