Jordbærsnutebille - hvor mye skade og i hvilke sorter?

Frilandsproduksjonen av jordbær her i landet desimeres årlig av ulike skadegjørere. Viktigst regner vi gråskimmel, som gir råtne bær. Dernest kommer trolig skadedyret jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), som ved å bite av blomsterknoppene, effektivt reduserer avlingspotensialet for jordbærdyrkeren.

I mange av de viktigste jordbærproduserende områdene på Østlandet og i Midt-Norge, har jordbærsnutebille representert et årlig plantevernproblem i mer enn tretti år. I tillegg regnes også skade av jordbærsnutebille som alvorlig flere steder i både Sverige og Danmark.

I arbeidet med å tenke forebyggende tiltak, har det reist seg flere spørsmål. I områder der det forekommer hyppige skader av jordbærsnutebille, opplever en svært ulik grad av skade, i fra felt med nesten ingen skade til felt med voldsomme skader i enkelte år. Hva skyldes dette? Hvor kommer jordbærsnutebillene fra, og hvilke felt og sorter kan vi forvente stor skade i?

Norsk Landbruksrådgiving har i 2023 forsøkt å kartlegge forekomst og skadeomfang av jordbærsnutebille i ulike jordbærfelt og sorter. I denne meldinga presenteres resultater fra kartleggingen av skadeomfang i Innlandet (resultater fra tilsvarende kartlegging i Valldal på Sunnmøre, publiseres på annet sted i forsøksmelding.) I samarbeid med NIBIO og NORSØK, ble det i våres laget planer for å starte arbeidet med å svare på spørsmålene over. Nina Trandem, NIBIO og Atle Wibe, NORSØK har også bidratt til denne artikkelen.

Følgende hypoteser ble satt opp:

1. Vanlige kortdagssorter av jordbær er alle attraktive for jordbærsnutebille.
2. Svært seine sorter (Malwina/Faith) kan ha et potensiale for redusert skade av jordbærsnutebille som følge av sein eksponering av blomsterknopper.
3. Sorter med svært tidlig/rask blomstring (Flair) har redusert risiko for stort skadeomfang av jordbærsnutebille.

På bakgrunn av hypotesene ble følgende registreringer gjennomført i 2023:

Telling av skadde (avbitte) og friske blomsterknopper i felt av tidlige, middels og seine sorter hos dyrkere med årlige skader av jordbærsnutebille i jordbærfelt i Innlandet og på Sunnmøre (Valldal).

Det ble sprøytet med ett eller flere insekticider mot jordbærsnutebille i alle undersøkte felt.

Nærmere om registreringene:

• I Innlandet var to dyrkere med: Sortene Flair og Saga hos en dyrker i Ringsaker og sortene Saga og Malwina hos en dyrker i Gjøvik.
• Alle fire felt i Innlandet var plantet i 2021 og skaderegistrering ble gjennomført mot slutten av blomstringsperioden. Alle felt var på dobbeltrad og mattekultur.
• Til registering ble tre ruter på 1 meter merket ut i hvert av de undersøkte feltene.
• I hver rute ble alle blomsterknopper telt, inklusive alle gjenværende blomsterstilker der det hadde vært blomsterknopper før skade av jordbærsnutebille.

Resultater og diskusjon

Skadeomfanget var svært høyt i de to undersøkte jordbærfeltene av sorten Saga (hhv. 49 og 55 % skade -Tabell 1). Begge felt var i umiddelbar nærhet av andre felt, og det har vært dyrket jordbær på tilstøtende arealer over tid. Feltet av Flair lå ca. 250 meter unna nærmeste jordbærfelt, men var i samme område som ett av feltene med Saga. Blomstring i Flair var svært tidlig, og registrering her ble gjort over to uker før registrering i det tidligste feltet med Saga. Skadeomfanget i Flair (12 %) var imidlertid mye lavere enn det i Saga. Perioden fram til telling av knopper i Flair var nokså kjølig, og aktivitet av jordbærsnutebille hadde inntil da vært moderat. Imidlertid økte temperaturen ut over i juni, med maksimumstemperaturer på over 25 grader over flere dager noe som øker aktiviteten hos jordbærsnutebillen. Dette kan forklare noe av det lave skadeomfanget i Flair og det høye nivået i Saga. Men legg merke til at en av rutene i Flair (A) hadde så stor som 30 % skade, og det var de to andre rutenes svært lave skade som i sum gav en lav prosentvis skade i denne sorten.

I Malwina blomstret det svært sent, slik at registrering her ikke ble gjort før i slutten av juli. Skadeomfanget lå omtrent på samme moderate nivå som i Flair. Interessant nok lå Malwina-feltet tett ved Sagafeltet i Gjøvik hvor skaden ble registrert til 49 % tre uker i forveien. Med blomstringsstart seint i juni antar vi at mye av eggleggingsaktiviteten til jordbærsnutebillen da var over, og at en større andel av blomsterknoppene ikke er så utsatt for skade som hos sorter som blomstrer tidlig i juni i Innlandet. Dette forholdet kan være annerledes i andre landsdeler og må eventuelt undersøkes nærmere. Merk også her at en av de telte rutene (A) hadde en del skade med ca. 25 % avbitte knopper.

Oppsummering 2023

Jordbærsnutebille gjør stor skade, men samtidig er skadeomfanget varierende mellom sorter og lokasjoner der jordbærsnutebille regnes som en viktig skadegjører. Våre hypoteser om mindre skade i svært seine og svært tidlige sorter, ble i 2023 støttet for den begrensede kartleggingen som ble utført i Innlandet. Da det er stor variasjon i værforhold og andre antatt viktige faktorer mellom år, må registreringer og forsøk gjentas. Blant annet vet vi at det er ved temperaturer over 15 grader om dagen at jordbærsnutebilla øker sin aktivitet. Vi har i undersøkelsen i 2023 ikke vurdert på temperatur opp mot skadeomfang. Dette er imidlertid interessant å se på når vi får et år til med data. Vi ønsker i 2024 å gå videre med noenlunde de samme sortene som i 2023.

Undersøkelsene med registreringer inngår i utredningsprosjektet Jordbærsnutebille, mulige kontrolltiltak, som støttes av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).