Årets vekstsesong har vært utfordrende for mange i landsdelen, med store tørkeskader. For grovfôrkvaliteten betydde dette at mange så seg nødt til å ta en tidlig 1. slått for å berge fôret. Dette har ført til god kvalitet på 1. slåtten med høyere energiinnhold og fordøyelighet enn de to siste årene. Dessverre vil en høyere kvalitet på fôret, også føre til et høyere fôropptak ved fôring etter appetitt og dermed forsterke problemet om det er knapt med fôr på gården. Kvaliteten på 2. slåtten bærer preg av at mange har tenkt mengde fremfor kvalitet, særlig i Troms, Finnmark og nordre Nordland. I enkelte områder kan nok dette være nok til å kompensere for en dårlig førsteslått. Mens andre områder er kommet så dårlig ut at de må rasjonere uansett.

Den gode nyheten er at fôret i gjennomsnitt er noe tørrere enn tidligere slik at hver rundball inneholder noe mer fôr. I Nordland er begge slåttene litt tørrere enn de siste to årene, mens 1. slåtten i Troms og Finnmark er mye tørrere, mens 2. slåtten er forholdsvis våt.

Det er ingen store forskjeller i mengde råprotein i forhold til tidligere år, men det ser ut som det er noe mindre energi tilgjengelig i fôret i forhold til mengden protein sammenliknet med de to siste årene. Dermed vil innholdet av PBV20 være noe høyere på bekostning av AAT20 enn det som har vært tilfelle de to siste årene. Til andreslåtten bør det være mulig å spare noen kroner på å bruke et kraftfôrslag som har lavt/nøytralt innhold av PBV. Mens 1. slåtta spesielt i Troms og Finnmark bør suppleres med et kraftfôr som inneholder noe mer PBV.

Vi legger merke til at sukkerinnholdet er gått kraftig ned i forhold til tidligere år og tror det kan skyldes en endring i analysemetoder, fremfor en reel nedgang i sukkerinnholdet, men har ikke fått dette bekreftet ennå.

I tabellen under kan du se hvordan fôrkvaliteten i ditt område er påvirket av årets sesong basert på alle fôrprøver, som er analysert pr 27. oktober. Kun kommuner som har levert fôrprøver innen denne fristen i år er med i tabellen.