GPS jordprøver
Den enkleste og kanskje billigste veien inn i presisjonsverden er koordinatfestede jordprøver. Dette er et tilbud som har blitt populært de siste årene med god grunn. Vi vet fra geologien og fra praktisk drift at det innad på et skifte kan være store forskjeller i både jordart og kvalitet. Det kan ha blitt driftet forskjellig oppgjennom årene, og dagens skifter kan ha vært mange forskjellige skifter tidligere. Dette i sammen med et ulikt geologisk opphav og den unge jorda vi har i Norge så kan variasjonene innad på et skifte være store. Med koordinatfestede jordprøver kan man få et bedre innblikk i hvor store forskjellene er, og legge grunnlaget for bedre drift av jorda. Et ofte brukt eksempel er forskjeller i pH og med koordinatfestede prøver kan man utjevne disse forskjellene og med det legge bedre til rette for at plantene skal få utnyttet næringen.
Sporfølger/autostyring
En enkel sporfølger eller et mer avansert oppsett med autostyring og RTK signal er ikke mindre aktuelt i grovfôrproduksjon enn i kornproduksjon. Den førstnevnte er nok ofte den anbefalte oppstartsmetoden, og den billigste veien inn i mer presisjonsrettet drift. En sporfølger kan legge til rette for mer effektiv drift av jorda og forhindre overlapp. Et eksempel her er om man har 500 da og ei såbedsharv som er 6m brei. Uten noen form for styreassistanse så er overlappen på 50cm og da kjører man 542 dekar. Med styringsassistanse får man en overlapp på 20cm, som fører til at man kjører 517 dekar. Det vil si 5% mindre overkjøring eller i dette tilfellet 25 dekar mindre kjøring. Hvis man tar dette for alle arbeidsoperasjonene i løpet av en sesong: harving, såing, tromling, gjødsling, og slåing som eksempler, så kan det spares utrolig mye overlapp, jordpakking, diesel og tid med å ta i bruk en form for styringsassistanse. I tillegg kommer gevinsten av å få spredd gjødsla tidlig. Ved bruk av sporfølger eller autostyring, er det ingen grunn til å vente på «sporgras» med det avlingstapet og de ulempene det fører med seg i forhold til å få spredd handelsgjødsla for tett innpå slått.
Hvis man har mulighet, interesse og utstyr til å legge om til faste kjørespor er dette også en mulighet i grasproduksjon. Hvis man skal ha faste kjørespor over år er det RTK signal som gjelder, dette signalet har en nøyaktighet ned på centimeternivås som er repeterbart. Kostnaden ved omleggingen til faste kjørespor med autostyring og RTK signal er noe høyere enn ved bruk av gratis signal og sporfølger. Men gevinstene kommer i form av mindre overlapp, mindre jordpakking og bedre jordstruktur på en større andel av skiftet som igjen fører til høyere avling. Redusert arbeidstid og spart dieselkostnader er også en fordel med faste kjørespor og autostyring. Å ha alle arbeidsoperasjoner i samme kjørespor krever ofte en maskinpark som er kompatibel og det lar seg ikke gjøre over natten hos de fleste. Vi anbefaler ofte å først få samlet det tyngste utstyret i et fast kjørespor. I grovfôrproduksjon er det ofte snakk om husdyrgjødselvogner om man ikke har slangesprederanlegg.
Variert tildeling av gjødsel
Variert tildeling av mineralgjødsel er ikke bare for kornprodusenter, dette er også noe grovfôrprodusenter kan ta nytten av. Verktøy som Cropsat eller Atfarm kan brukes til å lage filer for variert tildeling. Når det kommer til variert tildeling av mineralgjødsel er det anbefalt å ta i bruk satellittbilder fra rett før slått som utgangspunkt til gjødslingen til den påfølgende slåtten. Dette kan være god hjelp ved 2,3,4 slått osv. Men hva gjør man til første slåtten da? Skal man bruke bilder fra fjoråret til den første gjødslingen? Skal man delgjødsle enga også? Gjødsling fra fjorårets bilder kan være en mulighet, men vi vet jo at enga kan variere mye fra år til år, hvordan har overvintringen vært? Hvordan var gjødslingen i fjor med husdyrgjødsel? Hvordan blir våren og forsommeren i år kontra fjoråret? Det er mange variabler her, og vi må vel si at vi ennå ikke helt vet hva som er best til første gjødslingen i eng. Det kan være et poeng og delgjødsle enga også, men i en travel våronn skal man prioritere å gjødsle enga 2 ganger istedenfor 1? Får en respons på avling? Hva skjer hvis man kjører halv mengde til første delgjødsling og så ender opp med dårlige forhold for husdyrgjødselspredning og graset har kommet såpass langt at man ikke tørr å kjøre på husdyrgjødsel med tanke på sporeproblematikk? Hva skal man gjøre hvis man sitter der med stappfulle gjødsellagre og ingen plass å spre den? Her er det mange ting man må ta med i betraktning når det kommer til spredning av mineralgjødsel og husdyrgjødsel og en lokal rådgiver kan være god å ha som diskusjonspartner rundt dette. Dette er også et godt egnet tema du kan ta opp med rådgiveren din når du får satt opp en gjødselplan for året som kommer.
Høstekart og avlingsregistrering
Spør du en kornbonde så vet de fleste hva de har i kilo tørrstoffavling. Spør du en grovfôrprodusent så får du kanskje høre hvor mange rundballer hen har per skifte eller hvor mange lass hen kjører i siloen, men tørrstoffavling per dekar har de fleste ingen formening om. Dette er en av utfordringene mange steder når det kommer til gjødsling, rådgivning og økt fôrproduksjon. Mange vet ikke hvor mange kilo tørrstoff som hentes per daa på de ulike skiftene, og det blir gjødslet ut ifra normtall for store regioner. Vi vet det er store avvik i normtallene fra NIBIO. Husk at et gjennomsnitt kan gjemme store variasjoner. Mange kan kanskje argumentere for at registrering av rundballer ikke er presisjonsjordbruk, men det er det absolutt. Uten et visst datagrunnlag for avling og kilo tørrstoff blir alt man gjør synsing, man synes at enga er bra, man synes at man får lite rundballer o.l. Med registreringer og datainnsamling av avling så kan man ta beslutninger som baserer seg på fakta og ikke synsing. Dermed er man ett steg nærmere en mer gjennomtenkt drift og et bruk som tar i bruk presisjonsverktøy, enten om dette er telefonen eller pennen for å notere ned rundballer per skifte eller om det er innebygd vekt på en rundballpakker eller i en selvgående finsnitter som produserer høstekart/avlingskart. Hvis man har en selvgående finsnitter som har vekt og GPS kan man få generert avlingskart mens man høster, og man kan få ganske detaljert forskjeller i avlinger innad på skifte. Men man må ikke ha dette for å registrere avling. For de aller fleste er en god start og telle rundballer og registrere dette. Veier man av en del baller i hver slått, og tar fôrprøver av disse rundballene er man et langt skritt nærmere presisjonslandbruk uten å ha investert i noe dyrt utstyr.
Husdyrgjødsel
Uttak av en husdyrgjødselprøve er også et billig og enkelt tiltak som kan hjelpe deg på veien til presisjonslandbruk. Man sier ofte at husdyrgjødsla er bondens gull, men da er kanskje interessant å vite hva dette gullet inneholder? Også her vil det bli brukt normtall i gjødselplanlegging hvis man ikke har tatt ut egen prøve. Og variasjoner i innhold fra gård til gård er ofte større enn variasjonene mellom distrikt. En husdyrgjødselprøve koster mellom 950kr + moms til 1595 + moms litt avhengig av hvem som analyserer prøven og hvilke parametere man tar med i en slik analyse. Med dagens mineralgjødselpriser er det en veldig liten investering som kan føre til at du kan gå over til et billigere mineralgjødselslag. Hør med din lokale rådgiver om tips og triks for uttak av en slik husdyrgjødselprøve, og få utstyr til innsending.
Innenfor husdyrgjødsel så forskes det også på NIR-sensorer som kan være integrert i husdyrgjødselvogna eller på slangesprederanlegget og som kontinuerlig måler innholdet av husdyrgjødsla som det blir spredd. Man vet at tørrstoffinnholdet kan variere mye i et lager og en tenkt mulighet kan være at med et slangesprederanlegg så stiller du inn at man ønsker x antall kilo av nitrogen, fosfor eller kalium per daa fra husdyrgjødsla, og med litt hjelp av litt teknologi så kan traktoren bli justert i fart avhengig av innholdet i husdyrgjødsla som blir spredd. Her kan man få ut detaljerte spredningskart og nøyaktig dokumentasjon på hvor mye næringsstoffer man tilfører fra husdyrgjødselen. Når man da kjører over med mineralgjødsel kan man korrigere forskjellen som har blitt spredd av husdyrgjødsla.
Værstasjoner
Offentlige værstasjoner har lenge vært en kilde til informasjon om varmesum og nedbør. Mange plasser er det dessverre langt mellom disse stasjonene og selv der det er stasjonen i nærheten så kan det være store forskjeller i lokalklimaet fra den til din gård. Blant annet derfor har det den siste tiden blitt mer populært med egne værstasjoner som alle kan kjøpe og sette opp. Disse værstasjonene varierer noe i kompleksitet, brukervennlighet og hvilke muligheter man har. Mange værstasjoner har muligheter for å hente ut varmesum, som kanskje er det mange grovfôrprodusenter ønsker seg for å kunne ta sikrere avgjørelser angående slåttetidspunkt. Med disse værstasjonene kan du få registrert og lastet ned data, og du kan se blant annet temperatur, vindhastighet og nedbør. Noen værstasjoner kan også gi deg en form for værmelding fremover i tid.
