Forsøksserien er finansiert av Jordbruksavtalen ved prosjektet "NLR Småkulturer".
Feltvert: Ole W. Løken, Rygge
Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse
Resultater og diskusjon
Registreringer
Ugras ble gradert og talt etter plastavtak 25. mai. Kulturen ble også gradert. Ugras ble talt i 4 rammer med størrelse 50 cm x 50 cm per rute. Skade ble vurdert etter skalaen «Flakkebjerg rating» samme dag som ugrasregistreringa.
Ugrasflora
Knapt 2 måneder etter sprøytinga var dekningsgrad for «sum alle ugras» i snitt 69 % i usprøyta ledd. I det usprøtya leddet var det en god del tunrapp (26 planter pr kvm/60 % dekningsgrad) og sum tofrøblada frøugras var 142 planter pr kvm hvor meldestokk dominerte (105 planter pr kvm/3% dekningsgrad). Det var også mye åkergråurt (15 planter pr kvm) og svartsøtvier (13 planter pr kvm/3% dekningsgrad).
Ugraseffekt
Vurdert som dekningsgrad av «sum alle ugras» var det kun ledd 7 (26 %) som hadde sign. mindre ugras enn det usprøyta leddet (69 %). Det var nest lavest dekningsgrad av ugras i ledd 4 (40 %).
Mot antall tunrapp var det best effekt i ledd 2 (90 % effekt), ledd 3 (83 % effekt) og ledd 7 (85 % effekt).
For sum tofrøblada ugras var det dårlig effekt i ledd 2 (46 % effekt), ledd 3 (50 % effekt) og 5 (36 % effekt). Best, men relativt dårlig effekt i ledd 7 (65 % effekt) og ledd 4, dvs. Boxer+Centium+Gallery, (64 % effekt), etterfulgt av ledd 6 (59 % effekt).
Årsaken til lav effekt mot tofrøblada arter skyldes ingen effekt mot antall svartsøtvier i leddene 2, 3, 5 og 7. Effekten på antall svartsøtvier i ledd 4 og ledd 6 (Boxer+Centium+9 DFF), var hhv. 53 og 68 %. Men vurdert som dekningsgrad av svartsøtvier, kom ledd 3 spesielt dårlig ut (dekningsgrad 17 %).
Skade på kulturen
Det var litt skade i alle sprøyta ledd. Det var mest, men relativt beskjeden, skade i ledd 4 (20 %), etterfulgt av ledd 5 og 6 (begge 13 %). Minst skade i ledd 2 (7 %). Det var lik dekningsgrad av kulturen i alle ledd inkl. det ubehandla.
Avling
Standardleddet (ledd 2) ga høyeste salgbar avling (5329 kg/daa). Dette var eneste ledd som hadde sign. høyere avling enn ledd 1 (3777 kg/daa). Resterende avlinger lå fra 4111 kg/daa (ledd 4) til 4806 kg/daa (ledd 6).
Konklusjon
Ledd 7 (70 Fenix+ 9 DFF +7 Centium) virker lovende pga ingen skade, god ugraseffekt og høy avling. Ledd 7 var dog ikke bedre statistisk sett enn standardleddet (70 Fenix+4,5 Sencor SC+7 Centium) i dette forsøket. At ledd 7 var en bra blanding var i overenstemmelse med resultatene for tilsvarende forsøksserie i Rogaland (se avsnitt 4.2). Mot antall svartsøtvier var dog ledd 6, dvs. blandingen 50 Boxer+ 7 Centium+9 DFF, best (68 %). Men denne blandingen ga kun 54 % effekt på antall meldestokk.
