Men de aller fleste er tjent med å ha noe lagerkapasitet for å kunne hjelpe seg selv i en travel innhøsting. Å bygge egen tørke og lager er ikke det du blir millionær av. Det kan være en kostnad på lik linje med at tresking også er en kostnad. Å ta vare på kornet og få høstet det på riktig tidspunkt er viktig for lønnsomheten, men ingenting trumfer økonomien bedre enn gode avlinger.
Inntektsposter som skal dekke investeringen
Trekket du får når du levere rått korn er den posten som skal dekke investeringen i et tørkeanlegg. Vi har både variable og faste kostnader. De variable kostnadene er strøm og energi til oppvarming av luft på varmluftstørker. Dette kan utgjøre 40 til 50 % av tørketrekket.
Men dette varierer mye ut fra om hvilke energikilde du har til oppvarming, type tørke og værforholdene når det skal tørkes. De andre kostnadene ved egen tørke er anleggskostnadene. Disse er betydelige og har økt mye senere år.
De faste kostnadene i form av renter og avskrivninger er der uansett om det tørkes mye eller lite.
Tørkeanlegg skal også vedlikeholdes, og du må legge inn en arbeidsinnsats. Mange sliter med å treffe godt på vannprosent på eget anlegg. Det er fort gjort å tørke for mye eller for lite. Tørker du for mye øker kostnadene og en kan tape vekt ved å tørke det for langt. Tørker du for lite og levere kornet på vinteren, er tørketrekket hos noen kornkjøpere betydelig høyere. Der kan fort mye av tørkegevinsten forsvinne med bom på vannprosenten.
Best lønnsomhet med tanke på investeringen, er det når en tørker rått korn i eget anlegg, men best kornøkonomi er det å treske så tørt korn som mulig. Bare det å tippe ett lass på egen tørke er kostnad, da det også skal lastes opp igjen. Dette kan utgjøre en 4-5 øre pr kilo.
Lagring av korn
Lagring av korn godtgjøres med prisdifferansen mellom høst- og vinterpris som siste par årene har ligget på ca. 30 øre/kg. Rentekostnaden på utsatt oppgjør i fem måneder med 6 % rente, er ca. 12 øre/kg. De fleste kornkjøperne tilbyr nå leielagring av korn med oppgjør på nyåret for 19 til 20 øre/kg. Dette kan være alternativet til å lagre selv. Med bruk av leielagring slipper en ansvaret for kornet på lager, lagersvinn og ved leveranse av korn på høsten over 15,0 % er en også sikker å «treffe» på vannprosent.
Effekten av å ha korn på leielagring er at en har en nyttårseffekt av å få oppgjøret året etter. Dette skyldes at korn på lager bokføres med 1,50 – 1,60 kr/kg, mens salgskornet på nyåret har en verdi på drøyt 4 kr/kg (bygg og havre) til drøyt 5,5 kr/kg (mathvete). Dette gjør at en kan utsette inntekten ett år med 3-4 kr/kg. Dette gir derfor en god mulighet for å tilpasse inntekten i kornproduksjonen for å oppnå så jevn inntekt som mulig for å kunne utnytte jordbruksfradrag og få så jevn marginalskatt som mulig.
For å utnytte dette fullt ut trengs det at en planlegger i forhold til avlingen en får og investeringer. Den nye jordbrukskontoen som har kommet, gir også mulighet for å jevne ut inntekten. Nå første året kan en sette av 10 % av jordbruksoverskuddet for senere å kunne ta inn igjen inntekten.
Nyttårseffekten er et kjent fenomen
De fleste tenker på effekten av utsatt moms som viktig. Da får bonden beholde momsen i ca. sju måneder mer enn om en leverer på høsten. Dette har en renteeffekt. I tillegg kommer effekten av utsatt skatt ett år, som også er en renteeffekt.
For de som betaler formueskatt, vil en kilo på lager ha en verdi på ca. 1,50 kr/kg, mens om den blir levert på høsten vil den ha verdien av kornprisen og derfor en inntektseffekt på ca. 3 kr avhengig av kornart.
Litt avhengig av gjeldssituasjonen, kan også korn på lager ha en effekt på skjermingsgrunnlaget, men dette kan også slå den andre vegen. Ser en på effekten av moms, utsatt skatt og formuesverdi, kan nyttårseffekten utgjøre opp mot 23 øre per kg for bygg. Ser en isolert på lønnsomheten for å lagre korn, er det lite en kan investere for alternativkostnaden på leielagring på 20 øre/kg. Nyttårseffekten har en også på korn på leielagring.
For mange er det et likviditetsspørsmål om en kan lagre korn til ut på vinteren. Det er med andre ord mange faktorer som er med og styrer leveringstidspunkt.
Levering direkte om høsten
Hvis en får til dette og kornet holder fra 15 til 18-19 % er det best økonomi å levere rett til kornkjøper – gjerne med kontainer. Dette kan fungere noen steder. Hvor stort areal du driver er også avgjørende.
Når en blir større, vil en nesten være avhengig av å ha et opplegg som kan ta unna kornet på gården. Stadig større treskere krever at kornlogistikken rundt også er god for å få utnyttet treskeren. Å bygge lagerkapasitet for hele volumet har dårlig lønnsomhet. Det er bedre å få levert noe i sesong, og det kan være fint å kunne lesse vogntog lettvint på gården. Fra plantørke lesser en et vogntog med en stor traktorskuff på under en time.
Bygge eller ikke
Gjør nøye vurderinger på hva du trenger. En kan ønske seg flotte anlegg, men lønnsomheten kan være dårlig. Vurder vekstskiftet også opp mot hva du har og trenger.
Vårhvete vil i mange år kreve at en kan tørke ned kornet selv. NLR kan hjelpe deg med å vurdere lønnsomheten på et korntørkeanlegg med eget regneark. Ha fokus på god kornlogistikk på høsten. Å investere noen kroner i en god løsning er klart med på å dempe stress på høsten.
