Sikadene legger egg i bladnerver og bladstilker. Når de suger næring tilfører de et stoff som er giftig for bladcellene. Skadesymptomene utvikles gradvis: bladkantene bøyer seg inn- og oppover, trekantede gule eller avblekede flekker oppstår, og etter hvert visner bladkantene. Skadene blir størst i tørre perioder.
Biologi
Sikadene overvintrer som voksne i naturlig vegetasjon og flyr inn i potetåkrene i overgangen mellom mai og juni. Egglegging starter vanligvis i midten av juni, ved at eggene stikkes inn i bladnerver og bladstilker. Nymfene klekkes i overgangen mellom juni og juli.
En ny generasjon voksne sikader kan observeres fra begynnelsen av august. Utviklingsstadiene overlapper, slik at voksne sikader kan finnes i åkeren gjennom hele sesongen.
Den voksne potetsikaden er ca. 3 – 4 mm lang og lysegrønn, ofte med et svakt blålig skjær. Nymfene ligner de voksne, men er mindre, mer gulgrønne og uten vinger. De oppholder seg hovedsakelig på undersiden av bladene og beveger seg raskt sidelengs ved forstyrrelser. Utviklingstiden er om lag fire uker.
Sikaden har normalt én generasjon per år i Norge. I enkelte år kan en andre generasjon påbegynnes, men denne fullfører som regel ikke livssyklusen.
Bekjempelse
Sikader kan gjøre betydelig skade ved tidlige angrep, når plantene er små. Det er derfor etablert en skadeterskel for bekjempelse: Bekjempelse anbefales dersom det i juni registreres mer enn 20 sikader per 10 planter, det vil si i gjennomsnitt mer enn to voksne sikader per plante.
Ved tidlige angrep er pyretroider de mest aktuelle midlene. Evure og Mavrik er mer skånsomme for nytteinsekter enn Decis og Karate. Alle disse har god effekt mot potetsikade. Det er imidlertid påvist nedsatt følsomhet for pyretroider i enkelte områder i Norge. Reduserte doser bør derfor unngås.
Ved behov for gjentatt behandling anbefales det å bruke det systemiske middelet Mospilan.
I juli kan det være aktuelt med ytterligere tiltak hvis det finnes nymfer på undersiden av bladene, særlig på nedre del av plantene. Nymfene kan forårsake betydelig skade, spesielt i tørre perioder, i sorter med lite ris, og i åkre som skal vokse langt ut i september. Angrep kan føre til tidlig nedvisning av riset og redusert avling.
Litteratur
