Hvor henter du rådene i din kornproduksjon, og hvem lytter du mest til?
Som NLR-rådgiver har målet gjennom tidene vært bondenytte, og for kornprodusenter er det lett å regne det i bunnlinja, eller dekningsbidrag. Når en leser Facebook-råd eller dokumenterbare anbefalinger ellers, ser det ofte ut som alle er kjøpt og betalt av leverandører: Kornåkeren skal gjødsles hardt, og deretter sprøytes langt sterkere enn noen dokumenterbare resultater kan vise til.
Mange bønder har investert i presisjonsutstyr for både å kunne variere såmengder og gjødsling. Her har målet både vært å både fordele og bruke innsatsfaktorene riktigst mulig. Likevel har mange et mål om å passere sin all time high-avling hvert år. Erfaringene fra mange år som kornrådgiver har vært at de siste 100-150 kg i de gode kornårene kommer helt uavhengig av gjødsling.
Når det kommer til sprøyting er ikke modellene ferdig utviklet. Valget faller da på å sikre maks effekt heller enn riktigst mulig bruk. For ugras har VIPS-ugras midlertidig mistet sin beste mulighet til å velge optimale blandinger og doser utfra ugrasfloraen, vekstforholdene og ugrasets størrelse, som mange rådgivere benyttet seg av som hjelpemiddel i rådgivingen.
Soppsprøytingssjekk
Sopp i korn er så mangt. Fra små angrep langt nedi bestandet, til angrep som brer seg raskt og oppover mot flaggblad og seinere til akset. Å kjenne til sortens resistensegenskaper og stråstyrke er viktig for å vurdere lønnsom sprøyting.
I forsøksmeldinger (under Kunnskap på nlr.no) finner du lokale resultater fra forsøk i NLR, og i Jord- og plantekulturboka finner du de årlige sammendragstallene fra forsøkene i NIBIO og NLR. Mange av disse viser at rådene NLR ga gjennom vekstsesongen svært ofte lander med de beste økonomiske resultatene. Flere gangers sprøyting gir ofte ingen avlingsutslag, eller svært usikre meravlinger.
Erfaringene (fortsatt fra mange års rådgivererfaring) tilsier også at soppsprøyting nå ofte gir mindre avlingsøkning enn da sortene manglet, eller hadde dårlig resistens. Det er viktig at den erkjennelsen blir tatt med når mange snakker om lønnsomheten i soppsprøyting.
Bygg
Lønnsom dyrking starter med å vurdere sortsvalget og hvilke fordeler og ulemper sorten har. Eksempelvis har sortene stor variasjon i stråstyrke. Går du fra Thermus til Annika, Bente eller Ismena er det langt mindre risiko for at sorten legger seg ved gjødsling med utgangspunkt i gjødslingsplanen. Alle sortene er resistente mot mjøldogg og sterke mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Summen tilsier svært begrenset sprøytebehov før skyting. De aller fleste kan da også spare mikronæringsstoff og kutte ut biostimulanter.
Hvis gjødslingsforsøkene ligger til grunn, kan mange også spare flere kg N. Dersom du sparer eksempelvis 2 kg N + besparelsene nevnt over, kan du beregne 100-120 kr/ daa. Med dagens byggpris tilsvarer det 25 kg bygg. Altså må du ha minst 25 kg for å dekke ekstrakostnadene. Legg inn arbeidstiden, diesel eller leiekostnadene, så har du samlet behov for avlingsøkning.
Hvete
Hvetedyrkingen har samme vurderinger som i bygg – sett deg godt inn i sortens egenskaper før du velger både gjødslingsnivå og sprøytestrategi. Eksempelvis er ALLE sorter mer stråsterke enn Mirakel. Vekstreguleringen i vårhvete var nær fraværende før denne sorten ble dominerende. Dagens sorter har derfor lite behov. I høsthvete er det store variasjoner i stråstyrke, så sort betyr mye i valg av strategi.
Også når det gjelder resistens mot ulike soppsjukdommer anbefales det å vurdere sprøyting avhengig av sortens dyrkingsegenskaper. Der ser du også hvilke sjukdommer du skal være på vakt for. Følg med i åkeren eller varsler om førstefunn av mjøldogg og gulrust i nærområdet.
VIPS
Skal du følge med på digitale flater for hva som er aktuelt: Sjekk heller VIPS enn Facebook! For sjukdommer velger du en modell å følge for hver soppsjukdom.
Oppsummering
Selv om samlet sprøyting med soppvekstregulering-, mikronæring- og biostimulantmidler kan virke positiv, kan en komme minst like godt fra sprøytesesongen med færre overkjøringer. Presisjonsdyrking har som mål å bruke riktige mengder på hele jordet, fra såmengde til sprøytemiddel.
Følg med på de rådene du får fra lokal kornrådgiver i NLR, som er uavhengig av omsetningstall på ulike innsatsfaktorer, og som har bondens økonomi/ bondenytte som målestokk for gode råd og anbefalinger.
