Nitrogengjødsling i høsthvete

Denne forsøksserien har pågått i over 10 år og har gitt nyttig kunnskap om gjødslingsstrategier og bruk av N-sensor. Enkeltresultater fra foregående år er publisert i tidligere forsøksmeldinger.

Forsøksserien gjennomføres som et samarbeid mellom NIBIO og NLR, og er finansiert av Yara Norge og gjennom kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Målet med denne forsøksserien er å kunne gi et bedre grunnlag for tolking av N-sensorverdier, for en best mulig tilpasning av nitrogengjødslingen til vekstforholdene på det enkelte stedet, sett i forhold til kvalitet, avling og miljø.

Forsøk i 2024

I 2024 ble det gjennomført sju gjødslingsforsøk i NLR, seks i region Østlandet og ett i region Midt. Det var to felt med Kuban og ett med Praktik i Østfold og Follo, to felt med Kuban på Romerike, ett felt med Kuban i Vestfold, og ett felt med Informer i Trøndelag. Forsøkene ble anlagt på våren i etablerte åkre.

Det var krevende forhold for etablering av høsthvete høsten 2023, som var preget av hyppig nedbør og kun korte perioder med lagelige forhold for å så. Vinteren kom tidlig, og det var flere perioder med svært lave temperaturer. Mange åkere, særlig i indre strøk, var dekket av snø mesteparten av vinteren. I kystnære områder lenger sør, ble det korte perioder med mildvær, hvor snøsmelting og regn ga fare for dannelse av islag over åkeren. Heldigvis klarte det meste av høsthveten seg bra igjennom vinteren.

Lenger ned i artikkelen finner du omtale av enkeltfeltene i Østfold, Romerike og Vestfold.

Det ble gjennomført ukentlige N-sensormålinger i samtlige ruter på alle felt, hvor plantenes N-opptak ble estimert. Målingene ble utført fra uke 18 på buskingsstadiet og fram til begynnende aksskyting i feltene som var i uke 22 eller 23, og dannet grunnlag for ukentlige oppdateringer av N-opptak og bestandsutvikling. Feltene fikk tett oppfølging frem til skyting.

Forsøksplan

Forsøksplanen besto av 11 ledd (tabell 1). Ledd 1 ble kun gjødslet med P og K på våren for å få et mål på jordas mineraliseringspotensiale. De andre leddene ble grunngjødslet med 8 kg N/daa av de respektive feltvertene. Ved begynnende stråstrekking (Z 30), ble det gjødslet med 3 - 15 kg N/daa fordelt på 10 ledd. Ved skyting (Z 50-59) ble ledd 2 – 6 delgjødslet med 3 kg N/daa, og ledd 7 – 10 med 6 kg N/daa. Til sammen ble det på ledd 2 – 10 gitt hhv. 14, 17, 20, 23, 26 og 29 kg N/daa. For ledd 11 ble det ved siste delgjødsling gjødslet etter anbefalinger beregnet ut fra målinger med håndholdt Yara N-sensor, og var basert på et estimert og forventet avlingsnivå (1-5 kg N/daa). Målingene ble gjort rett før andre delgjødslingstidspunkt. (se egen omtale og tabell 8).

Planteverntiltakene på det enkelte felt ble utført på samme måte som feltverten behandlet åkeren rundt.

Resultater, sammendrag

Vurdering av enkeltfeltene, effekter av gjødslingsbehandlinger og oppsummering av årene 2020-2024 er hentet fra artikkelen Nitrogengjødsling til høsthvete 2024 og middel av 5 år, skrevet av Annbjørg Øverli Kristoffersen. Artikkelen kan leses i sin helhet i NIBIO`s Jord- og plantekultur 2025.

Vurdering av enkeltfeltene

Mesteparten av mai måned var uten nedbør, og i siste halvdel av måneden var temperaturen høy. Flere felt ble noe preget av forsommertørken, som også gjenspeiles i avlingsnivået på enkeltfeltene (tabell 2). Avlingsnivået på nullrutene (i parentes) var helt middels, unntatt for feltet i Tønsberg, hvor det var svært høyt. Proteininnholdet ble svært høyt på samtlige felt, fra 12,9 til 17,1 % i gjennomsnitt for gjødslingsleddene. Falltallet lå også langt over kravet på 200 på samtlige felt.

Effekter av gjødslingsbehandlinger

I tabell 3 er resultatene fra sju felt presentert. Gjennomsnittlig avlingsnivå lå på rundt 700 kg korn/daa. Det var små forskjeller mellom gjødslingsleddene, tross relativt store sprang i nitrogengjødsling og svært kraftig gjødsling på de øverste trinnene. Gjødsling med 14 kg N/daa gav signifikant lavere avling enn de kraftigste leddene, men både 17 og 20 kg N/daa gav samme avlingsnivå som leddene med sterkere gjødsling, og også med leddet gjødslet med 14 kg N/daa. Kornstørrelsen, målt som hektolitervekt og tusenkornvekt, var ikke påvirket av gjødslingstrinnene, hverken for nitrogenmengde eller ulik fordeling ved første og andre delgjødsling. Proteininnholdet var den parameteren som ble mest påvirket av gjødslingen. Proteininnholdet økte med økende nitrogengjødsling. Ved å se på fordeling av gjødsla mellom første og andre delgjødsling, var det ingen forskjell på ledd 4 og 7, ledd 5 og 8, og ledd 6 og 9. Disse ledd-parene fikk samme mengde nitrogen, men hvor 3 kg N/daa av totalmengden enten ble gitt ved første delgjødsling, eller gitt ved andre delgjødsling. Resultatene viser altså at både 3 og 6 kg N/daa ved siste delgjødsling gav samme proteininnhold, når den totale N-mengden var lik.

Oppsummering av årene 2020-2024

Resultatene fra fem år med forsøk viste at avlingsnivået i høsthvete i Norge har vært høyt på halvparten av feltene, og middels høyt på 12 av felt. Det var bare seks felt som hadde avling under 600 kg korn/daa. Proteininnholdet har også vært høyt på feltene, selv på feltene med høyt avlingsnivå. Ved sterkere gjødsling enn norm har som regel proteininnholdet blitt høyere enn det bransjen etterspør for høsthveten (Uhlen m.fl. 2024). Generelt er første delgjødsling viktig for avlingsnivået, og bør skje før strekkingsperioden til kornplantene starter. Særlig hvis vårgjødslingen gjennomføres tidlig, kan første delgjødsling gjennomføres allerede på buskingsstadiet. Kornplantene går da inn i en stor vekstperiode, hvor behovet for næring som regel er ganske stort, og det er viktig at plantene får tak i gjødsel i denne perioden. Mengden må tilpasses avlingspotensialet, og jordas bidrag med nitrogen. Både vårgjødsling og første delgjødsling påvirker risikoen for legde i høsthveten, slik at mye nitrogen over plantenes behov er unødvendig, kostbart og uheldig for klima og miljøet.

Andre delgjødsling bør gjennomføres rundt flaggbladutvikling/begynnende skyting, men trenger ikke være veldig kraftig. Det er små forskjeller i resultatene om det er tilført 3 eller 6 kg N/daa ved siste delgjødsling. Ved værprognoser som tilsier en kommende periode med tørre forhold, bør siste delgjødsling gjøres tidligere enn planlagt, for å være sikker på at nitrogenet blir tatt opp og utnyttet til proteinoppbygging i kornet.

Kilde

Annbjørg Øverli Kristoffersen, NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll.

annbjorg.kristoffersen@nibio.no

Resultater fra lokale forsøk i 2024

Østfold og Follo (felt 1, 2 og 3)

Feltene i Østfold og Follo ble anlagt i åker som var sådd mellom 10/9 og 14/9 etter forgrøder av havre eller høsthvete. Det var noe krevende forhold for å få etablert høsthveten på grunn av hyppig nedbør og fuktig jord høsten 2023, og det ble sådd et relativt lite areal med høsthvete. Vinteren kom tidlig med kulde og snø fra starten av november. Det ble en lang vinter, med mye snø og flere perioder med svært lave temperaturer, spesielt i januar. Snødekket skjermet høsthveten for de lave temperaturene, men det ble også flere perioder med mildvær og fare for isdannelse, spesielt ut mot kysten. I indre strøk var det mer varig snødekke. På tross av de utfordrende forholdene klarte det meste av høsthveten seg bra igjennom vinteren. Veksten kom i gang tidlig i april, og det ble lagelige forhold for første gjødsling midt i april. De tre forsøkene i Østfold og Follo ble vårgjødslet mellom 14/4 og 18/4, og det var fuktighet nok i jorda til at gjødsla løste seg opp. Det var en kjølig værtype ut april, men snudde raskt til høye temperaturer første uka i mai. Som året før ble det forsommertørke og ingen nedbør før utgangen av mai. Det var stor forskjell i N-opptaket mellom forsøkene frem til skyting i sammenheng med hvor tørkeutsatt plantene var. Det ble lite sykdom i feltene, og det var ingen legde ved tresking.

Felt 1, Halden

Feltvert: Glenn Ørebæk, Halden.

Sort: Kuban. Jordart: Siltig lettleire. Jordanalyse: pH 6,7, P-AL 8, K-AL 17, Mg-AL 19, Ca-AL 140. Forgrøde: Havre. Jordarbeiding: Harva en gang. Sådato: 10/9. Høstgjødsling ved såing: 20 kg/daa OPTI-PK 0-11-21. Vårgjødsling av vert: 30 kg/daa OPTI-NS 27-0-0 (4S). Gjødslingsdatoer: 18/4 (vår), 7/5 (Z 30, begynnende strekning), 10/6 (Z 59, full aksskyting). Høstet: 5/8.

Felt 2, Moss

Feltvert: Anne Marthe Løken, Moss.

Sort: Praktik. Jordart: Siltig lettleire. Jordanalyse: pH 5,6, P-AL 16, K-AL 12, Mg-AL 10, Ca-AL 110. Forgrøde: Høsthvete. Jordarbeiding: Harva to ganger. Sådato: 14/9. Ingen gjødsling ved såing. Vårgjødsling av vert: 37 kg/daa Fullgjødsel 22-2-12. Gjødslingsdatoer: 17/4 (vår), 13/5 (Z 30, begynnende strekning), 10/6 (Z 59, full aksskyting). Høstet: 12/8.

Forklaring til ledd 11 i tabellene, finner du etter felt 6.

Felt 1, hos Ørebæk i Halden lå i en Kuban-åker. Feltet var kraftig og frodig fra tidlig vår. Det var beskjedent N-opptak av nitrogenet som var gitt ved vårgjødsling i det kjølige været i april, men målingen utført i uke 19 viste at feltet fikk betydelig N-opptak (totalt 3,5 kg N/daa) når varmen kom første uka i mai. Videre var det bra N-opptak i feltet frem til uke 21 (Z 38), men den siste målingen som ble utført i uke 22 rett før aksskyting viste et beskjedent N-opptakt og åkeren begynte å bli preget av tørken. Heldigvis kom det nedbør rett etter den siste målingen. Kvaliteten på kornet og avlingene i feltet (tabell 4) viser at åkeren klarte seg godt selv om det var en lang periode med nedbørunderskudd. Protein % var over kravet til mathvete (11,5 %) på alle ledd fra 17 kg N/daa og oppover. Hl-vekt var godt over basiskravet på 79 kg for mathvete på alle ledd utenom nullrutene.

Felt 2 hos Løken i Rygge, var i en Praktik-åker. Feltet var relativt kraftig fra tidlig vår. Det var beskjedent N-opptak av nitrogenet som var gitt ved vårgjødsling i det kjølige været i april, men målingen utført i uke 19 viste at feltet fikk betydelig N-opptak (totalt 3,1 kg N/daa) når varmen kom første uka i mai. Uka etter gikk N-opptaket ned igjen, målingen viste at det var tatt opp i underkant av 1 kg N/daa. De neste to ukene frem til den siste målingen som ble utført i uke 22, rett før aksskyting viste en fullstendig stagnasjon i N-opptakt på grunn av stort underskudd på vann og høye temperaturer. Allikevel så ikke åkeren ut til å være betydelig preget av tørken. Heldigvis kom det nedbør rett etter den siste målingen. Avlingene i feltet (tabell 4) viser at åkeren ble preget av forsommertørken, men det gikk ikke så hardt utover kvaliteten på kornet. Protein % var over kravet til mathvete (11,5 %) på alle ledd, selv i ledd 1 uten tilført nitrogen. Hl-vekt var så vidt over basiskravet på 79 kg for mathvete på alle ledd utenom nullrutene.

Figuren over (kilde NIBIO), viser estimert N-opptak i kg N/daa (etter N-sensor måling) ved ulike utviklingsstadier og gjødslingsstrategier i 2024.

Forsøksfeltet ble delgjødslet med stigende mengde nitrogen, (N). Grunngjødslingen var 8 kg/daa. I tillegg ble det også målt på nullruter (0 kg tilført N). Hver kurve viser hvor mye N som er tatt opp siden forrige måling. Dette vises i avstanden mellom kurvene i grafen. Disse kurvene viser at det er i perioden fra begynnende strekningsvekst behovet for N-gjødsel er svært høyt, det er derfor viktig at plantene har god tilgang i denne perioden, og at N-gjødslingen tilpasses plantenes behov.

Nullrutene til venstre i figuren (0+0) viser N-bidrag fra jorda. Hvis høsthveteplantene blir veldig stagnerte i starten av vekstsesongen grunnet f.eks. tørke, er nullrutene ofte mindre egnet til å vurdere jordas evne til å levere nitrogen.

Felt 3, Vestby

Feltvert: Tønnum Drift DA, Vestby.

Sort: Kuban. Jordart: Mellomleire. Jordanalyse: pH 6,2, P-AL 8, K-AL 16, Mg-AL 32, Ca-AL 190. Forgrøde: Høsthvete. Jordarbeiding: Harvet en gang. Sådato: 10/9. Ingen gjødsling ved såing. Vårgjødsling: 37 kg/daa Fullgjødsel 22-3-10. Gjødslingsdatoer: 14/4 (vår), 13/5 (Z 30, begynnende strekning), 10/6 (Z 53, beg. aksskyting). Høstet: 12/8.

Felt 3 hos Tønnum Drift DA i Vestby, lå i en Kuban-åker. Feltet var kraftig og frodig fra tidlig vår, men hang litt etter de to feltene lenger sør i utvikling frem til skyting. Det var beskjedent N-opptak av nitrogenet som var gitt ved vårgjødsling i det kjølige været i april, men målingen utført i uke 19 viste at feltet fikk betydelig N-opptak (totalt 3,3 kg N/daa) når varmen kom første uka i mai. Uka etter gikk N-opptaket ned igjen, målingen viste at det var tatt opp 1 kg N/daa. De to påfølgende ukene viste målingene ytterligere N-opptak på hhv. 1-1,5kg N/daa (uke 21) og 0,5 kg N/daa (uke 22). I uke 22 kom det endelig nedbør, og den siste målingen som ble utført i uke 23, rett før aksskyting viste at det var tatt opp 4-4,5 kg N/daa. Det betyr nesten en dobling av totalt N-opptak sammenlignet med uka før. Kvaliteten på kornet og avlingene i feltet (tabell 5) viser at åkeren klarte seg godt selv om det var en lang periode med nedbørunderskudd. Protein % var over kravet til mathvete (11,5 %) på alle ledd utenom nullrutene. Hl-vekt var så vidt over basiskravet på 79 kg for mathvete i alle ledd.

Romerike (felt 4 og 5)

Felt 4, Årnes

Feltvert: Lars Kjuus, Årnes.

Sort: Kuban. Jordart: Lettleire. Jordanalyse: pH 6,3, P-AL 8, K-AL 13, Mg-AL 25, Ca-AL 130. Forgrøde: Havre. Jordarbeiding: Harvet en gang. Sådato: 10/9. Høstgjødsling ved såing: 4 kg/daa OPTI-START NP 12-23 og 10 kg/daa NPK 15-7-12. Vårgjødsling av vert: 30 kg/daa NPK 27-3-5 Gjødslingsdatoer: 15/4 (vår), 13/5 (Z 31, stråstrekking), 6/6 (Z 53, beg. skyting). Høstet: 13/8.

Felt 5, Vormsund

Feltvert: Espen Aasvangen, Vormsund.

Sort: Kuban. Jordart: Siltig lettleire. Jordanalyse: pH 5,9, P-AL 8, K-AL 14, Mg-AL 25, Ca-AL 170. Forgrøde: Bygg. Jordarbeiding: Harvet en gang. Sådato: 11/9. Høstgjødsling ved såing: 20 kg/daa Fullgjødsel 17-5-13. Vårgjødsling av vert: 36 kg/daa Fullgjødsel 22-3-10. Gjødslingsdatoer: 18/4 (vår), 13/5 (Z31, stråstrekking), 6/6 (Z 50 beg. skyting). Høstet: 13/8.

Felt 4 hos Lars Kjuus på Årnes var med Kuban høsthvete. Det var en jevn og fin plantebestand på våren etter overvintringen. Det var enkelte flekkvise, mindre steder i feltet med litt planteutgang etter vinteren. Planteveksten tok seg godt opp utover våren. og det var god busking. Men det var en forholdsvis kald vår med lite nedbør, som førte til en sein utvikling og plantevekst, og dertil et forholdsvis beskjedent nitrogenopptak på buskingsstadiet. I fra midten av mai ble været litt varmere, men med et betydelig vannunderskudd som en følge av lite nedbør på forsommeren, satte det sin begrensning for planteveksten. I månedsskiftet mai og juni kom det regn, som gjorde sitt til at nitrogenopptaket i plantene økte betydelig fram mot aksskyting. Men plantene avsluttet imidlertid veksten for buskingsskuddene sine. Det var et forholdsvis tynt plantebestand i feltet da det var modent for tresking, og med litt mindre aks enn normalt. Ved tresking var det ingen legde i feltet, og lite sykdom.

Felt 5 hos Espen Aasvangen i Vormsund, var med Kuban høsthvete. Plantene i feltet hadde en jevn og god overvintring, Feltet utviklet seg godt, men seint på buskingsstadiet på våren, og det var bra med buskingsskudd. Det var litt seinere utvikling for dette feltet enn det tilsvarende feltet på Årnes under hele vekstsesongen. Det ble et varmere vær i fra midten av mai, men vekst og utvikling ble imidlertid preget av et betydelig vannunderskudd som en følge av lite nedbør på forsommeren, som også gav en form for naturlig stråforkorting. Plantene avsluttet også veksten for de fleste av buskingsskuddene sine fram mot modning. I månedsskiftet mai og juni kom det nedbør, som gjorde at planteveksten og nitrogenopptaket økte fram mot aksskyting. Det var et tynt plantebestand med færre og kortere aks enn normalt ved modning av feltet. Det var ellers ingen legde og lite sykdom ved tresking.

Vestfold (felt 6)

Felt 6, Tønsberg

Feltvert: Agnar Kjølsrød, Revetal, Tønsberg

Sort: Kuban. Jordart: Siltig lettleire Jordanalyse: pH: 6,2, P-AL: 13, K-AL: 9,6, Mg-AL: 9,7, Ca-AL: 140. Forgrøde: Potet. Jordarbeiding: konvensjonell. Ingen høstgjødsling. Vårgjødsling: 18/4 med 8 kg N/daa. Delgjødslet: 13/5 ved Z31 og 7/6 ved Z55.

Felt 6 hos Kjølsrød i Vestfold var som de andre feltene noe preget av sesongen. Feltet ble vannet i uke 21, hvilket nok har hjulpet en del. Mellom uke 18 og 19 var det stor forskjell i N-opptak, og ugjødsla ruter tok opp 1,4 kg N/daa og gjødsla ruter tok opp 4,5 kg N/daa i overfladisk biomasse. Feltet ble da også delgjødslet 13. mai. Den påfølgende tiden ble det også bra opptak av N. Dette feltet har skilt seg ut med godt N-opptak også i nullrutene. Best ut kom ledd 3 med 17 kg total N/daa tilført (tabell 7). Gjødsling utover dette gav ikke meravling, men økende gjødsling gav økende legde. Mest legde var det i ledd 6. Med unntak av ledd 7 gav gjødsling utover 17 kilo N/daa økende legdeprosent med økende N-gjødsling. Dette har nok sammenheng med økt N-gjødsling i 1. delgjødsling.

Om ledd 11 i tabellene

For ledd 11, (tabell 8) ble avlingsnivået skjønnsmessig vurdert for hvert enkelt felt, samtidig som det ble utført N-sensor målinger på stadie mellom Z 39 (fullt utviklet flaggblad) til Z 49 (begynnende skyting), rett før siste delgjødsling. Mengde N til proteingjødslingen ble deretter beregnet ut fra N-sensormålinger og et forventet, estimert avlingspotensiale.

For alle de tre feltene i Østfold og Follo oppnådde man basiskravet til mathvete for både protein (11,5 %) og hektolitervekt (79 kg), men det ble en redusert avlingsmengde i forhold til hva den ble vurdert til for det ene feltet. I de to feltene på Romerike, ble avlingene påvirket av forsommertørken, men de oppnådde basiskravet til mathvete for både protein og hektolitervekt. Feltet i Tønsberg oppnådde ikke matkvalitet grunnet hektolitervekt. Avlingen var god, og man traff godt i forhold til gjødslinga her. Proteininnholdet holder bra i forhold til avlinga, som jo var veldig bra, tatt sesongen i betraktning. En vanning har nok påvirket avlingsnivået veldig positivt.

Resultatene viste at det kan være forholdsvis krevende å estimere og beregne riktig avlingsnivå i vekstsesongen på et tidlig tidspunkt, og tilpasse N-gjødslingen i sesongen deretter.

På det tidspunktet avlingspotensialet ble vurdert for feltene, var det et stort nedbørunderskudd og tørkepregede planter. Forsøksfeltene bar i ulik grad preg av dette, noen av feltene avsluttet veksten for buskingsskuddene sine. Det var også litt uvisst hvordan resten av vekstsesongen skulle utvikle seg etter vurderingstidspunktet. Det må derfor utvikles et bedre grunnlag for å kunne estimere et mer nøyaktig avlingsnivå og en forventet kvalitet, som kan gi en mer nøyaktig beregning av gjødselbehovet.

Diagrammer, sammenstilling av resultater

Diagrammene nedenfor viser variasjonen for de ulike leddene, mellom de seks høsthvetefeltene i Follo og Østfold, på Romerike og i Vestfold. Det viser en oversikt over hhv. sorter, avlingsmengder og proteininnhold sett i forhold til de ulike N-gjødslingene.

Feltene i Østfold og Follo: Et av feltene måtte over 17 kg N/daa for å kunne oppnå 11,5 % proteinkrav, ellers ga to av feltene god respons på delgjødslingen med avlingsmengder og alle med proteininnhold.

Feltene på Romerike: Lavt og noe ujevnt avlingsnivå, men med et høyt proteininnhold. Feltet i Vestfold hadde et godt næringsopptak og mineralisering, noe som ga liten respons for delgjødslingen, men meget høy avling.