Artikkelen er første gang publisert i Våronnytt 2023.
"Av et årlig norsk klimagassutslipp på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter står jordbruket for et utslipp på 4,5 millioner tonn (9 %). Jordbruket sitt utslipp består av 59 % metan (CH4), 39 % lystgass (N2O) og 2 % CO2 . I CO2-utslippet inngår kun utslipp fra kalking og bruk av urea. Forbrenning av olje og diesel blir ført under energisektoren, og CO2-utslipp fra jordbruksareal blir rapportert under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). Innenfor jordbruket er det dermed mest fokus på metan- og lystgassutslipp" (nibio.no).
Det ble i 2019 inngått en avtale mellom regjeringa, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget om å redusere klimagassutslippene i jordbruket. Det ble satt opp åtte satsningsområder som skulle følges opp. Satsingsområde nr.1 var utrulling av klimakalkulatoren og økt klimarådgiving. Klimakalkulatoren ble tatt i bruk i 2020, og målet er at alle gårdsbruk i aktiv drift skal ta i bruk kalkulatoren og få tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025. Landbruket har gjennom avtale med norske myndigheter forpliktet seg til å redusere klimagassutslippet med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030.
Klimakalkulatoren
Klimakalkulatoren er landbrukets eget verktøy som gir bonden oversikt over sine utslipp. Landbrukets Klimaselskap SA (NBS, BL, NLR, TINE, Nortura, FK, Geno m.fl) eier prosjektet Klimasmart Landbruk som drifter Klimakalkulatoren. For å kunne bruke kalkulatoren må du være registrert som bruker av Landbrukets Dataflyt og gi samtykke til at Landbrukets Dataflyt kan innhente nødvendig data (klimasmartlandbruk.no). Dette samtykker du til i det du logger deg inn på kalkulatoren første gang.
Innlogging skjer på nett, og bonden må selv gjøre innloggingen og gi samtykke til rådgivere om at de kan gå inn å se på beregningsgrunnlaget. Innlogging skjer med Bank-ID, og personvern er strengt ivaretatt. Merk deg at det er du som eier dine data, og ingen andre skal kunne hente ut data fra din gård uten ditt samtykke.
Klimakalkulator er nå utarbeidet for melkeku, ammeku, slaktekylling, egg, korn, potet, frilandsgrønnsaker, sau (fortsatt pilotversjon) og gris.
Agder har ligget litt under gjennomsnittet på bruk av kalkulatoren, men vi merker at det nå blir mer og mer interesse for en klimagjennomgang med tiltaksplan.
Klima Førsteråd
De siste årene har det vært mulig å søke tilskudd gjennom RMP for klimarådgiving. Det er det også i år. Som bonde vil du da forskuttere en fast pris for en standardisert klimarådgiving med blant annet 2 t gårdsbesøk av en rådgiver. Du får da utarbeidet en klimatiltaksplan og kan søke refusjon på hele beløpet gjennom RMP-ordningen.
Vi ser at ved en gjennomgang så er klimatiltak også noe som gir en forbedring av produksjonen. Det er snakk om å redusere utslipp av klimagasser ved å bedre agronomien gjennom tiltak som bedre jordkultur, øke avlingsmengde og kvalitet, drenering, kalking for bedre pH, mer presis gjødsling, dyr som holder lengre og friskere dyr (mange produksjonssykdommer er ofte fôringsrelaterte). Gjennom slike tiltak vil det også slå ut på at drifta blir økonomisk mer lønnsomt. Klimagasser er ressurser på avveie: ammoniakk-tap fra gjødsel, metan fra fordøyelse, lystgass fra jord, tap av organisk materiale fra jord osv. Disse ressursene ønsker vi at du som bonde skal se muligheten av å utnytte i enda større grad. Dette vil da slå positivt ut både på klima og din økonomi. I en tiltaksplan kan vi også komme innom tema som maskiner, bygninger, teknikk mm.
Ved en klimarådgiving ønsker vi å fokusere på gevinsten for bonden, gjennom enkle og gode tiltak.
