Rapport ved Hanna Pauline Næss Holm, NLR Viken
Mål: Bestemme hvilket tidspunkt som er best egnet for uttak av satellittbilder med tanke på variabel gjødsling med nitrogen i potetåker.
Det ble sommeren 2021 gjennomført fire feltforsøk for å lære mer om og undersøke hvordan satellittbilder, biomasskeart og vekstindeks (VI) fra gratistjenesten CropSAT kan brukes til presisjonsgjødsling i potet. Storskalaforsøk ble anlagt 4 steder: Stjørdal (NLR Trøndelag), Eidsvoll (NLR Øst), Stange (NLR Innlandet) og Larvik (NLR Viken).
Åtte punkter ble gps-merket i potetåker. Punktene ble plassert etter variasjon i jordsmonn og biomasse/Vegetasjonsindeks (VI) fra CropSAT fra tidligere år. I sesongen er det tatt ut bladstilker for nitratmålinger i stilksaft, registrert utviklingstrinn (BBCH) og gjort visuell bedømmelse av frodighet. I noen felt ble det i tillegg målt plantehøyde, N-opptak med N-sensor og registrert avling.
Biomassekart fra tidligere år
Til variabel gjødsel ved setting og/eller spiring er det ikke mulig å bruke årets satellittbilder. Bildene inneholder mest jord, og lite biomasse. Ofte er det de samme områdene i en åker som gir gode og dårlige vekstforhold år etter år. Å bruke satellittbilder fra tidligere år vil gi mer forutsigbarhet når biomassekartet/tildelings-kartet er klart før sesongen, og overskyet vær er ikke et problem for tilgangen på bilder. Dette kan også gjøre det enklere å planlegge gjødselmengden.
Biomassekart fra inneværende potetår
Er det mulig å bruke «ferske» satellittbilder fra potetåret til å planlegge variabel tildeling av gjødsel til delgjødsling før hypping, eller andre gjødslinger senere i sesongen? I potet er det vanlig å delgjødsle ved hypping. Hypping gjennomføres før radlukking, gjerne inntil potetriset når 25 cm. høyde. Dette er ofte i slutten av juni/begynnelsen av juli. På dette tidspunktet er VI på biomassekartene lav i alle felt, trolig for lav til å gi et riktig bilde av nitrogenvariasjonen.
I dette prosjektet begynte målingene når riset var over 30 cm. I alle felt er dette tidspunktet for tidlig. Satellittbilder er mest representative etter radlukking.
Innlandet og Øst.
I feltet på Innlandet og i Øst er biomassekartene relativt like fra juli til august. Bilde tatt ut i juli stemmer godt overens med bilde tatt ut i august. Disse biomassekartene bør derfor kunne brukes til å variere gjødselmengden i sesong.
Dette viser at et bilde i sesong må tolkes og vurderes utfra oppspiring og utvikling. Men det er flere faktorer som spiller inn. Satellittbilder og biomasskart fra sesong kan brukes, men må vurderes opp mot observasjoner i åker, tidligere erfaringer om vekstforhold på skiftet og andre faktorer som kan påvirke bildene. Deretter må det vurderes hva bildene forteller om situasjonen, før en velger gjødselstrategi.
Gjennomføring
Feltet i Øst lå på Minne gård. Det som var den begrensende faktoren hos Minne er vann, da det bare er sand i jorda. Punktene 7 og 8 er kategorisert som høy. Disse ligger i nærheten av et fjøs, så der er det kanskje mer mold på grunn av tidligere bruk av husdyrgjødsel enn resterende punkter.
Det lave punkt 1 ligger lavt i vekstindeks hele sesongen, og begge de lave punktene 1 og 2 ligger lavt på nitratmålinger. De høye punktene ligger høyt i nitratverdier og vekstindeks mot slutten. Vanntilgang har trolig vært den begrensende faktoren i feltet.
Oppsummering
Prosjektet har undersøkt hvilket tidspunkt som er best egnet for uttak av satellittbilder med tanke på variabel gjødsling med nitrogen i potetåker. Hvilket tidspunkt som er best egnet vil variere veldig. Men det finnes flere tidspunkt som gir et representativt bilde av veksten:
Satellittbilder fra potetåkeren i tidspunkt fra tidligst radlukking og frem til blomstring gir et representativt bilde av åkeren. Satellittbilder fra tidligere år kan også brukes til gjødsling i potet. År det dyrkes korn ser ut til å gi et representativt bilde når kornet er i starten av strekningsfasen. Grønnsaker, og kulturer eller åkere med mye åpen jord er dårlig egnet. Senere i sesongen gir satellittbilder tatt ut i august et representativt bilde, når deler av åkeren har begynt å gulne. Satellittbilder fra tidligere potetår kan brukes til å planlegge gjødsling.
Det er alltid viktig å gjøre visuell bedømmelse av vekstforholdene i tillegg til analyser og satellittbilder, særlig dersom det brukes satellittbilder fra tidligere år. Presisjonsgjødsling er et av flere tiltak for bedre utnyttelse av gjødsel. Det er viktig å kombinere flere tiltak for å oppnå god økonomi og redusert klima- og miljøavtrykk. Videre bør det også undersøkes hvordan gjødslingen skal varieres etter biomasse.
