Prosjektet har v√¶rt finansiert av Klima- og Milj√łmidler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Prosjektet var en oppf√łlging av fjor√•rets dyrkergruppe med fokus p√• √• lykkes med fangvekster etter tidligkulturer. Oppsummering av fjor√•rets erfaringer ble gjort p√• Lillavendel 4. februar i 2022 og her var blant annet ogs√• ulike typer nematoder et viktig tema og hvordan forekomsten av disse blir p√•virket av ulike arter i fangvekstblandingene. Melodigyne hapla (rotgallenematode) er en fryktet nematodeart som kan gj√łre store skader i mange gr√łnnsakskulturer og den oppformeres meget godt p√• alle N-fikserende vekster. Arter i grasfamilien f√łrer til effektiv reduksjon s√• sant en har god ugraskontroll i kulturen. Men ogs√• en tidlig sanering av fangveksten (etter maks 300 d√łgngrader >8 oC) vil redusere nematodebestandet (f√łre til klekking, men hindre oppformering). Pratylenchus arter (frittlevende rots√•rnematoder) kan ofte ogs√• gj√łre stor skade b√•de p√• gr√łnnsaker og potet og har dessverre de fleste vekster som vertsplanter og er dermed vanskelig √• bekjempe i vekstskiftet. Man tror at en √łkning av organisk materiale i jorda og et allsidig vekstskifte vil v√¶re med p√• √• dempe skader av pratylenchus artene p√• kulturvekstene.

P√• m√łtet kom det fram et √łnske om felles bestilling av s√•fr√ł og Silja fikk i oppgave √• komponere ¬ęBrunlanesblanding¬Ľ. Denne inneholder vekster som konkurrere mot ugras tidlig (bokhvete og honningurt), div N-fikserende vekster med ulik type rotsystem og italiensk raigras. Siden vi ikke fikk tak i lupin, ble det valgt √• erstatte den med solsikke som har et dypt rotsystem. Flere bestilte blandingen s√• den har blitt pr√łvd i flere √•kere n√• i 2022.

P√• m√łtet ble det ogs√• bestemt at vi skulle anlegge et storskalafelt med ulike fr√łblandinger hvor vi p√• tvers av s√•stripene testet ut effekt av gj√łdsling rett etter spiring, pussing (for √• hindre fr√łsetting av ugras), ugrasbekjemping med tanke p√• s√łtvierarter (Boxer) og h√łnsehirse (Puma Ekstra). Disse ugrasartene er s√¶rdeles brysomme i tidligkulturene (og √łkende) og m√• ikke f√• lov til √• oppformere/ fr√łsette seg i fangvekstene.

En annen erfaring som er blitt gjort i dette prosjektet er at bokhvete og honningurt lett utvikler spiredyktige fr√ł som blir et ugrasproblem i neste √•rs kultur (se bilde 1). Dette problemet er st√łrst der det dyrkes tidlige kulturer som dekkes med plast og hvor en ikke kan f√• gjort en ugrasbekjemping f√łr ugraset har blitt stort. Vekstavslutning med Roundup i st√•ende fangvekst ville trolig √łdelagt spireevnen p√• fr√łet.

Bilde 1
Bilde 1. Her var det s√•dd fangvekst med honningurt i juli i fjor, og fr√ł fra disse plantene har blitt et ugrasproblem i √•rets tidliggulrot. Bildet er tatt 21. april kort tid etter plastavtak og f√łr √•keren ble luket for h√•nd.

I slutten av juni f√łr etablering av fangvekstene hadde vi en ny samling for interesserte tidligdyrkere p√• Lillavendel hvor vi diskuterte ulike tema omkring hvordan lykkes med etablering av fangvekstene.

Vi fikk gjort en avtale med produsent Fredrik Bakke som etter h√łsting av tidlig gulrot s√•dde striper av Ulike s√•fr√łblandinger p√• et skifte p√• Gusland. S√•dato 15/7.

A. Raigras (100 % italiensk raigras)ca 3 kg/ daa
B. Pionerblanding (Strand nr 51)4 kg/ daa
C. F√īrblanding (Strand nr 50)6 kg/ daa
D. Skjærgårdsblanding12,5 + 1,2 kg/ daa
E. Brunlanesblanding6,5 kg/ daa

Strand nr 51 inneholder: 44% vintervikke (Rea), 18% honningurt (Balo), 18% blodkl√łver (Cicero), 20% italiensk raigras (Fabio/ Mondora).

Strand nr 50 inneholder: 55% f√īrvikke (Jose), 35% italiensk raigras (Mondora), 5% perserkl√łver (Laser), 5% hvitkl√łver (Edith)

Skj√¶rg√•rdsblandingen inneholder: av store fr√ł (12% vikke, 13% √•kerb√łnne, 25% erter, 44% havre og 6% bokhvete) og sm√• fr√ł (47% raigras-5sorter, 2% timotei, 9% blodkl√łver, 8% perserkl√łver, 2% hvitkl√łver, 6% tiriltunge, 4% forreddik, 6% honningurt, 4% f√īrraps, 6% dodre, 6% sikori

Brunlanesblandingen inneholder: 18,5% vikke, 11% it raigras, 4,5% honningurt, 6% blodkl√łver, 9% bokhvete, 15,5% erter, 31% √•kerb√łnne, 4,5% solsikke

Bilde 2
Bilde 2 er tatt av feltet 8. september (s√•dato 15. juli). Fra venstre Brunlanesblanding, Skj√¶rg√•rdsblanding, F√īrblanding (Strand nr 50), Pionerblanding (Strand nr 51) og italiensk raigras.

Behandlinger p√• tvers av s√•fr√łblandingene

To striper av 3 meter p√• tvers av fr√łblandingen ble gj√łdslet med 3 kg nitrogen per dekar den 31. juli. Den ene av disse stripene ble senere pusset med en l√łksnitter 13. september i tillegg til en 3 m bred stripe som ikke hadde f√•tt ekstra gj√łdsel (se bilde 3 av pussing).

To striper av 3 m p√• tvers av s√•fr√łblandingen ble ugrasspr√łytet 25. august med henholdsvis 120 ml Puma Extra eller 200 ml Boxer per dekar.

8. september ble det unders√łkt om de ulike vekstene i blandingene hadde blitt skadet av ugrasspr√łytinga. Det var ingen skade √• se p√• noen av de s√•dd vekstene der det var brukt Puma Extra, men det s√• ut til √•kerb√łnnene fikk litt skade av Boxer i tillegg til meldestokken.

Raigraset ble for √łvrig ugrasbehandlet med 150 ml MCPA + 1,5 g Express/da siden det ble s√• tynt og produsenten √łnsket √• fjerne diverse ugras for √• unng√• at disse produserte modne fr√ł.

Feltet ble botanisert 18. aug (se tabell 1) omtrent en måned etter såing. Da så vi at det var Pioner-blandinga som hadde hatt raskest vekst, ga best dekning av jorda og minst ugras. Raigraset dekte dårligst, men mellom de andre blandingene var dekningsgraden i sum av sådde arter omtrent lik.

Tabell 1
Tabell 1. Skj√łnnsmessig dekning av de ulike vekstene i feltet inklusivt ugras og bar jord 18. august.
Bilde 3
Bilde 3. Pussing ble utf√łrt 13. september for √• hindre fr√łsetting hos ugraset

Ny skj√łnnsmessig vurdering av dekningsgrad av blandingene ble utf√łrt 3. oktober. Bilde nr 4 viser hvordan feltet s√• ut p√• dette tidspunktet.

Bilde 4
Bilde 4. Tatt 3/10. F.v. italiensk raigras, Pionerblanding (Strand nr 51), F√īrblanding (Strand nr 50), Skj√¶rg√•rdsblanding og Brunlanesblanding. De hvite blomstene er f√īrreddik i Skj√¶rg√•rdsblandinga.
Tabell 2
Tabell 2. Skj√łnnsmessig dekning av s√•dd arter, ugras og bar jord 3. oktober

Fra forrige registrering 6 uker tidligere har alle blandingene f√•tt mye bedre dekning av jorda. Unntaket er raigras alene som aldri fikk noe volum p√• overjordisk masse, men under bakken var rotutviklinga imponerende (se bilde 5). Skj√¶rg√•rdsblandingen hadde mange arter og dekte jorda bedre enn Brunlanes-blandingen. P√• markdagen ble det diskutert om en kanskje skulle √łkt innslaget av vikke noe i sistnevnte blanding. Innslag av ugras var p√• dette tidspunktet sv√¶rt lite. Gj√łdsling med 3 kg N rett etter spiring ga bedre dekning i raigraset, Skj√¶rg√•rdsblandingen og Brunlanesblandingen - s√•fr√ł uten eller med mindre mengde raskt-voksende nitrogenfikserende vekster.

Bilde 5
Bilde 5. Rotsystem på raigras 3. oktober

Markdag

3. Oktober ble det arrangert markdag i feltet. Feltet var fint og viste ¬ęmange effekter¬Ľ og deltagerne var meget forn√łyde. Totalt var vi seksten stykker til stede og alle var interessert og bidro i diskusjonene.

Bilde 6
Bilde 6. Siri forteller om hva som er gjort i feltet.
Bilde 7
Bilde 7. Strand nr 51 (Pionerblandinga),Bilde 6. √ėverst til venstre er Strand nr 51 (Pionerblandinga), til h√łyre Strand nr 50. Nederst til venstre Skj√¶rg√•rdsblandingen og til h√łyre Brunlanesblandingen

Oppsummering

Alle blandingene fungerte godt, men en ser at p√• denne jorda som brukes til tidligproduksjon b√łr en ha med en god del fr√ł av nitrogenfikserende vekster for √• f√• god dekning av jorda og sterkere konkurranse mot ugraset, og i tillegg god biomasse over bakken.

B√•de Pionerblandinga og f√īrblandinga til Strand viste at de klarer √• etablere seg og vokse godt uten ekstra nitrogen ved spiring. Interessant var det ogs√• at b√•de Boxer og Puma Ekstra ikke skader disse blandingene om det viser seg at det spirer mye svarts√łtvier og h√łnsehirse. Gjenveksten var ogs√• god i mange av artene etter den litt h√łye pussinga av veksten. Dette kan v√¶re en god strategi for √• hindre fr√łoppformering av u√łnskede fr√ł.

Bilde 8
Bilde 8. Rhizobiumbakterier p√• kl√łverr√łtter

Bildene under viser feltet på markdagen 3. oktober fotografert med drone. Her vises også godt frodigheten på de ulike blandingene og dekkevne.

Bilde 9
Dronebilder fra markdagen viser godt frodigheten på de ulike blandingene og dekkevne
Bilde 10
Dronebilder fra markdagen viser godt frodigheten på de ulike blandingene og dekkevne