Hva er biodiversitetsrådgiving i landbruket?
Biodiversitetsrådgiving har mye til felles med klimarådgiving som også tar utgangspunkt i gården med ulike forutsetninger for tiltak. I biodiversitetsrådgiving kartlegges biotoper i kulturlandskapet, beskrives og drøftes med bonden mulige tiltak for å øke det biologiske mangfoldet på gården. En tiltaksplan med prioriterte tiltak plassert på kart utarbeides av rådgiveren, inkludert råd for hvordan tiltak kan gjennomføres og eventuelle tilskuddsordninger eller annen hjelp som kan brukes. Gjennomføring av tiltak er frivillig i både biodiversitets- og klimarådgiving. Det har blitt arbeidet mye med klimarådgiving i Norge med utvikling av klimakalkulator og utdanning av godkjente rådgivere.
Er det behov for biodiversitetsrådgiving i landbruket?
Tap av biomangfold er en av de største truslene vi står ovenfor. Etter ekstremværhendelser rangerer World Economic Forum tap av biologisk mangfold og økosystem kollaps som nummer to av de mest alvorlige globale risikoer på lang sikt (10 år).
Som største arealforvalter har landbruket et stort ansvar for å stanse tapet av det biologiske mangfoldet og bidra til en bærekraftig utvikling. På alle landbrukseiendommene kan det gjøres gode tiltak for å øke det biologiske mangfoldet. Ofte finnes det artsrike biotoper og gamle kulturmarker som er avhengig av skjøtsel. På dyrka mark kan det gjøres mange tiltak for å fremme pollinerende insekter, nytteinsekter, jordbruksfugler, jordliv og mer. Selv om mange rødlistede arter og naturtyper er kartlagte, kjenner ikke nødvendigvis bonden til hva som er kartlagt og hvor, verdien av det, behovet for riktig skjøtsel, alternative tiltak og aktuelle støtteordninger. Det kreves mye kunnskap av bonden for å velge riktig tiltak og plassering, sette i gang og tilpasse tiltak underveis og søke tilskudd for å lykkes med tiltak både utenfor og på dyrka mark.
Flere europeiske prosjekt konkluderer med at tilgang på gratis biodiversitetsrådgiving er avgjørende for å få flere bønder til å gjøre tiltak og oppnå bedre resultat av disse (BfN Schriften 479 - Beratung für Natur und Landwirtschaft | BF). Det viser seg også at langsiktig samarbeid og tillit mellom biodiversitetsrådgiving og landbruk kan være nødvendig for å igangsette tiltak raskt ved akutte behov for å redde enkelte arter, slik som hamsteren i den tyske regionen Rhein-Erft.
Dokumentasjon av måloppnåelse og merverdi
Biodiversitetsrådgiving er også viktig for dokumentasjon av måloppnåelsen som det fremover vil være behov for i enda større grad enn nå. Siden 2024 må medlemstatene i EU årlig rapportere om bruken av økonomiske virkemidler og tilskudd til blant annet klima- og miljøtiltak med dokumentasjon av oppnådde produksjons- og resultatindikatorer.
Ved hjelp av internasjonale standarder kan bonden bruke sin innsats for biologisk mangfold for å tilføre produkter markedsverdi f.eks. gjennom FSA (Farm Sustainability Assessment). Standarden er del av KSL. Flere selskaper som kjøper varer av den norske bonden krever dokumentasjon av bærekraftig drift, og har valgt FSA sølv/gull som sin standard. Dette gjelder for eksempel potetbønder som leverer til Findus. Et annet eksempel fra utlandet er melkebønder i Nederland som leverer til meieriet Friesland Campina og får rimeligere rente for lån i banken dersom de gjør tiltak for klima og biologisk mangfold.
Biodiversitetsrådgiving i Norden
I våre naboland finnes det flere rådgivingstilbud for å støtte bondens arbeid med det biologiske mangfoldet på gården. I Danmark har Innovationscenter for Økologisk Landbrug i 2023 utviklet rådgivingstilbud «BiodiversitetsLøft» gjennom prosjektet «Udvikling af biodiversitetstjek». SEGES Innovation har et tilsvarende tilbud «Naturtjek». I Sverige har Greppa näringen rådgivingsmodulen «17A Biologisk mångfald i åkerlandskapet». I Finland har Livsmedelsverket «Informationspaket om rådgivning om jordbruksnaturens mångfald» til bonden.
Biodiversitetsrådgiving i Europa
I Tyskland finnes flere tilbud for «Biodiversitätsberatung» i regi av statlige aktører og andre, ofte knyttet til regionen. I regi av Deutscher Verband für Landespflege og Bundeamt für Naturschutz er det utarbeidet omfattende retningslinjer for biodiversitætsrådgiving på gårder. Et EU-finansiert prosjekt (4,1 mill. Euro) har som mål å videreutvikle biodiversitetsrådgiving til bønder over 5 år (2023-2029) gjennom utvikling av en nasjonal nettportal for biodiversitetsrådgiving i jordbruket.
Andre eksempler for biodiversitetsrådgiving til bønder er fra Scotland, Østerrike og Sveits. Flere har tilbud om kursing av rådgivere.
De fleste tilbud om biodiversitetsrådgiving i Norden og Europa er gratis for bonden, og gjennomføring av tiltak er frivillig.
Biodiversitetsrådgiving i Norge
I Norge får bønder rådgiving om miljøtiltak gjennom veiledning i forbindelse med søking av regionale miljøtilskudd, SMIL-midler eller andre ordninger til naturforvaltning. Landbruks- og miljøavdelingene i kommunene og hos Statsforvalterne har veiledningsoppgaver for ordningene med tilhørende forskrifter og lovverk. Utover det tilbyr organisasjoner som Sabima informasjon og råd til bønder som skjøtter for eksempel slåttemarker, beitemarker eller veikanter. Foreningen La Humla Suse har prosjekt, for eksempel kantsoneprosjektet der det ble kartlagt viktige kantarealer i et geografisk område og bønder fikk hjelp og veiledning. Bønder har også tilgang til råd og informasjon om miljøtiltak i landbruket gjennom medlemskap i NLR.
Biodiversitetsrådgiving skiller seg fra denne rådgivingen ved å være mer helhetlig siden den tar utgangspunkt i hele gården, driftsformen, kulturhistorie/tidligere drift, bondens interesse og praktiske muligheter i dag. Den omfatter befaring og kartlegging på gården, direkte formidling av relevant fagkunnskap og mulighet for oppfølging over tid. Den har som mål å vise bonden gårdens potensiale for mer biologisk mangfold og motivere han/henne til å utvikle det med tiltak på kort og lang sikt.
I prøveprosjektet «Biodiversitetssjekk på gården» har NLR utviklet og testet en rådgivingsmetode for biodiversitetsrådgiving i landbruket i regionen Oslo Viken og Innlandet. Det var god interesse blant bøndene for å delta i prosjektet. Trettifire meldte sin interesse, sytten gårder ble besøkt og åtte har fått utarbeidet tiltaksplaner. Det er nå behov for å utvikle en norsk tiltakskatalog som rådgivingsverktøy og for at flere rådgivere samler og deler erfaringer med biodiversitetsrådgiving. NLR er bindeledd mellom landbruk og forskning. Med denne rollen har vi bondens tillitt og et godt utgangpunkt for å veilede og motivere bøndene til å gjøre tiltak for bevaring og utvikling av det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet.
