Teknikktips til grasslåtten

Stubbehøyde. Må alltid stubbe på ca. 8 – 10 cm. Slåmaskinen er nøkkelen til suksess eller fiasko!

Vær klar over dette: God stubbehøgde ved slåinga er avgjørende for om en etterpå kan gjøre kvalitets-jobb med vender, rive og pick-up uten at det kommer inn jord og gjødselrester i fóret.

Kortere stubbing enn 8 cm gir:

• Mer gjæringsproblem i konserveringen pga for jord – og husdyrgjødselinnblanding. Eventuelt må rive/pickup stilles høyere =fôrspill
• Mindre pakkevillig gras og mindre fôr med i hver vogn og balle.
• Dyrere total fórkostnad i Kr/Fem til tross for litt mer netto kg avling.
• Dårligere og seinere gjenvekst etter slått

Lengre stubbing enn 10 cm gir:

• Stubb som er så lang at den ofte ikke reiser seg igjen etter at du har kjørt på den.
• Mer problemer med renslåing i legde.
• Mer forurensing av graset i neste slått hvis en sprer husdyrgjødsel mellom slåttene på for lang stubb.

Dere som ikke kan stubbe høgt nok, må få kjøpt tilfredsstillende ”dybdesko” til trepunktmaskinen. Å «holde» maskinen på trepunkten gir ujevn stubbehøgde fra +20 til – 5 cm. For langt toppstag hjelper noe, men maskinen slår da meget dårlig ved legde i åkeren. Slepemaskiner har høydeinnstilling.

Tørking i streng:

• Tørking i streng gir betydelig dårligere fortørking enn når graset ligger bredspredd og tørker.

• Tørking i streng er bare aktuelt på bæresvak og ujevn jord med stor fare for jordinnblanding i graset om det blir rakt.

Bredspredning:

• Bredspredning ved slåinga og fortørking på mest mulig av arealet er mest aktuelt når været tillater det.
• Rask, jevn og betydelig bedre fortørking. Bedre fortørking gir mer fôr i hver balle= færre balle.
• Bevarer mest mulig sukker og gir oftest bedre gjæringskvalitet.
• Lavere total grovfôrkostnad selv inkludert rakekostnad. Kostnaden til rakinga blir dekket inn ved bare + 2 - 3 % enheter tørrstoff mens forsøkene gjennom mange år viser at bredspredd gras tørker + 4,5 – 6 % enheter raskere enn i streng.
• Mindre kraftfôrutgifter på fjøset.
• Det er viktig å ha en slåmaskin som bredsprer graset i jevn tykkelse, legger graset i minst 85 % av slåttebredden og legger det bra «tilvaset» så sol og vind kommer godt til.
• De fleste trepunktmaskiner er gode til å bredspre hvis ledevingene stilles bra ut. Men vær særlig oppmerksom på «slepere», her er det stor forskjell. Velg fortrinnsvis en maskin som fører graset over hjulene – da får du den bredeste jevneste bredspredninga og beste tørken. De slepere som fører graset mellom hjulene har vinger som sprer det ut igjen, men ofte vil det da ligge en grasmasse som er tynn mot kantene av skåra og meget tykk på midten. Og de bredsprer ofte bare på opptil 80 % av slåttebredden.

Ved tørking i streng / bredspredd gras, med og uten stengelbehandler, viser forsøks- og prøveresultater i løpet av de siste 14 år følgende:

1. Ved tørking samme dag som graset slås opptil ca 28% tørrstoff er det fremdeles åpen vannforbindelse som funker mellom blad og stengel. Tørking av bladene går lettest og da dras vann fra stenglene ut i bladet ved tørking. I den fasen skal det ha liten betydning om graset er stengelbehandlet eller ikke. Ved over 28 % tørrstoff og videre tørking neste dag etter natt slutter/brytes den forbindelsen og da tørker blad og stengel hver for seg. Stengel tørker da senere og da er det viktig og nødvendig at stengelen er rispet/ knekt med stengelbehandler ved slåtten for å få ut vann og få god fortørk. Dette betyr at om graset ligger helt likt i fordeling sidevegs, i tørkebredde og tilvasing, så skal maskin med og uten knekker kunne tørke like fort slåttedagen opptil cirka 28% tørrstoff. I praksis viser forsøkene at slåmaskiner uten stengelbehandler legger graset mindre luftig og tørker graset dårligere.
2. Tørking til over 28 % tørrstoff – da blir det raskere fortørking og klart lønnsomt å bruke maskin med stengelknekker. Særlig viktig med stengelknekker hvis du skal ha meget tørt fôr og høyensilasje.
3. Ved tørking i streng er det helt nødvendig og lønnsomt med stengelknekker ved alle tørrstoffnivå. Uten knekker blir strengen kompakt med ubetydelig tørk inni strengen.
4. Slåmaskiner uten stengelbehandler er billigere, lettere, har mindre energiforbruk, en kan kjøre med bredere slåttebredde på samme traktor og gir derved større slåttekapasitet og selve slåinga blir billigere. Men slåmaskiner uten stengelbehandler gir 4 – 6 % enheter dårligere tørrstoffinnhold på graset enn slåmaskiner med knekker når det tørkes til 30 – 35 % tørrstoff. Høyere tørrstoffinnhold gir mer pakkevillig gras og vi får mere fôr i hvert lass / hver balle. Med stengelknekker på slåmaskinen blir det altså færre lass/ færre baller å handtere og transportere. Merkostnadene med maskin med knekker/ stengelbehandler dekkes inn igjen / gir identisk totaløkonomi sammenlignet med maskin uten stengelbehandler dersom graset med knekker tørker ca 2 - 3 % enheter raskere. Forsøk med tørking til over 30 % tørrstoff har vist hele 5 – 6 % -enheter økning med stengelknekker versus uten. Totaløkonomiberegningene viser at med god bredsprederslåmaskin med stengebehandler så blir slåinga dyrere, men bedre fortørk gir besparelse med færre baller, mindre plast, mindre handtering og hjemtransport som er større enn merkostnaden ved selve slåinga. Totalt sett kommer slåmaskin med stengelbehandler billigst ut totaløkonomisk når fôret er ferdig konservert og fraktet hjem.
5. Bredsprederslåmaskiner uten stengelbehandler: Bare de som sprer graset jevnt i minst 85 % av slåttebredden og legger graset bra "oppvaset og luftig" er aktuelle. Det er en del maskiner som sprer for dårlig og som legger graset for flatt – de tørker graset betydelig dårligere enn om det legges og tørkes i streng.

• Kjøring med sprede- og venderive litt etter slåinga sikrer jevn tørking på hele arealet og en får løftet gras som er nedklemt av traktorhjul og graset ligger bra tilvaset.
• Kjøring med sprede- og venderive bør kjøres ganske raskt etter slåinga for å få full tørkeeffekt.
• Økonomiberegningene viser at vi må ha 3,5 – 4,5 % enheter økt tørrstoff i fortørkingsområde 30 – 40 % tørrstoff for at kjøring med sprede- venderive skal være lønnsomt. Minst økning trengs med god utnyttelse / store areal. Forsøkene viser at sprede- og venderive etter god bredspredermaskin med stengelbehandler øker tørrstoffinnholdet med ca 4 % enheter det vil si at vi har fått betalt for jobben, men har dradd på oss merarbeid og ingen økonomisk gevinst. Kjøring med sprede – venderive etter slåmaskiner uten stengelbehandler eller slåmaskiner med stengelbehandler som sprer dårligere gir bedre tørkeeffekt og er bra lønnsomt.
• Ved tørking til over 50 % tørrstoff til høyeensilasje og høy er minst 1 gang kjøring med sprede- og venderive bra lønnsomt og gir god raskere tørking med alle typer slåmaskiner.

Forsøkene viser at vi kan oppnå like høyt tørrstoffinnhold ved innberging ved 30 – 40 % tørrstoff med at vi enten bruker god bredsprederslåmaskin med stengelbehandler uten å kjøre sprede- venderive sammenlignet med der vi bruker slåmaskin uten stengelbehandler pluss kjøring med sprede- venderive. Men med sistnevnte metode blir det mere arbeidstimer og litt høyere totalkostnader.

• Ved sammenraking må vi sikre at tindene ikke kommer nedi og drar inn jord og gjødselrester i fóret. Riva må ha mange og gode hjul og optimal høydeinnstilling – viktigst er god høydeinnstilling og "nesehjul". Husk at det er foran på rotoren som tindene er mest nedi mot jorda og det er der det er viktig at de sikres mot at de ikke kan gå nedi. For å kunne gjøre en god jobb med riva, er det en forutsetning at slåmaskinen har stubbet ok høyde.

• Sammenraking bør skje så nærme innberginga som mulig for å sikre kort raskest mulig og best fortørking.

Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr og tar vare på sukkeret i fôret.

Til plansilo og tårnsilo:

• Det tåles høyere tørrstoffinnhold til tårnsiloer enn til plansiloer pga bedre høyde og pakkeevne.

• Max 25 % tørrstoff med slaghøstere med finkutting samt lessevogner med fingervalse.

• Max 30 % tørrstoff er tilrådelig der det brukes lessevogner med god rotorkutter.

• Skal graset høstes med finsnitter, så tåler det mest fortørking – da er det mere pakkevillig.

Til rundballer:

• Kan ha høgere tørrstoff, men lite å vinne totaløkonomisk ved > 35% tørrstoff i fôropptak til storfê og sau.

• 4 - 6 FEm ekstra i hver balle ved + 1 %-enhet økning i tørrstoff opp til 40 % ts.

Ensileringsmiddel er særlig viktig når tørking skjer i streng og ved dårlig og sein fortørking. Ved god rask jevn fortørking kan det bli god konservering også uten ensileringsmiddel.

Gjæring og konservering ved ulike tørrstoffinnhold:

• Opptil ca 35 – 40 % tørrstoff er det bakterieaktivitet i grasmassen. Best er preparat som sikrer svak/moderat gjæring og tar vare på næring og hindrer sukkernedbryting i fôret. Opptil cirka 30 % tørrstoff er det viktig å senke pH i massen som derved hindrer andre bakterier og mikroorganismer i å ødelegge fôret. Ensileringsmidler med syre senker pH og gir begrenset gjæring. Melkesyrebakteriepreparat kan også brukes og vil senke pH i massen. Det vil gi god konservering, men ofte blir det sterk melkesyregjæring som kan redusere fôropptaket. Fra 30 – 40 % tørrstoff kan uheldige smørsyre- og listeriabakterier trives. Disse gir feilkonservering, sporedannelse uheldig i melk og fare for listerieose hos sau. Da er det viktig med preparat med for eksempel propionsyre og/eller preparat som hindrer bakterieaktivitet. Eksempelvis Kofa – preparat innholder konserveringsmiddel som hindrer disse bakteriene. Ved stadig økende tørrstoff blir graset stadig mindre pakkevillig, det blir generelt mindre gjæring i massen, men mere fare for mugning pga lufttilgang.

• Opptil 25 % tørrstoff: Vanlig maursyrepreparat uten propionsyre anbefales.

• 25 – 35 % tørrstoff: Syrebasert preparat eller bakteriepreparat som også inneholder propionsyre eller konserveringsmiddel som hindrer smørsyrebakterier = Plus i navnet anbefales for å hindre smøresyregjæring, redusere mugg og redusere varmgang etter åpning av siloene. Mange anbefaler Plusvarianten bare over 30 % tørrstoff, men vær oppmerksom på at allerede ved 25 % tørrstoff hindrer propionsyra alkoholgjæring i fôret som gir fare for oksydasjonssmak på melka.

• Ved 30 - 40 % tørrstoff. Kofa-preparat er spesialist til å hindre mugning, listeriabakteriegjæring og hindrer smøresyresporedanning. Meget aktuelt for de som har slitt med sporer og til godt tørket grovfôr til sau som er utsett for sykdom ved listeriabakterier i fôret.

• > 40 % tørrstoff er hovedproblemet mugg på grunn av lufttilgang og dårligere pakkeevne på graset. Slike tørrstoffinnhold er bare aktuelt ved finsnitting eller baller. Da kan en kutte ut ensileringsmiddel, eventuelt bruke Kofapreparat, men hovedfokuset må være på god pakking og hindre liufttilgang. Da bør en øke antall plastlag utover det normale som er 8 lag plast. Ved 40 – 50 % tørrstoff bør det være 10 lag plast på ballene. Ved over 50 % tørrstoff må det være 12 lag plast.

1. Kjøre sent nok ved pressinga dersom du har fastkammerpresse. Ved svært lave tørrstoffinnhold og nærmest direktehøstet gras er graset pakkevillig og kjørefart betyr ikke så mye. Men kjørefart er særlig viktig ved fortørket gras. Kjører du for fort med rask innmating siste halvdel av ballen så viser målinger med fortørket gras at ballevekta synker med 5 – 7 % og dertil mere luft og fare for feilgjæring/mugning i ballene. Pressetid på under 1 minutt per ball gir for dårlig pakking og balleinnhold.
2. Variabeltkammerpresser og presser som lager store firkantballer er lite påvirket av innmating/kjørehastighet.
3. Kombipresser er store og tunge. Økonomiberegninger viser at singelpresser + singel pakker er bra konkurransedyktig totaløkonomisk dersom den som pakker samtidig med pakkinga får kjørt ballene til kanten. Singelpresse og separat pakker er meget aktuelt under fuktige forhold og på bæresvak jord. Ulempen med singelpresse og pakker er at en trenger to traktorer og 2 personer.
4. Må ha 8 lag plast på 1.slått og minst 6 lag senere på året ved berging opptil 40% tørrstoff. 10 lag plast 40 – 50 % tørrstoff og 12 lag plast ved > 50% tørrstoff.
5. Rask plastpakking av ballene etter pressing og rask transport av ballene ut til jordkanten. Flytting bare få timer etter pakking ødelegger mye for gjæringsresultatet.

Plansilo:

• Sørg for moderat fortørking, bra kutting av graset, innlegging av tynne sjikt på max 10-15 cm mellom hver pakking og mye pakking med skikkelig tyngde på pakkeutstyret som må kjøres så mye som mulig i silomassen undervegs.

• Ved veldig stor kapasitet på innlegginga må det legges og pakkes kontinuerlig i to siloer samtidig. Å legge bare i en silo med for dårlig pakking og jevning gir for dårlig fôrgjæring og store konserveringstap.

Plansilo/tårnsilo:

Sørg for rask lufttett tildekking med plast og press straks innkjøringa er komplett. Ha press inne på plasten for å sikre at ikke vinden løfter plasten og gir luftsugeeffekt.

• Rundballemetoden er desidert billigst og har kapasitet nok ved lang transport.

• Har du utstyr for plansilo/tårnsilo, vil det totalt sett lønne seg å leie rundballepresse til enkeltjorder som er over 8 km vekke fremfor å transportere/legge det i silo.

• Slått ved tidlig utviklingsstadium så en får god kvalitet og mye fôr i hver balle.

• Bredspredning av graset og skikkelig god fortørking opptil 35 – 40 % tørrstoff som gir mye fôr i hver balle og lettere baller som gir mulighet for flere baller/lass ved hjemkjøring.

• Hjemtransport med store hengere som tar mange baller – forutsetter at lasskapasitet er innenfor lovlige grenser. Eventuelt kan en vurdere hjemkjøring med lastebil/vogntog ved lang transport. Økonomivurderinger hva som lønner seg kan vi hjelpe deg med.