Avstand til overflatevann
Avstandskrav til overflatevann finnes for å hindre plantevernmidler i å havne i vannet via avdrift gjennom lufta. Det er altså ikke tillatt å sprøyte helt inntil overflatevann siden midlene kan være skadelige for vannlevende organismer. Skyen av ørsmå dråper som følger åkersprøyta kan lett bli tatt med vinden og lande på vann i nærheten. Overflatevann er åpent vann, f.eks. innsjøer, bekker og åpne grøfter med vann. Grøfter som i korte perioder er vannførende regnes kun som overflatevann når det er fritt vann der ved sprøyting, eller når det er varslet nedbør.
Mattilsynet har åpnet for redusert avstandskrav for enkelte plantevernmidler, hvis det settes inn tiltak for å redusere avdriften ved sprøyting. Tabell 1 viser avstandskrav til vann for midler i potet, ved ulike grader av avdriftsreduksjon og krav til buffersone. Midler som ikke står i tabellen, har 3 m avstandskrav og ingen buffersone.
For å kunne redusere avstanden i henhold til etiketten, må du følge alle disse punktene
Vegetert buffersone
Noen plantevernmidler har krav om at det skal være et vegetasjonsbelte som holder igjen midler som ellers ville havnet i vannet ved overflateavrenning. Dette står på etiketten, og har altså ikke å gjøre med avdriften fra sprøyting, men med avrenning på/i bakken. Tabell 1 viser midler med krav om buffersone, i potetproduksjon.
Bredden på buffersonen skal være minimum 10 meter, og denne avstanden kan ikke reduseres. Buffersonen kan inngå i det totale avstandskravet. Avstanden måles horisontalt fra vannets normalvannstand. Er det for eksempel et avstandskrav på 20 m, samt buffersone, som det er ved bruk av Mizuki er det bare 20 m som gjelder, og ikke 20 m + 10 m.
Mattilsynet gir i sin veileder råd om stell og vedlikehold av buffersonen. Det er anbefalt at plantene skal være mellom 10 og 25 cm høyde, for å stoppe avrenning best mulig.
Buffersonekrav i Regionale Miljøkrav
Også i RMP ordningen finnes det noen steder i landet et krav om buffersone. Denne sonen har ikke å gjøre med avrenning av kjemiske midler, men avrenning av næringsstoffer. Dette buffersonekravet står derfor ikke på noen etikett, men kommer an på hvor i landet du befinner deg. For Østlandet og deler av Innlandet gjelder følgende:
«Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (eng i omløp, busker eller trær), med minst 6 meters bredde, eller areal i stubb med minst 20 meters bredde (i tidsrommet etter innhøsting til våronn året etter). Buffersonen kommer i tillegg til kravet om 2 meter vegetasjonssone i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.»
Dersom du bruker et plantevernmiddel med krav om buffersone på etiketten, trenger du ikke buffersone i henhold til miljøkrav i tillegg. Har du derimot ikke anlagt en buffersone på grunn av plantevernmidler, men befinner deg på Østlandet og har åker langs et vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord, er det et miljøkrav at du enten anlegge 6 m varig vegetasjon eller legge igjen minst 20 m stubb over vinteren i tillegg til 2 meter vegetasjonssone.
Avstand til fastboende og forbipasserende ved bruk av plantevernmidler
Mattilsynet har i løpet av 2024 begynt å spesifisere avstandskrav til fastboende og forbipasserende på plantevernmiddelets etikett under avsnittet "Bruksvilkår for å beskytte mennesker". Dette gjelder for alle plantevernmidler som de godkjenner og der det er aktuelt.
Fra behandla område med plantevernmiddel til område tilgjengelig for fastboende og forbipasserende, er minimumskravet 2 meter for bomsprøyter og 5 meter for tåkesprøyter.
Dersom vurderinger av plantevernmidler viser uakseptabel risiko for sprøytemannskap eller fastboende og forbipasserende, kan det settes krav om bruk av risikoreduserende tiltak. Dette kan være avdriftsreduserende dyser, eller økt avstandskrav til fastboende og forbipasserende. Les hele saken på Mattilsynets nettsider.
>Avstandskrav til fastboende og forbipasserende ved bruk av plantevernmidler | Mattilsynet
Avstand til kantvegetasjon
Mattilsynet varslet tidligere i år at de ville innføre avstandskrav til kantvegetasjon for å beskytte viltlevende planter, bier og andre leddyr. Forslaget var på høring og NLR var en av aktørene som ga et omfattende innspill. I en epost til Bondebladet skriver Line Ruden, seksjonssjef for planter og innsatsvarer i Mattilsynet, at de fikk 22 innspill de nå ser på:
– Mange av innspillene er svært gode, og vi går nå grundig igjennom disse. Vi bruker utredningsinstruksen i det videre arbeidet med dette forslaget, og ser da blant annet mer på hva som gjøres i andre land, og går dypere inn i forventede konsekvenser, skriver hun videre.
Bondebladet
