Pollinerende insekter er viktig i åkerbønner

Åkerbønner er delvis selvpollinerende

Åkerbønner er delvis selvpollinerende og delvis insektpollinert, men ikke vindpollinert. Pollenet hos åkerbønner er tungt og klebrig og løsner derfor ikke lett fra pollenbærerne. Blomstens kronrør er langt og kun langtunga insekter, i praksis langtuna humler, er i stand til å hente nektar ved å gå inn i blomsteråpningen. I tillegg til nektar som skilles ut i bunn av kronrøret har åkerbønner en ekstra nektarkilde. På småbladet ved bladhjørnene på stengelen er det et punkt som skiller ut nektar, det vises ofte som et mørkt punkt. Dette er årsaken til at vi ofte kan se mange insekter på nektarsøk før åkerbønnene åpner blomstene slik som vi ser på bildet.

Populær trekkplante

Humler og honningbier er de som vi oftest ser i åkerbønner, men de besøkes også av solitære bier og andre insekter.

Jordhumlene er korttunga, har kraftige kjever som er i stand til å bite hull i kronrøret. På denne måten røver jordhumlene nektar fra blomsten uten å pollinere. Disse hullene benytter også honningbier og andre insekter for å hente nektar fra åkerbønner. For produksjon av larver har alle pollinerende insekter også behov for pollen og vil derfor noen ganger besøke framkant av blomsten hvor pollenet finnes. For åkerbønnene er det derfor nyttig å være en populær trekkplante selv om ikke alle besøk bidrar til pollinering

Lite aktuelt med insektmidler i åkerbønner

Med pollinerende insekter på nektarsøk før blomstring, slik bildet viser, gjør at bruk av insektmidler i åkerbønner kan føre til skade sjøl om en følger etikettekst og sprøyter før blomstringen er startet. I åkerbønner er det imidlertid sjeldent behov for bruk av insektmidler. Unntaket kan være svært tidlig ved stort angrep av ertesnutebille, men da er vi som regel for seint ute til at det gir noen effekt. Angrep av ertesnutebille viser seg ved gnag i bladkanten. Dette har liten betydning siden det er billelarvene på røttene som gjør skade. Den svarte betebladlusa, (Aphis fabae) har aldri vært sett som stor skadegjører i åkerbønner i Norge. Betebladlus kan føre til forkrøpla planter, men vi har kun sett veldig få enkeltplanter med angrep. Fabafrøbille (Bruchus rufimanus) er kanskje et økende problem i Norge. Mange har sett bønner med hull i og kanskje også den voksne billa, men vi har så langt ingen god metode for å bestemme behov for bekjempelse.

Positivt med insektpollinering – sørg for blomstrende kantarealer

Flere forsøk og undersøkelser viser at insektpollinering bidrar til økt avling i åkerbønner. En nyere svensk studie viser meravling på 68% med insektpollinering sammenlignet med kontroll uten pollinatorer. (Water stress and insect herbivory interactively reduce crop yield while the insect pollination benefit is conserved). Under norske forhold med relativt heterogene arealer, små skifter med mye kanter, vil det alltid være en del ville pollinatorer til stede. Skjøtsel av kantarealene fører til mer blomstrende vegetasjon som er viktig for de ville pollinatorene. Sosiale bier som humler og honningbier kan reise over lange avstander for å hente pollen og nektar, men de solitære biene har svært kort aksjonsradius, kanskje bare et par hundre meter. Solitære bier utgjør mange arter, både jordboene og arter som er i hull over bakken. Aktivitetsperioden til disse artene er betydelig kortere enn for humler og honningbier, men de er aktive til forskjellige tider i vekstsesongen og er derfor svært viktige bidragsytere til pollinering.

I tillegg til økt avling med insektpollinering bidrar insektpollinering til bedre pollinering tidlig slik at det oppnås et mer konsentrert belgansett tidlig i sesongen. Resultatet er tidligere og jevnere modning i motsetning til om belgansettet blir spredd over en lenger periode av blomstringen. Åkerbønner har mange blomster, men bare en liten del produserer belger. Med dårlig pollinering skjer belgansett over lang tid og med mindre belgansett og færre frø i hver belg.

For den som produserer åkerbønner til såvare er spireevne viktig i tillegg til avling. Insektpollinering gir mer krysspollinering som bidrar til bedre spireevne sammenlignet med selvpollinering aleine (https://stud.epsilon.slu.se/15603/1/johansson_y_200611.pdf).

Selv om mange forskningsrapporter dokumenterer større avlinger med insektpollinerig i åkerbønner, gjelder det ikke alltid. Mindre ansett av frø i hver belg på grunn av manglende insektpollinering kompenseres det noen ganger ved utvikling av tyngre frø.

Konklusjon

Tilrettelegging for insektpollinering i åkerbønner er fordelaktig også de gangene det ikke fører til større avling. Tidligere belgansett og dermed tidligere og jevnere modning, i tillegg til bedre spireevne kan kompensere for økt avling.

Vi har ikke grunnlag for å anbefale utsetting av bikuber for pollinering av åkerbønner. Den som er birøkter og også har åkerbønner bør likevel vurdere dette.

Tilrettelegging for de ville pollinatorene fremmer også nytteinsektene og er derfor viktige for alle kulturer, også de som ikke er avhengig av insektpollinering. Gulløye er blant nyttedyrene som har behov for blomstrende vegetasjon før at den kan legge egg, larvene dens lever av lus og andre skadedyr.

Skjøtsel av blomstrende kantsoner utenfor dyrka mark og pollinatorsoner på dyrka mark gir grunnlag for RMP-tilskudd.