Dersom du har igjen ca 4 uker med veksttid etter at potetene er høsta, bør du vurdere fangvekster. For sene sorter rekker man neppe fangvekster etter høsting, men dyrker du hovedsakelig korn, etterstreb å bruke fangvekster i kornåra i Sør-Norge. I noen fylker diskuteres det om det skal settes krav til fangvekster dersom hovedkulturen høstes før 20. august.
Stadig nye steder dukker det opp hønsehirse i kornåker og spørsmålet er hvordan håndterer vi den nå så seint i sesongen med kort tid igjen til tresking?
Feltet hadde svært mye ugras og var dominert av åkergråurt og meldestokk. Alle behandlinger virket svært godt mot åkergråurt. Leddene uten Fenix virket dårlig mot meldestokk. For denne ugrasfloraen var det ledd 3, 4, og evt. 8, som kunne måle seg med ref. leddet med Sencor.
I forsøk med ulike dampedybder var effekten god mot mange ugras, slik som tungras, med damping ned til 10 cm. For problemugras som svartsøtvier ser det ut til at det må dampes ned til minst 15 cm for å drepe frøene.
Ugras i potetåkeren reduserer potetavlinga fordi det blir konkurranse om vann, næring og plass. Allerede høsten før potetåret bør man sørge for at kveke og annet rotugras er under kontroll. Vurder både kjemiske og mekaniske tiltak. Når våren kommer og potetene er i jorda starter kappløpet mellom frøugras og potetplantene. At det spirer frøugras i en åker, er nærmest garantert. Uten tiltak blir åkeren som regel overgrodd av ugras.
Man våkner kanskje ikke helt før det gjelder seg sjøl. Hønsehirse er omtalt i mange år, men årlig er det noen som gjør sitt førstefunn. Hva gjør du da?
Jord og jordsmonn har ulike kvaliteter. Hvordan kan vi utnytte og tilpasse dyrkinga til de ulike kvalitetene jorda har, finnes den perfekte jorda og kan vi fø verden ved å dyrke mat i «farfars frakk»?
Hønsehirsen ser ut til å ha ventet med spiring til jorda ble fuktet opp igjen og riktig tidspunkt for sprøyting hadde vært etter skyting av vårkornet.
Hønsehirsen ser ut til å ha ventet med spiring til jorda ble fuktet opp igjen og riktig tidspunkt for sprøyting hadde vært etter skyting av vårkornet.
En tørr og varm forsommer som i år, kan typisk føre til økt utbredelse av hønsehirse lokalt. Planten er varmekjær, og med litt dårlige åkere – som gjerne følger med varme, tørre forhold – får hønsehirsen gode vekstforhold.
Dessverre ble feltet påvirket av noen uheldige omstendigheter nevnt under. Det vi kunne se av feltet var at Fenix + Goltix + DFF/Legacy var en fin jordherbicidbehandling i rotpersille. Vi så også at forholdsvis store planter tåler både Lentagran, Goltix, Centium og Legacy/DFF. Legacy/DFF og Lentagran vil kunne gi noe gule blader etter behandling seint. Vi må se mer på dette der behandlingene er gjort på bakgrunn av utviklingen på rotpersillen. Maister og Flurostar er ikke egnet i rotpersille, så disse tar vi ikke med i videre forsøk.
Feltet ble laget for å se om falskt såbed med dekke kan fremme spiringen av svartsøtvier slik at vi kan bekjempe denne varmekjære ugrasarten tidlig. I Øst ble feltet anlagt såpass seint at svartsøtvieren spirte på likt både med og uten dekke. Vi så derfor ingen forskjeller. Feltet bør gjentas, men det er da viktig at det blir gjort tidlig, slik at det ikke er varmt nok uten dekke for svartsøtvieren til å spire optimalt.
