Med ein pressa økonomi i sauehaldet vil det alltid lønne seg med ein bevisst grovfôrstrategi. Kraftfôr utgjer ein stor del av dei variable kostnadane i produksjonen, og kvalitet på grovfôret har mykje å seie for kraftfôrbehovet og dermed totaløkonomien.
Kvaliteten på grovfôret til sau er svært viktig, då sauen har det som viktigaste, samt einaste matkjelde i periodar gjennom året. Sauer har òg ulike behov til fôring med tanke på energi, protein og fiber gjennom året.
Godt vekstskifte er alfa og omega for at det ikke skal hope seg opp for mye plantesjukdommer i jorda. Med fangvekster i omløpet har i forsøk vist redusert forekomst av svartskurv.
Kvaliteten på grovfôret er viktig, da sauen har det som viktigaste, samt einanste matkjelde i store periodar gjennom året. Behovet til dyra varierar frå berre vedlikehald til stor mjølkeproduksjon. Det er denne bestillinga frå fjøset som må vere utgangspunktet for grovfôrproduksjonen vår. Med ein god strategi for grovfôrproduksjonen, kan vi gjennomføre ei fôring med svert stor grovfôrandel i sauehaldet.
Prosjektet fra jord til fôrbrett er et fjellandbruksprosjekt som har blitt gjennomført i Oppdal og Rennebu i 2022-24. Prosjektet er gjennomført som en gårdsstudie der det har blitt tatt ut prøver av husdyrgjødsel, gras og surfôr på til sammen 17 gårder, og resultatene har blitt sammenstilt for å se på sammenhenger mellom næringsinnholdet i jord og husdyrgjødsel og mineralinnholdet i grovfôret. Det er med gårder med både mjølkeproduksjon, ammeku og sau i prosjektet.
For å auke produksjonen av og kvaliteten på grovfôret, har vi jobba med ulike metodar for riktigare gjødsling i prosjektet Make Grass Great Again. Her finnst det moglegheiter.
Uke 21 – 25 : Slåtten er kommet godt i gang over hele fylket og med den varmen som har vært siden 9. juni har grasets utvikling gått fort. Utviklingen av graset har gått raskere enn det døgngradene skulle tilsi, så dersom graset enda ikke er høstet bør du ta deg en tur ut i enga og sjekke. Trolig vil timoteien ha kommet i skyting/beg. skyting selv på låg grashøyde.
Sommer`n var en skandale med sludd og nordavind, heiter det i sangen til Lillebjørn Nilsen. Bytt ut sludd med regn og nordavind med vestavêr, så du har sommaren i Trøndelag i år. Det var regn nesten kvar dag i både juli og august. Den nærast endelause rekka av dagar med nedbør var som skapt for potetens største fiende – tørråte.
Forståelsen av beite sin betydning for norsk matproduksjon, biologisk mangfold, klima, kulturlandskap og turistnæring er begrensa når en ser på tv-debatter og leserinnlegg. En uavbrutt beitetradisjon i ca 4000 år har gitt fantastiske beiter med et rikt mangfold av beitegras og urter, beitemarksopp og insektliv tilknyttet beiteområdene.
Det er en økende interesse for å prøve en frøblanding med strandsvingel i den hensikt å få økt avlingen pr. daa.
Vi held fram med prognoser og oppdateringar for Oppdal, Rindal og Soknedal enda ei veke eller to og desse stasjonane ligg derfor først i tabelloversikten. For dei andre lokalitetane blir dette siste oppdatering for i år, og her er det berre oppdateringar av døgngrader, nedbør og eventuelle analyseresultat.
Det siste året har det vore ein del fokus på varmesum som beslutningsgrunnlag for å peile inn rett tidspunkt for førsteslått. I verkelegheita er ikkje matematikken fullt så enkel. Eitt av dei viktigaste ankepunkta mot å bruke varmesum i vårveksten er at det er vanskeleg å fastsette/vite tidspunkt for vekststart. Dette er ei utfordring, anten ein bruker det eine eller andre verktyet. Det beste svaret får ein ved å ta på sko/stølver og ta turen ut i enga.
