Økonomi i avlingsregistrering

Dette er hvert fall slik rådgiveren ønsker at det skal være. Samtidig virker terskelen for å gjøre jobben fortsatt å være høy hos bonden, og det enkle svaret rådgiveren ofte får er «Det blir som det blir!» Vi gir ikke opp, og prøver nok en gang å argumentere for at avlingsregistreringer er god butikk for deg som bonde.

I landbruket står du ovenfor mange store og små valg i løpet av et år. Avlingsregistreringer gir et grunnlag som gjør at du lettere kan ta et fornuftig valg. I forbindelse med gjødslingsplan bør det foreligge avlingsregistreringer for å kunne gjødsle best og mest etter plantas behov. Flat gjødsling utnytter ikke potensiale på skiftene dine, og det vil også medføre svinn der avlingene er lavere enn antatt.

Eksempel med flat VS differensiert gjødsling

700 kg TS/daa med et behov på 20,5 kg nitrogen samlet gjennom sesongen med en 60/40 fordeling på 2 slåtter. Fullgjødsel 22-2-12 er satt opp i eksempelet med en kilopris på 8,18 kr/kg (oppdatert 8. juni 2026).

Differanse flat og differensiert gjødsling = 81,80 kr/daa

I dette eksempelet er det kun fokusert på penger spart på gjødsel, det tar ikke høyde for at flere fôrenheter produsert gir mer å fordele dyrking- og høstekostnaddene på. Ifølge eksempelet kan man likevel spare nesten 82 kr/daa ved å redusere avlingsnivået basert på tidligere avlingsregistreringer. På et skifte på 25 daa utgjør dette et par tusenlapper bare i redusert gjødsel.

Hvis tilfelle er andre vegen; du gjødsler mindre enn engas potensiale vil proteinverdien avsløre dette på en fôranalyse. Figuren under viser sammenheng mellom energiverdi (FEm) og protein (gram råprotein). Høster du et grovfôr med energiverdi 0,90 FEm/kg TS er det forventa at proteinverdien bør ligge i intervallet 155-180 gram. Er verdien lavere, eks. 140 gram befinner du deg innafor det gule området, og signaliserer at gjødslinga kunne vært skrudd opp for bygge mer protein i graset. Bruk grovfôret til å tilføre mest mulig protein til drøvtyggeren (utfra dyras behov) - dette bidrar til en mest mulig bærekraftig og lønnsom fôring.

Fôringsrådgiveren vil være opptatt av at du skal ha en god oversikt over hva som befinner seg i rundballehaugen når innefôringssesongen starter opp igjen. Her er det to hovedpoeng å få fram:

1. Avlingsregistreringer gir deg oversikt om du har nok fôr eller om du må ut på markedet for innkjøp av ekstra grovfôr. I tillegg kan du også si noe om ønsket kvalitet på det innkjøpte grovfôret for å matche ulike grovfôrkvaliteter best mulig utfra dyras behov.
2. Valg av type og mengde kraftfôr blir lettere når fôranalyser foreligger, og du kan planlegge og ligge i forkant.

Eksempel med ulikt tørrstoffinnhold i to forskjellige slåtter fra samme skifte

84 daa med hundegras/strandsvingel-eng ble slått 3 ganger forrige sesong. Bonden har tatt ut fôranalyser at de ulike slåttene, og så spesielt stor forskjell i tørrstoffinnhold mellom 2. og 3. slåtten. Værforholdene under høstinga tilsa at det ville være en forskjell, men bonden var overraska over at den var såpass stor. Tabellen under viser en oppsummering, og understreker viktigheten av å ikke bare telle rundballer!

Tabell 1: Viser ulikt tørrstoffinnhold mellom to slåtter på samme jordet, og understreker viktigheten av å ikke bare telle rundballer!

Håper disse eksemplene viser at avlingsregistreringer har noe for seg, og at du er motivert til å gå i gang med avlingsregistreringer i 2026!