De siste årene har det vært veldig fokus på at særlig bringebær, moreller og plommer må plukkes ved lys modningsgrad til grossistomsetninga for å sikre langtidsholdbarhet og for at produsentene skal sikre leveringsmulighet og å unngå reklamasjoner. Så opplever vi at bær frembudt i butikk har sett rimelig fine ut, men har hatt for dårlig smak. Vi får salg, men hva med gjensalg til kundene? Ved direktesalg har fokuset vært kort tid fra plukking til omsetning og plukking av mer modne bær med bedre smak.
Vi vet ganske mye, men i dette forprosjektet støttet av Agder Fylkeskommune ville vi dokumentere sammenhengene for hvordan ulike modningsgrader av bringebær og morell virker inn på bærenes lagringsevne, fargeutvikling, smak, en del andre kvalitetsparametere, bærstørrelse og produsentøkonomi. Utprøvingene ble gjort i ett bringebærfelt med sorten Glen Ample dyrket i jord på friland, ett bringebærfelt med sorten Lagorai i substrat i tunnel og to morellfelt med sortene Techlovan og Lapins dyrket i jord tunnel gjennom plukkesesongen. I bringebærfeltene forsøksplukket vi bær ved tre tidspunkt - tidlig, middels og seint i sesongen, mens i morell forsøksplukket vi ved to tidspunkt i sesongen. Ved hvert tidspunkt i hvert felt plukket vi lyse, middels og mørke friske fine bær i følge offisiell fargeskalaer som brukes henholdsvis for bringebær og morell. Halvdelen av bærene i hver modningsgrad ble satt raskt på kjøl og var kontinuerlig på kjøl helt til bærene ikke var salgsvare lenger. Den andre halvdelen av bærene i hver modningsgrad var ute i romtemperatur tilsvarende til de ikke var salgsvare lenger. Ved plukking ble bærstørrelse undersøkt og både ved plukking og undervegs i lagringa ble det vurdert bærtilstand, bærfarge, smak, bærfasthet og skallstyrke. Om bær i korgene fikk råteangrep under lagring var det umiddelbar kassasjonsregel. Alle resultatene behandlet og sammenstilt og det ble foretatt noen økonomianalyser.
Resultater bringebær
Farge på bærene: Bærene ble sortert etter fargeskala ved plukking. Lyse, middels og mørke bær ble plukket ved lyshetsgrad henholdsvis 1, 2.5 og 3.5 på fargeskalaen for bringebær (se bilde). Bærene ettermodnet i farge ved lagring. Lyse bær ettermodnet til rimelig fin farge under lagring. Mørke bær ble for mørke i farge under lagring.
Tilstand: Lyse bær på kjøl hadde bedre lagringsevne enn middels og mørke bær og bær uten kjøling. Lyse Glen Ample fra friland hadde 7 døgn og Lagorai i tunnel 10 døgn holdbarhet på kjøl. Middels modningsgrad på kjøl hadde henholdsvis 4 og 8 døgn lagringsevne, mens mørke bær hadde bare 2 og 4 døgn holdbarhet. Overgang fra lys til middels modningsgrad gav en del redusert lagringsevne, men ikke dramatisk reduksjon for Lagorai. Å plukke med mørk modningsgrad gav uakseptabel lav lagringsevne for begge sorter.
Smak: Det var stor forskjell i smak ved plukking. På en smaksskala fra 1-9 der 9 er best hadde lyse bær ved plukking smak på 2-2,7, middels bær 6 og mørke bær 6,5. En dag ekstra modning fra lyse til middels bærfarge gav altså økning fra cirka 2,5 og helt opp til 6 i smak. Men det var lite og ingen forbedring med å vente enda ên dag til at bærene ble mørke. I bringebær økte smaken med lagring for alle lyshetsgrader, men smaken ble for alle modningsgrader redusert igjen på slutten rett før tilstanden ble for dårlig på bærene. Det er verd å merke seg at lyse bær også fikk bedre smak under lagring, men smaken nådde aldri opp mot det middels modningsgrad hadde ved plukking. Bærene må altså være på planten under modning for å få god smak.
Bærstørrelse og økonomi: Glen Ample økte 19% i størrelse fra lyse til middels bærmodningsgrad, men ingenting fra middel til mørke bær. Lagorai økte bærstørrelsen med 8% fra lyse til middels modningsgrad, men lite videre til mørke. Ved middels modningsgrad slipper bærene lettere fra «bærstolen», plukkinga går raskere ved at bærene er tyngre og høstet og solgt avling blir høyere sammenlignet ved å måtte plukke lyse bær. Økonomiberegningen for Lagorai i tunnel viser at netto totaløkonomi for produsenten øker med nær 40% ved å plukke middels modningsgrad sammenlignet med å måtte plukke lyse bær.
Totalvurdering bringebær: Middels modningsgrad er best. Sammenlignet med lyse bær, så får vi litt kortere holdbarhet, men fin farge, betydelig bedre smak og større bær. Glen Ample fra friland bør vurderes lysere farge fordi den i middels farge har litt for kort lagringsevne til langtids omsetning. Mørk modningsgrad er uaktuelt. Da er det for kort holdbarhet, for mørk farge og ingenting på vinne på smak og avlingsnivå.
Resultater morell
Farge på bærene: Bærene ble sortert etter fargeskala ved plukking. Lyse, middels og mørke bær ble plukket ved lyshetsgrad henholdsvis 3,5-4,5 og 5-6 og > 6 på fargeskalaen for morell (se bilde). Bærene ettermodnet i farge ved lagring. Lyse bær og middels bær ettermodnet til rimelig fin farge under lagring. Mørke bær ble for mørke i farge under lagring. Det ble også plukket noen bær ekstra altfor lyse med modningsgrad 1-3 som heller ikke grossistene vil ha (se bildet), men de var helt forferdelige i smak og ble ikke registrert på.
Tilstand: Lyse og middels bær på kjøl hadde lik lagringsevne og begge de hadde bedre lagringsevne enn mørke bær, bær uten kjøling. Lyse og middels modningsgrad på kjøl hadde 8-8,5 døgn lagringsevne, mens mørke bær hadde 5 døgn holdbarhet. Grunnen til kassasjon pga. tilstand var fordi det kom råtne bær i korgene. Ut fra lagringsevne, så er det ut fra vårt arbeid, ikke grunn til å kreve lyse moreller
Smak: Det var stor forskjell i smak ved plukking. På en smaksskala fra 1-9 der 9 er best hadde lyse bær ved plukking smak på 6, middels bær 8,5 og mørke bær 9. Overgang fra lys til middels bærfarge gav altså økning med hele 2,5 enheter på smaksskalaen. Men det var ikke noe forbedring med å vente helt til mørke bær. Middels og mørke bær smakte helt fantastisk. I morell øker ikke smaken med lagring, men smaken blir redusert på slutten av lagringstida. For morell er det særlig viktig at bærene er på trærne til de er middels modne for å oppnå god smak.
Bærstørrelse: Moreller økte 12% i størrelse med å vente med plukking fra lyse til middels bærmodningsgrad. Å vente videre til mørke bær gav heller 4-5% reduksjon igjen. Det er ikke gjort økonomiberegninger for morell, men ingen tvil om at det er god økonomi for produsentene å plukke på middels modningsgrad, selv om en da må inn og høste flere ganger.
Totalvurdering: Plukking på middels modningsgrad med farge 5-6 er best. Sammenlignet med lyse bær, så var det ikke kortere holdbarhet, bærene hadde fin farge, betydelig bedre smak og større bær. Mørk modningsgrad er uaktuelt. Da er det for kort holdbarhet, for mørk farge, ingenting på vinne på smak og lavere bærstørrelse og avlingsnivå.
Anne Vintland
