Vårhvetesorter i økologisk dyrking 

Målet med denne forsøksserien er å finne ut hvilke vårhvetesorter som egner seg i økologisk dyrking, da det er andre krav til sorter i et økologisk dyrkingssystem. Det har vært fire felt i denne forsøksserien på Østlandet i 2024, ett i Akershus, ett i Buskerud og to i Innlandet, disse er nærmere omtalt i avsnittene under «Lokale felt».

Forsøksplan

I denne forsøksserien i 2024 ble det prøvd ut seks vårhvetesorter. Feltene er sådd med forsøkssåmaskin, mens gjødsling, evt.underkultur og ugrasharving er utført likt som i åkeren rundt. Det er registrert oppspiring, sykdom, ugras og legde mm., samt målt strålengde i feltet i løpet av sesongen. Feltet er tresket med forsøkstresker.

Tabell 1: Sammendrag. Resultater for 4 felt på Østlandet 2024

Resultater og diskusjon

I løpet av 2023 og 2024 har det vært totalt 11 godkjente forsøksfelt i denne serien, i tabellen over vises kun resultatene for de fire feltene vi hadde på Østlandet i 2024, men en ser de samme tendensene i sammendraget for de 4 feltene i 2024 som i sammendrag for hele landet i 2023 og 2024. Nemlig at det er ganske små forskjeller mellom sortene mtp.avling, med unntak av Ølandshveten, som ligger betydelig lavere i avling. Ølandshveten blir veldig lang og har en tendens til å legge seg, noe som både gir redusert avling og falltall. Informasjonen om sammendrag for alle feltene i hele landet i 2023 og 2024 er hentet fra artikkel skrevet av Maria Thorkildsen. Artikkelen kan leses i sin helhet i NIBIOs Jord- og plantekultur 2025.

Lokale felt

Akershus

Forfatter: Anna Katarina Berg. (NAPE 11232424-2)

Feltet ble godt etablert, og det var relativt lite ugras i feltet. Etter hvert ble det noe mer ugras, og det var tydelig mer i de lave sortene enn i de to høye sortene Mirakel og Ølandshvete. Det var ingen legde i feltet foruten i Ølandshveten, der det var omtrent 50 % legde i slutten av august. Det ble observert litt bladflekksykdommer og litt brunrust, men på et veldig lavt nivå. Sorten med mest av disse sykdommene var Betong, mens både Festus, Mirakel og Ølandshveten var svært friske. Avlingstallene ligger på ca.300 kg/daa, hvor Betong kommer best ut, mens Festus ligger lavest. Vann % ved høsting var på 21-22 % i alle sortene unntatt Ølandshveten som lå på 26 % vann ved høsting, antagelig på grunn av mer legde i denne sorten. Det var generelt lave Hl-vekter i feltet vårt, og kun Festus som kom over grensen for mathvete (75,9 ). Alle sortene var så vidt over kravet for proteininnhold i mathvete, Ølandshveten utpeker seg med det høyeste proteininnholdet. Det våte været høsten 2024, påvirket falltallet svært negativt og det var under grensen for matkvalitet på både Betong, Helmi og Ølandshvete.

Tabell 2: Resultater for feltet i Akershus 2024

Innlandet

Forfatter: Thomas Julseth Brown. (NAPE 11232424-3)

Feltet ble godt etablert til tross for mye ugras under kulturveksten. Kornet fikk overtaket på ugraset og feltet utviklet seg til å bli jevnt og fint. Det var tydelig mer i de lave sortene enn i de to høye sortene Mirakel og Ølandshvete. Det var lite legde i feltet foruten i Ølandshveten, der var det mellom 50 - 75 % legde før tresking. Det ble observert litt bladflekksykdommer i Ølandshveten og litt mjøldogg i Ølandshveten og Malvolio, men på et relativt lavt nivå. De andre sortene var stort sett upåvirket av sykdommer. Avlingstallene ligger på ca.300 kg/daa, hvor Malvolio så vidt kommer best ut, mens Ølandshvete ligger lavest. Vann% ved høsting var på ca. 20 % i alle sortene. Falltallet var høyt i alle sortene, Betong hadde lavest falltall (225), mens Mirakel hadde høyest falltall (380). Proteininnholdet var også svært høyt i alle sorter, der Helmi hadde lavest proteininnhold (11,65 %), mens Ølandshvete hadde høyest proteininnhold (14,07 %). Når det gjelder HL-vekt var det kun Betong som så vidt var under kvalitetskravet for mathvete (75,9 %), høyeste HL-vekter var i Ølandshvete og Mirakel.

Feltet ble godt etablert til tross for mye ugras under kulturveksten. Kornet fikk overtaket på ugraset og feltet utviklet seg til å bli jevnt og fint. Det var tydelig mer i de lave sortene enn i de to høye sortene Mirakel og Ølandshvete. Det var lite legde i feltet foruten i Ølandshveten, der var det mellom 50 - 75 % legde før tresking. Det ble observert litt bladflekksykdommer i Ølandshveten og litt mjøldogg i Ølandshveten og Malvolio, men på et relativt lavt nivå. De andre sortene var stort sett upåvirket av sykdommer. Avlingstallene ligger på ca.300 kg/daa, hvor Malvolio så vidt kommer best ut, mens Ølandshvete ligger lavest. Vann% ved høsting var på ca. 20 % i alle sortene. Falltallet var høyt i alle sortene, Betong hadde lavest falltall (225), mens Mirakel hadde høyest falltall (380). Proteininnholdet var også svært høyt i alle sorter, der Helmi hadde lavest proteininnhold (11,65 %), mens Ølandshvete hadde høyest proteininnhold (14,07 %). Når det gjelder HL-vekt var det kun Betong som så vidt var under kvalitetskravet for mathvete (75,9 %), høyeste HL-vekter var i Ølandshvete og Mirakel.

Tabell 3: Resultater fra forsøket i Stange, Innlandet.

Innlandet

Forfatter: Thomas Julseth Brown. (NAPE 11232424-4)

Feltet ble godt etablert til tross for mye ugras, spesielt var det et stort problem med åkerdylle. Det var tydelig mer i de lave sortene enn i de to høye sortene Mirakel og Ølandshvete. Det var lite legde i feltet foruten i Ølandshveten, der var det ca. 30 % legde før tresking. Det ble observert litt bladflekksykdommer og mjøldogg i alle sorter, men på et veldig lavt nivå. De andre sortene var stort sett upåvirket av sykdommer. Avlingstallene ligger på ca.100 – 200 kg/daa, hvor Malvolio kommer best ut, mens Ølandshvete ligger lavest. Vann% ved høsting var på ca. 25 % i alle sortene utenom Ølandshvete som hadde 40 % vann ved høsting. Falltallet var varierende mellom sortene, Festus og Malvolio hadde høyest falltall (200 og 205 henholdsvis), mens Ølandshvete hadde lavest falltall (80). Proteininnholdet var også varierende i alle sorter, der Festus hadde lavest proteininnhold (11,00 %), mens Ølandshvete hadde høyest proteininnhold (12,60 %). Når det gjelder HL-vekt var det kun Festus som nådde kvalitetskravet for mathvete (78,3 %), laveste HL-vekter var i Ølandshvete og Mirakel (75,1).

Tabell 4: Resultater fra forsøket i Fall i Søndre Land, Innlandet.

Buskerud

Forfatter: Hans Andrè Tandberg. (NAPE 11232424-1)

Feltet ble sådd 8. mai, og da grunngjødslet med 30 kg 8-3-5. Kornet hadde fin etablering og oppspiring, men det hadde dessverre også ugraset, og det var i en periode mer linbendel enn synlige kornplanter til tross for at det ble kjørt ugrasharving på jordet. Etter hvert fikk kornet overtak og konkurrerte bedre mot ugraset. Sesongen var preget av en varm og tørr vår før regnet kom litt ut i juni, og det stort sett var nedbør jevnt over hele resten av vekstsesongen. De vårhvetesortene som gav høyest avling i vårt forsøk i 2024 var Betong, Festus og Ølandshvete. Selv om Betong gav høyest avling, ser vi at Festus og Ølandshvete har høyere hektolitervekt, og særlig Ølandshveten har greid et høyere proteininnhold. Utfordringen med Ølandshvete, er et lengre strå som viser seg å være mer legdeutsatt enn de andre sortene.

Tabell 5: Resultater fra forsøket i Buskerud