Bladfaks - svært avlings- og tørkesterk grasart!

Bladfaks finnes forvilla over det meste av landet, også i fjellbygdene. Den ble til dels innført sørfra for å binde jernbaneskråninger (og der er det tørt) og har spredt seg derfra. Røttene kan gå veldig dypt, helt ned til 2 meter. Særlig i USA, Canada og Alaska er bladfaks et viktig enggras i tørre grasområder uten mulighet for vanning. Det burde også brukes i større utstrekning her hos oss, og da særlig på den skarpe sandjorda som lett er gjenstand for uttørking. Der trives den godt og konkurrerer der veldig godt med andre grasarter. Bladfaks sprer seg både med frø, men ikke minst lange krypende jordstengler og kan slik tette åpninger i enga. Det medfører også at enga kan bli langvarig og samtidig tørkesterk. Dette er noe vi ser ut til å trenge mer av!

Stikkord om bladfaks:

• Jorda bør ha god pH – helst i overkant av 6, sørg for kalk før såing
• Lett og litt bustete frø gjør at den er vanskelig å så – danner bruer i såkasse, omrøring under såing nødvendig, store frø medfører stor såmengde (4-5 kg pr dekar)
• Etablerer seg seint, lurt å så sammen med f.eks. timotei og rødkløver. Når timotei og rødkløver går ut overtar bladfaksen.
• Sorten Leif er på markedet, samt i blanding med timotei og rødkløver hos begge såvareleverandører (nr 21 hos Norgesfôr og Spire Surfôr Bladfaks hos FK).
• Bladrikt strågras som passer best i 2.slåttssystem, men også 3 slåtter
• Passer godt til høy og surfôr, litt grovt

Hvordan gjør den seg i forsøk?

Flere forsøk viser at ved mangel på vann gir bladfaks betydelig høyere avlingsnivå enn timoteien som er vår mest brukte grasart. Vi drar fram noen resultater her.

Konklusjon: Bladfaks viser i Løkenforsøket raskest vekst på våren og øker forspranget på de andre artene utover forsommeren. Årsakene til dette er at bladfaks ikke får like kraftig stagnasjon i veksten ved tørre forhold.

Andre forsøk

NLR Innlandet hadde to felt på jord uten vatning i 2021, ett i Skjåk og ett i Nord-Aurdal i Valdres der flere arter ble sammenligna ved 2 og 3 høstinger. Også da var det tørt, se avlingstall i de neste to tabellene. De viser det samme.

NLR Østafjells har også hatt forsøk

NLR Østafjells hadde sortsforsøk i bladfaks (der også Bodin timotei var med til sammenligning) fra 1988-1990. Det lå i sydvendt helling på sandig morene i Lyngdal i Numedal. Alle åra var nedbørfattige.

Sammendrag avlingsresultat (kg tørrstoff pr dekar) over tre år- NLR Østafjells, Lyngdal

NLR Østafjells hadde et anna sortsforsøk i bladfaks der også Grindstad og Bodin timotei var med. Anlagt på tørkesvak jord i Flesberg i 1993- høsteår 1994-1996. Vi tar med resultat bare fra 1995 fordi det da var ekstremt tørt på 2.slåtten. Første slåtten ble tatt til to ulike tider.

Ekstrem tørke på 2.slåtten gav små avlinger for begge arter, timoteien gav da i snitt for de to høstetidene ca 39% avling i forhold til bladfaks. Sein 1.slått har gått ekstra ut over i 2.slåtten på timoteien som da bare hadde 23 % av avlinga sammenligna med bladfaks.

Statsforvalteren i Oslo og Viken støtter oss med fjellandbruksmidler til informasjonsarbeid og kunnskapsheving om ulike arter. Dette kommer i form av artikler og et lite demofelt med ulike arter ved Felleskjøpet på Gol.