Kløveren samler som kjent nitrogen i bakterieknollene på røttene. Et engforsøk i Nordland i regi av forsøksringene i årene 2004-2006 viste oss at fikseringa var fra ca. 4 kg til over 10 kg nitrogen per dekar. Dette var på god kulturjord med lang dyrkingshistorie. Dette er en ikke ubetydelig nitrogenforsyning. Andre forsøk viser høyere fiksering, opptil 17 kilo nitrogen i Nord-Norge.

Nitrogenet er i utgangspunktet fiksert eller bundet i bakteriene som danner Rhizobiumknollene på røttene til plantene og nitrogenet kommer til nytte når det frigjøres fra bakteriene.

Rødkløver viser seg fram i etterveksten. Foto Ragnhild Renna
Rødkløver viser seg fram i etterveksten av enga etter slått. Foto: Ragnhild Renna

God agronomi sikrer kløveren

Engbelgvekster stiller krav til jordsmonn og kalktilstand. Dersom planten trives, så trives også rhizobiumbakteriene. Kalktilstanden bør være over 6, ha god drenering og være luftig. Kløver på myrjord er ikke å anbefale om det ikke gjøres tiltak i forkant. Myrjorda er gjerne kald.

Gårdbrukerne Geir Amundsen og Anna Vollebu har i en årrekke lagt til rette for å få kløveren til å trives på myrjord i Vesterålen i Nord-Norge. Profilering og gjerne omgraving av myra er første tiltak, uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon. Andre tiltak som påkjøring og innblanding av grus og tilførsel av kalk, som skjellsand og kompost, har her gitt ei produktiv jord. Myrjorda har også fått bedre varmehusholdning og god struktur og bidrar til at kløveren etablerer seg og vokser godt.

Rødkløver på profilert og bearbeidd myrjord.  Foto: Ragnhild Renna
Rødkløver på profilert og bearbeidd myrjord i Vesterålen. Utgangspunktet for dyrkinga vises bakenfor enga. Foto: Ragnhild Renna

Kaster vi bort mye kløverfrø?

En del engfrøblandinger som tilbys grovfôrdyrkerne inneholder rødkløver, og er det ei blanding som skal brukes til både eng og beite er det gjerne også kvitkløver med. I konvensjonell dyrking gjødsler vi ofte slik at grasplantene favoriseres og kløveren ikke får utvikle seg og forsvinner ut av enga etter få år. Er dette fornuftig disponering av kløverfrø? Frøet er ikke gratis, og det er gjerne utfordringer med å få tak i nok frø av sorter som passer i din klimasone.

Kløveren bør i større grad bli tatt hensyn til ved gjødsling og drift av eng og beiter, slik at den får etablere seg og utvikle nitrogenfangsten over tid. En gårdbruker utrykker at det ser ut som om mer kontrollert gjødseltilførsel med presisjonsutstyr gir kløveren bedre konkurransevilkår. Dette kan ha sammenheng med at gjødseltilføringa ved presisjonskjøring blir jamnere og ikke er unødvendig høg. Virkningen i forhold til kløver i enga bør gjerne undersøkes videre.

Gras og kløver i enga. Foto Ragnhild Renna

Kløver og belgvekster kan ettersåes i eng og beiter

Isåing av eng og supplering av engbestanden med nytt kulturfrø er blitt en svært etablert metode hos mange. Kløverfrø tåler godt denne såmåten og frøet kan både såes inn i eng til slått, men også brukes for å forbedre beiter. Beitedyra tråkker og bidrar til at frøet får tilstrekkelig jordkontakt.

Ser det slik ut så bør det såes inn mer frø. Foto Ragnhild Renna
Ser marka slik ut, så bør det såes inn mer kulturfrø. Foto: Ragnhild Renna