Gjødsling og vanning ved spiring for økt avling og kvalitet

Faktorer som gjødslingsstrategi, tidspunkt for næringstilførsel og jordfuktighet påvirker både avlingsnivå og risiko for kvalitetsfeil som vekstsprekk, rust og skurv. Her er noen av tiltakene som kan gjøres rundt tidspunkt for spiring, for å påvirke avling og kvalitet.

Fosfor ved spiring for økt knollansett

Fosfor er svært lite mobilt i jord, og bør hovedsakelig tilføres ved setting. Men, forsøk har også vist at fosfor gitt senere via bladgjødsling kan påvirke knollansett. Bladgjødsling med fosfor er spesielt aktuelt på jord med lave fosfortall, der det ikke radgjødsles, eller det dyrkes ekstra fosforkrevende sorter.

Om man ønsker å påvirke knollansettet gjelder det å være ute i riktig tid. Grav og se etter. Krokstadiet, når stolonene akkurat har begynt å svelle, er riktig tidspunkt for bladgjødsling med fosfor for økt knollansett. Aktuelle preparater inkluderer Solatrel, NP 7-6, PotatoCare og Norotec.

Senere bladgjødsling med fosfor, fra 10-14 dager etter knollansett, kan brukes til å øke knollvekst.

Planterøttene tar opp fosfor via jordvæska. Tilgang på fuktighet er derfor også viktig for fosforopptaket. Vanning kan i noen tilfeller være like aktuelt som ekstra tilførsel av fosfor.

Oppdelt grunngjødsling og ekstra bor ved spiring

Det er enklere å treffe åkerens optimale nitrogen- og kaliumbehov ved å praktisere delgjødsling. I dag er det normal praksis å gi ca. 2/3 av totalt gjødselbehov ved setting. Mye av denne næringen blir i liten grad tatt opp av potetene før spiring. Opptaket starter først ofte 4-6 uker etter setting. I denne perioden kan både nitrogen og kalium vaskes ned og ut av rotsjiktet.

Forsøk har vist at det er ingen avlingsnedgang ved å omfordele noe av total gjødselmengde fra setting til spiring, og heller gi en større gjødselmengde ved spiring. Denne strategien er aktuell for alle sorter, men er ekstra viktig ved tidlig setting på lett jord, eller i næringskrevende sorter som Innovator og Lady Claire.

Generelt kan en si at fra setting og fram til alle potetene har spirt bør 2/3 av nitrogen- og kaliummengden potetene trenger være gitt. Nitrogen- og kaliummengden kan med fordel fordeles på ca. 35 % ved setting, ca. 35 % akkurat når potetene spirer (ikke vær for sent ute med denne!) og resten etter knollansett. Er det er tørre forhold ved spiring, er det også fint å vanne slik at gjødsla løses opp og blir tilgjengelig for plantene.

Resterende planlagt gjødsling gis som normalt senere etter knollansett/før hypping Og/eller via bladgjødsling.

Bor er også et næringsstoff som er spesielt viktig i spiringsfasen. Bor er blant annet viktig for celledeling, og påvirker rot- og knolltilvekst. Siden bor påvirker rottilvekst, er den også en viktig forutsetning for opptaket av kalsium. Mangel på bor kan gi forsinket utvikling av skudd og røtter. Generelt er det lav tilgang på bor i jorda, og den blir dårligere ved høy pH. Fullgjødsel inneholder bor, men det kan med fordel gjødsles litt ekstra med bor rundt spiring, særlig på moldfattig sandjord. Nitrabor (nitrogen og bor) er en godt egnet gjødseltype.

Vanning – flatskurv, knollansett og kvalitet

Ved siden av gjødsling og frisk settepotet, er vanning den viktigste produksjonsfaktoren. Mye potetjord er sandholdig og tørker lett ut, noe som gir økt risiko for flatskurv. Bakterien Streptomyces trives ved mye luft i jorda. Stolonene er mottakelige for flatskurvbakterien når de begynner å svelle og ca. 14 dager senere. Den kritiske perioden for flatskurv er særlig 3–6 uker etter spiring, når knollene er på ertestørrelse. Det viktigste tiltaket mot flatskurv er derfor tidlig og jevn vanning i denne perioden – gjerne 10–15 mm om gangen for å holde jorda jevnt fuktig. Også mot svartskurv er nok vann i denne perioden et godt tiltak. For fuktig jord, derimot, kan gi vorteskurv, så tilpasning til forholdene er viktig.

Vanning er også avgjørende for god og jevn knollvekst. Fuktig jord ved knolldanning gjør at flere stoloner dannes og at flere av stolonene danner knoller. En tørkeperiode like etter knolldanning gjør at mange knoller kan trekkes tilbake, og gir en knollfordeling med færre, større knoller. Tørkeperioder senere i sesongen kan gi kvalitetsfeil som vekstsprekker og fysiologisk rust. Jevn vannforsyning gir mer stabile vekstforhold og bidrar til bedre avlingskvalitet.

Trenger du et hjelpemiddel for å beregne tidspunkt for vanning, kan du prøve denne beregningen av vannbalanse hos NIBIO.

Vanningsplan og info om vanning kan du finne her.