Fiskeslam er et biprodukt fra fiskeoppdrettsnæringen som består av ekskrementer og fôrspill. På lik linje med husdyrgjødsel inneholder slammet mange essensielle næringsstoffer for plantene. Fiskeslammet omfattes ikke av «Animalsk Biproduktforordningen» og er ikke tillat som gjødselvare i ubehandla form. Etter nye gjødselvareforskriften står fiskeslam på positiv lista for råvarer som kan inngå i gjødselprodukter. Dette forutsetter hygienisering av slammet og godkjenning fra mattilsynet. Nå skal det nevnes at fiskeslammet tilfører jorda organisk materiale, er næringsrikt, og kan derfor være ei interessant råvare å nytte i produksjon av gjødselvarer, enten alene eller i kombinasjon med andre råvarer.
Innsamling og behandling
Fiskeslam blir i all hovedsak samlet opp fra landbaserte oppdrettsanlegg, mens havbasert oppdrett er i startfasen med oppsamlingen av slammet under merdene. Avvanning og behandling av fiskeslam foregår i flere steg: Først blir vannet renset med trommelfilter, fulgt av avvanning med båndfilter eller sedimentering. I mange tilfeller brukes det kjemiske polymerer som hjelpemiddel for å samle og binde fiskeslammet i større partikler, før videre avvanning med sentrifuge eller skrupresse til 25 - 30 % tørrstoff. Termisk tørking til 90 (+) % tørrstoff er for mange anlegg et tiltak for å senke transportkostnadene til slammet, hvis den skal fraktes over lange avstander eller lagres stabilt for videre bruk.
Næringsinnhold og agronomisk verdi
Fiskeslam er rik av nitrogen og fosfor og inneholder mindre mengder av kalium. N/P forholdet er relativ lite, som betyr at slammet ikke er en like attraktiv gjødselvare som husdyrgjødsel eller handelsgjødsel. En stor del av plantetilgjengelig nitrogen vil forsvinne under avvannings-/tørkeprosessen, fosforet er bundet som tungløselige kalsiumfosfater og det meste av kalium følger væskefraksjonen under avvanningen. Tungmetallinnholdet kan sammenlignes med innholdet i husdyrgjødsel fra kraftfôrbaserte husdyrproduksjonsformer. Etter den nye gjødselbruksforskriften med restriksjoner på fosfortilførsel på spredeareal, bør ekstra fosfortilførsel med ukjent gjødseleffekt fra fiskeslam være godt gjennomtenkt. Alternativt kan fiskeslam behandles i biogassanlegg som co – substrat, med både biogass og biorest som sluttprodukter.
Fiskeslammet kan brukes som gjødsel i konvensjonelt jordbruk, men er ikke godkjent i økologisk jordbruk. Det må nevnes at fiskeslam fra saltvannsoppdrett fra havbruks- og landbaserte anlegg ikke kan brukes som gjødselvarer pr nå.
Prosjektet «FertiFish»
NLR er delaktig i prosjektet «FertiFish» som skal undersøke bl.a. plantetilgjengeligheten av nitrogen og fosfor i slammet under kontrollerte forhold. Prosjektet ledes av NIBIO og er støttet gjennom «Arktis 2030» ved Troms Fylkeskommune.
