Vi hadde verdiprøvingsfelt i Rygge, Namnå, Eidsvoll og Vestfold, men dessverre gikk feltet i Namnå ut på grunn av tørråteangrep. Også i år hadde vi to felt i region Innlandet, på Stange og på Brandbu.
Vestfold
Det halvseine sortsfeltet i Vestfold ble satt på siltig mellomsand/finsand under fine forhold i slutten av mai. Området forsøksfeltet ble lagt i fikk store nedbørsmengder med jevne mellomrom fra setting. Sjølve forsøksfeltet lå oppå en rygg, og ble ikke preget av stående vann. Den noe lavere avlingen enn i feltene i Rygge og Hvam, kan tyde på at det har vært en del utvasking av næringsstoffer i feltet. Feltvert hadde godt sprøyteregime og feltet ble holdt tilsynelatende fritt for tørråte og andre skadegjørere.
Potetriset ble knust i slutten av august og høstet den 16. september. Flere av sortene klarte å nå totalavling på nivå med Asterix og alle sortene hadde betydelig høyere totalavling enn Lady Claire. God andel i salgbar størrelse hos flere av sortene. Varierende tørrstoff%, men et knippe er oppe på nivå med Lady Claire.
Rygge
Det halvseine sortsfeltet i Rygge ble satt på siltig sand under fine forhold. Senere i sesongen kom det store nedbørsmengder, men feltet lå på en tørrere del av åkeren og klarte seg greit. Feltet ble ikke vekstavsluttet før høsting siden nedbørsmengdene både gjorde det vanskelig å komme ut på jordet, og ga plantene fortgang i den naturlige avmodningen. Ingen av sortene oppnådde høyere totalavling enn Asterix. Laveste avling, bortsett fra Lady Claire, fikk G11-1241, G11.12.023.008 og GN07.14.007.009 som alle lå rundt 25 % lavere enn Asterix.
Romerike
Verdiprøvingsfeltet hos Hvam videregående skole ble satt under fine forhold 2 dager etter at feltvert satte sine Asterix. Spiring og utvikling i feltet fulgte åkeren rundt. I slutten av juli var det kraftig vind som førte til at riset la seg. I august var det begynnende gulning i riset hos flere sorter, mens Asterix i feltet var likt vertens åker. Vekstavslutning ble utført med Mizuki 25/8 og Spotlight 1/9. Det var fuktige forhold og litt nedbør ved opptak, og noe jord fulgte med potetene når de skulle veies. Avlingene på feltet var gode, og flere sorter passerte Asterix i avling. Chipssortene Lady Claire og G11-1241 ga lavest avling, mens G12-9033 ga høyest avling.
Stange
Feltet på Stange ble satt 16.mai hos Even Såstad, og høstet 17.september. Feltet ble satt på lettleire under fine forhold. På Stange og Brandbu ble feltene ble gjødslet og sprøytet på samme måte som resten av åkerne til produsentene.
Brandbu
Feltet på Brandbu ble satt 22.mai hos Martin Myhre, og høstet 18.septemeber. Lettleire var også jordarten på dette feltet.
Kommentar ved Per Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll
Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet, etter retningslinjer gitt av dem. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste.
To nye norske sorter var ferdig verdiprøvde etter sesongen 2023 og godkjente i 2024. Det var den halvseine pommes-fritessorten G.11.12.088.001 og chipssorten P03-19-21 som fikk navnene Bye og Eggen.
Foruten for de to norske sortene Bye og Eggen som ble godkjent i 2024, ble konsumsorten Knallkul godkjent i 2023, mens konsumsortene Undset, Nordlys, Knallstilig og Knallvittig ble tatt inn på sortslista våren 2022. Tidligsorten Birkeland og konsumsorten Knallfiffi kom inn på lista etter 2021-prøvinga. Fritèrsorten Gullflaks (P02-18-66) var ferdigrøvd i 2015, men ble først sendt til DUS-test i 2018, og godkjent våren 2021. Balder (stivelse), G12-9033 (konsum/skrelling), GN07.14.007.003 (chips), GN07.14.007.009 (chips) og GA13.14.004.002 (konsum) er nye sorter inn i prøvinga i 2024.G10-9045 (konsum) og G11-1241 (chips) går andre året i prøving 2024. GA11.12.023.008 er en norsk konsumsort som ble tatt inn i verdiprøvinga i 2022 og skal vurderes for godkjenning våren 2025. G07-1155 og G08-2505 ble tatt ut av prøvinga etter 2023. Årsakene var rust og mørkfarging/blåfarging, mens G08-2505 har vist høyere innhold av akrylamid og bare middels chipskvalitet. I 2024 hadde vi 2 nye foredlingslinjer fra Graminor til oppformering, og disse er i posisjon for verdiprøving i 2025.
Sammendrag
Det er de halvseine sortene som har størstedelen av markedet i Norge (80-85 %). I tillegg til agronomiske, kvalitets-, resistens- og bruksegenskaper, er tidlighet og lagringsevne meget viktig for disse sortene. Asterix er hoved-målestokksort i prøvinga i alle regioner, bortsett fra Nord-Norge, der Van Gogh benyttes. Knallfiffi og Gullflaks ble tatt inn på norsk sortsliste våren 2021, mens Undset, Knallvittig, Nordlys, og Knallstilig ble tatt opp på sortslista våren 2022. Knallkul (P02-13-7) ble tatt inn på lista våren 2023. To nye norske sorter ble vurdert for godkjenning og tatt inn på lista våren 2024 (Bye og Eggen). Dersom Graminor (som sortseier og representant) ønsker det, kan sorter trekkes fra prøvinga når som helst i prøvingsperioden. I tillegg til utenlandske sorter er det flere lovende norske foredlingslinjer på gang. Disse er det oppformert reint materiale av, og 4 foredlingslinjer ble valgt ut og tatt inn til verdiprøving fra 2024. Dermed ble det testet fire konsumsorter og tre fritèrsorter i prøvinga i 2024, i tillegg til melsorten Balder. Ingen av sortene har rød eller lilla innvendig farge.
For nye sorter til konsum er hovedutfordringene at de skal være avlingsstabile, ha bra matkvalitet (herunder utseende etter vasking, avskalling/skallmisfarging, knollform og presentasjon i butikk), være sterke mot viktige sykdommer som rust og skurv, og at de har god lagringsevne med lite groing og råter. Videre er det viktig at sortene ikke er for seine, slik at de har mulighet for å bli godt avmodnet ved normal høstetid. Sorter som spirer raskt er en stor fordel, da dette gir mindre problemer med svartskurv, stengelråte og umodne knoller ved høsting.
Sortsprøvinga har flere ganger vist at seintspirende sorter ikke har holdt mål. For sorter som skal brukes til skrelleindustrien er det viktig at knollformen og skallet er slik at de gir lite skrellesvinn. De må være sterke mot misfarging/mørkfarging etter skrelling, relativt kokefaste slik at de ikke koker i stykker i ferdigpotetprosessen, og det må ikke dannes overflatehinne på knollene etter oppvarming av ferdig-produktet. For småpotet-produksjon er skallfinish, koketype og småpotetandel (25-40 mm), viktige kriterier. Grønne knoller er svært skjemmende og synlige i tillegg til å være usunt, og skal ikke forekomme i noen produksjoner. Det er forskjell på sortene hvor lett de blir grønnfarget etter å ha blitt eksponert for lys. Nyere forskning har også påvist stor effekt av temperatur på grønnfarging av knoller.
For fritèrindustrien, og særlig til chips, er det viktig at innholdet av reduserende sukker er lavt for å sikre lys chipsfarge. Mørk stekefarge er ikke akseptabelt og vil disponere for høyt akrylamidinnhold i ferdigvaren. Sorter som er svake for indre feil og annen misfarging er lite egnet til pommes frites, chips og konsumpotet.
Den halvseine målestokksorten som var med i 2024, i tillegg til Asterix, var Lady Claire på Østlandet.
Camilla Jacobsen Eng
Guro Bukaasen
Rolf Einar Kordal
