– Vi er avhengig av å tenke ressursøkonomisering og ser at det kan være god sammenheng mellom tiltak som har klimaeffekt og lønnsomhet. Det gir ekstra motivasjon til å sette i gang tiltak, sier Bernt Gran som sammen med kona, Marte Lerberg Kopstad, driver Lerberg gård på Hønefoss i Buskerud.
På Lerberg gård ligger de allerede godt an med klimaarbeidet. De ønsket en gjennomgang for å se hvor det er mer å hente, både for miljøet og økonomien. Sommeren 2023 gjennomførte de NLR Klimarådgiving sammen med en klimarådgiver fra NLR.
Bakgrunnen og motivasjonen for at de ønsket klimarådgiving var at de som gårdbrukere er direkte påvirket av klimaendringer og ønsker å være en del av løsningen. De ønsket derfor en bedre oversikt over klimaregnskapet på gården. Men lønnsomhet og økonomi er det som avgjør om de setter i gang tiltak.
Lerberg gård
Bevissthet rundt energi- og gjødselbruk
NLR Klimarådgiving er en individuell rådgiving på gården. I etterkant av rådgiverbesøket får gårdbruker tilsendt en rapport som inneholder en handlingsplan med forslag til konkrete tiltak tilpasset gården.
– Klimatiltak dreier seg hovedsakelig om å spare penger. Mer bevissthet rundt for eksempel energibruk og gjødselbruk er både miljøet og penger spart, sier Gran.
På Lerberg har de blant annet investert i fornybyr energi og lagt om til direktesåing. Etter at de la om til direktesåing, har de spart mye penger på diesel, men har likevel gode avlinger. Bernt forteller at det rett og slett handler om en bevisstgjøring en rundt det å kjøre mindre traktor.
– Det er mye penger spart i mer bevissthet rundt energibruk og gjødselbruk, sier Gran.
Bernt forteller videre at i tillegg til å spare diesel ved direktesåing, er det også motiverende i hverdagen å spare både tid og arbeid.
Flisfyring og solcelleanlegg
De siste årene har de investert i fornybar energi på gården. Dette vil fremover bidra ytterligere til redusert energibehov fra eksterne kilder.
– Vi har gjort store investeringer i fornybar energi med flisfyringsanlegg og solceller på låvetak. Nå produserer gården mer energi totalt enn den forbruker, forteller Gran.
I handlingsplanen peker rådgiver på nettopp det som en av gårdens klimamuligheter. Ved å få flere av gårdens målere på samme kurs, vil mer av den egenproduserte energien kunne benyttes direkte i drifta. I dag er vanning er for eksempel utenfor.
Gårdsbruk har mange ressurser som kan brukes til energiproduksjon. Det er viktig å rådføre seg grundig ved et slikt tiltak. Både fordi det er flere forutsetninger som må være på plass, og fordi det kan dreie seg om store investeringer. Men både økonomisk lønnsomhet over tid og redusert klimaavtrykk er begge forhold som taler for produksjon av fornybar energi på egen gård.
Klimakalkulatoren som verktøy
Som en del av rådgivingen og gjennomgangen, oppdaterte de klimakalkulatoren slik at den har et godt tallgrunnlag for utslippsberegninga. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over klimagassutslipp fra produksjonen på gården.
– Klimakalkulatoren er et utmerket verktøy for bonden. Det er først og fremst et verktøy som hjelper en til å bedre økonomien på gården, sier Gran.
Beregninga viser at drifta på Lerberg generelt har et markant lavere utslipp enn sammenlignbare bruk samtidig som de driver energikrevende videreforedling på gården. Grunnen til de lave utslippene er lavt dieselforbruk som følge av pløyefritt åkerbruk med direktesåing og moderat gjødsling.
Plan for kalking
Jorda drives i dag pløyefritt med direktesåing, foruten potetareaelet. De har fokus på jordhelse med lette maskiner. De har investert mye i drenering de senere årene og har derfor hatt lite tap av jord på tross av høy erosjonsrisiko grunnet redusert jordarbeiding. Men det har ikke vært fokus på kalking før i de senere år og pH-nivået i jorda reflekterer dette.
– I fjor kalket vi 80-90 prosent av arealet, etter klimarådgivingen. Så må vi bestille jordprøver til våren og planlegge videre deretter, sier Gran.
I handlingsplanen anbefales det å lage en plan for kalking i årene som kommer og hvordan skiftene skal kalkes for å komme opp på ønsket nivå. Målet er å oppnå avlingspotensialet for gården og bedre næringsopptaket til plantene, samt bedre jordstrukturen.
Handlingsplanen viser at det er mest å hente i jordbedringstiltak som kalking, fangvekster og et bedre vekstskifte. Rådgiver påpeker at ettersom det nå er pløyefritt, vil nedgangen i moldinnhold reduseres og anbefaler at alle tiltak som kan føre til økt moldinnhold bør vurderes.
Fangvekster og vekstskifte
Med vår- og høsthvete, høstrug, bygg, erter og bønner og rødkløverfrø, i tillegg til et mindre areal med ringerikspotet og noe eng har de en allsidig produksjon hvor det dyrkes mange vekster. I 2023 forsøkte de med mye belgvekster, halve arealet i erter og bønner.
– Ideelt sett burde vi jobbe mer langsiktig med vekstskifte. Men det har vært utfordrende og vanskelig med de ekstremårene vi har hatt, forteller Gran.
Han forteller videre at de har gjort noen forsøk med fangvekster, men at det er utfordrende fordi det er så travelt på høsten med potet og korn.
I handlingsplanen anbefales det derfor at det lages en plan for et mer helhetlig vekstskifte fremover, ved å dra nytte av forgrødeeffekt av belgvekster, fangvekster og eventuelt kortvarig eng. Fangvekster har hittil vært lite brukt i drifta, men det er et ønske om å finne løsninger på hvordan dette i praksis kan innlemmes i opplegget.
Rådgiving fører til bevisstgjøring
Marte og Bernt er opptatt av hvordan de kan forbedre drifta og målet med klimarådgivingen var å få en bedre oversikt over både klimaregnskapet og økonomien på gården.
– Klimarådgivingen oppleves som positiv og førte til bevisstgjøring av egen praksis. Det er fort gjort at man ser seg litt blind på eget handlingsmønster, så det var nyttig å få inn et blikk utenifra, forteller Gran.
