I helårsproduksjon med vekstlys er det viktig å bruke store nok doser med nyttedyr for å lykkes med biologisk bekjempelse.
Strategien for integrert plantevern i tomat må tilpasses dyrkingsmetoden, for eksempel tomatsorter og lysproduksjon.
Sjekk av limfeller og planter
Regelmessig sjekk av gule limfeller er et godt hjelpemiddel til å oppdage angrep av mellus og bladlus. og sjekk av ferromonfeller hjelper deg å oppdage angrep av Sør-amerikansk tomatmøll (Tuta absoluta). For å finne spinnmidd, må du se etter skade på plantene. Se spesielt på steder i veksthuset der det tidligere har vært angrep.
Strategi for bekjempelse
Tabell 1-3 viser forslag til bruk av nyttedyr mot spinnmidd, mellus og bladlus i tomat. I noen tilfeller er det godkjent flere nytteorganismer enn de som er med i disse tabellene. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer. Det er "flere veier til Rom" og strategien som velges må tilpasses smittepress av skadedyr, plantekultur og arbeidsrutiner.
Spinnmidd
Spinnmidd spres med plantemateriale og med personer som håndterer plantene. Ved store angrep kan det løsne spinntråder som spres med vind inn gjennom luftelukene eller internt i veksthuset. Skade av spinnmidd sees som gule flekker på bladene. Ved store angrep blir bladene gule/hvite og det dannes spinntråder.
Bekjempelse
Spinnmidd bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og rovmidd (Phytoseiulus persimilis) som settes ut ved angrep.
Se tabell 1 for informasjon om bruk av nyttedyr mot spinnmidd.
Veksthusmellus
Veksthusmellus spres hovedsakelig med plantemateriale. I tillegg kan voksne mellus fly inn fra vegetasjonen. Mellus kan også gjøre skade ved å overføre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Bekjempelse
Heng opp gule limfeller til registrering og fangst av voksne mellus.
Mellus bekjempes med forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) og snylteveps (Encarsia formosa). Ved angrep økes dosen med snylteveps.
Se tabell 2 for informasjon om bruk av nyttedyr mot mellus.
Bladlus
Bladlus spres med plantemateriale og med vinga bladlus som kommer inn via luftelukene. Ved store angrep, dannes vingede bladlus som kan føre til raskt spredning i hele veksthuset. Bladlus kan spre virus. Små angrep gir ikke synlig skade. Ved store angrep dannes et klissent belegg.
Bekjempelse
Bladlus er vanligvis ikke noe problem i tomat, men grønnflekket veksthusbladlus og ferskenbladlus kan gjøre skade. Snyltevepsen Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus. Ved angrep kan snylteveps kombineres med gallmygg (Aphidoletes aphidimyza).
Se tabell 3 for informasjon om bruk av nyttedyr mot bladlus.
Sommerfugllarver
Larver av f.eks. nattfly kan gjøre skade i tomat ved å gnage på frukter og blader. Sommerfugllarver er vanligvis ikke noe problem i tomat fordi, rovtege (Macrolophus pygmaeus) som brukes mot spinnmidd og mellus, også spiser egg og unge sommerfugllarver.
Sør-amerikansk tomatmøll
Spredning og skade
Sør-amerikansk tomatmøll (tuta absoluta) ble første gang funnet i Norge i 2017. Den viktigste smittekilden er importerte tomater/emballasje fra land der Tuta er påvist. Larvene kan gå inn i fruktene og gnage miner i bladene. Ved store angrep kan det bli opptil 90% avlingsreduksjon.
Larvene ligger inne i blader og tomatfrukter. Voksne er aktive om natten.
Forebyggende tiltak
Store angrep er vanskelig å bekjempe både med nyttedyr og med kjemiske plantevernmidler. Følgende forebyggende tiltak er viktig for å unngå skade og avlingsstap:
- Unngå innførsel av tomatfrukter, småplanter og emballasje fra land der tomatmøll er påvist.
- Sett ut rovtege (Macrolophus pygmaeus) forebyggende og etabler en god bestand ved hjelp av fòring. Rovtege er et av de viktigste tiltakene mot tomatmøll, siden tomatmøll er resistent mot de fleste kjemiske plantevernmidler.
- Heng opp ferromonfeller (limfeller med kapsel) som sjekkes regelmessig. Disse fellene fanger bare hanner. Fellene henges mellom 3. og 4. tomatklase og feromonkapselen skiftes etter ca. 4 uker.
- Sjekk plantene regelmessig og se etter symptomer på skade av larver på bladene.
Dersom du oppdager Tuta absoluta, så ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon.
Andre tiltak
For å redusere smittepress av skadedyr må du fjerne:
- Ugras regelmessig og helst hver uke.
- Blader med store angrep av spinnmidd eller mellus.
Kjemisk plantevern
Biologisk plantevern virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr.
Nyttedyr er ikke effektive nok ved store angrep.
I artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland. finner du oppdatert informasjon om hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr og sopp i tomat i veksthus.
Sjekk bestandig toleranseliste på app/hjemmesiden til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences og Agrobio med opplysninger om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.
Sjekk registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.
Tabell 1. Nyttedyr mot spinnmidd i tomat
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dos for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.
Nyttedyr | Forebyggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad |
Forebyggende utsett av rovtege (Macrolophus pygmaeus) – se data for mellus. | ||||||
Rovmidd (Phytoseiulus persimilis) | - | Minst 20-50 stk/m² en gang i uken inntil angrepet er under kontroll.* | Flaskene ristes og vendes forsiktig, slik at rovmidd fordeles i hele flasken. Rovmidd blåses ut i toppen av plantene der det er angrep. | Suger ut egg, nymfer og voksne. Tar ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd. Spiser hverandre (kannibalisme), hvis det er lite spinnmidd. | Optimalt: 20-28 °C, Luftfuktighet:75-85 % Egg av rovmidd tørker inn ved 60 %. | Merk planter med angrep av spinnmidd, slik at du kan sette ut mange nok rovmidd på disse plantene. |
Ved store angrep av spinnmidd er rovmidd ikke effektive nok og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset.
* Angrepet er under kontroll når du lett finner rovmidd i toppen av planta og det er lite/ingen spinnmidd eller skade på nye blad.
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut på plantene samme dag som de leveres. Rovmidd og rovtege kan lagres maksimalt i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C. Flaskene med rovmidd må lagres liggende.
Tabell 2. Nyttedyr mot mellus i tomat
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.
Nyttedyr | Forebyggende | Angrep | Utsett | Virkning | Klima | Merknad | |
Rovtege (Macrolophus Pygmaeus) | Ca.0,5-1 stk/m² to uker etter planting. Gjentas eventuelt etter to uker. Øk dosen ved fare for angrep av Tuta. | Ved store angrep settes det ut 5-10 stk/m² i angrepne områder. Ett utsett er nok. | Legges i hauger på bladene, ca. 50-75 teger per sted. Merk rekkene der rovtegen er satt ut, slik at fôret kan blåses ut på samme sted. | Utsugde skadedyr. Tar alle stadier av mellus, spinnmidd og egg og unge larver av Tuta absoluta. | Temperaturer: 15-30 °C. Utvikles sent ved lav temperatur | Kan gi skade på cherrytomat. Vanskelig å finne rovtege på plantene de første 3-4 ukene. | |
Fòr til tegen (Ephestia kuehniella) | 10 gram til 2000 m² eller til 100 løpemeter. Blåses ut ca. fem ganger med en til to ukers mellomrom. | - | Strø/blås ut fòret i toppen av plantene, slik at de fordels på flere blader. | Når tegen spiser fòr eller mellus, vil den legge ca. 90 % mer egg enn når den overlever på plantesaft. | - | Bruk en maskin til å blåse ut fòret for å få god fordeling. VIKTIG - vær forsiktig med fòring i cherrytomat. | |
Snylteveps (Encarsia formosa) | Ca. 1,5-3 stk/m² hver uke når det forventes angrep Lyskultur: ca. 10 stk/m2 hver uke når det forventes angrep | Ca. 3-10 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.* Fortsett med vedlikeholdsdose. Lyskultur: krever større doser. | Kort med parasitterte nymfer henges ca. 0,75 m under toppen av planten. Unngå direkte sol. | Vertsspising: dreper unge mellus-nymfer. Parasittering: Ca. to uker etter usett endrer nymfen av veksthusmellus farge fra hvit til svart og en uke senere klekkes en ny snylteveps. | Optimum: 20 – 27 °C. Minimum: 17 °C. Lite lys og kort dag reduserer effekten. | Følsom for plantevernmiddel. Best virkning ved små angrep. |
*Angrepet er under kontroll når minst 90 % av mellusnymfene er parasitterte = svarte.
Lagring: Nyttedyrene er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Snylteveps og rovtege lagres maks. i 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C.
Tabell 3. Nyttedyr mot bladlus i tomat
For å få god virkning, må det settes ut mange nok nyttedyr. Det er oppgitt veiledende dose for tomat uten vekstlys. Antall nyttedyr må justeres etter smittepress av bladlus og klima. I lystomat er det høyere temperatur og da kreves det større doser med nyttedyr enn i tomat uten vekstlys.
Nyttedyr | Angrep | Utsett | Virkning på bladlus | Klima | Merknad |
Snylteveps (Aphidius colemani og Aphidius ervi) | Ca.2-3 stk/m² hver uke inntil angrepet er under kontroll.* | Mumiene fordeles i mange små hauger på tørre skyggefulle steder på blader eller vekstmediet. | Legger egg i bladlusa (parasittering). Bladlusa dør og svulmer opp til en mumie. Ved 20 °C kan du se mumier ca. to uker etter parasittering. | Best virkning ved temp. > 18 °C. Utviklingen stopper >30 °C. Luftfuktighet: 50-80 % | A colemanivirker mot ferskenbladlus og agurkbladlus. A. ervivirker mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus. |
*Angrepet er under kontroll når over 90 % av bladlusene er parasitterte (mumier) og/eller spist av gallmygg.
Ved store angrep er snylteveps ikke effektive nok, og du må sprøyte med et plantevernmiddel for å redusere smittepresset før det settes ut snylteveps.
Lagring: Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som levering. Snylteveps kan lagres i maks. 1-2 dager i mørke ved 8-10 °C.
Gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) virker også mot bladlus. Den er likevel mindre aktuelle mot bladlus i tomat fordi de ikke er effektiv nok i forhold til kostnad.
Kilder:
Artikkelen er laget på grunnlag av egne og kollegaer sine erfaringer, data fra Koppert, Biobest og BiolineAgroSciences og boken ”Boken ”Knowing and recognizing". The Biology of glasshouse pests, diseases and their natural solutions” av Sjoerd van der Ent, Markus Knapp, Johanette Klapwijk, Ed Moerman, Jeroen van Schelt, Sandra de Weert, Aleid Dik of Fritz Schulthess. Koppert Biolgical Systems. 2017.
Alle foto: NLR Viken
Hent artikkelen som PDF: IPV mot skadedyr i tomat 2021 08 24
