Etablering

Det er 12 rødkløversorter som inngår i forsøket planlagt av NIBIO. Sju er tetraploide (4x) og fem er diploide (2x) sorter. Våren 2022 fikk kandidatsortene Katrin, Linn og Vågan godkjenning, og er nå på sortslista. Alle rødkløversortene i dette feltet er sådd i blanding med Lidar eller Liljeros timotei. For fire felt i Innlandet har vi resultater fra tredje høsteår, og fra to felt har vi resultater fra andre høsteår. Flere av feltene i Innlandet har i vekstsesongen 2023 vært prega av tørke frem til 1.slått, og deretter mer nedbør enn behovet for god vekst.

Resultat fra felt i tredje høsteår

Feltet i Valdres ligger på Løken i Ø. Slidre ca.530 m.o.h. Veksten frem til 1. slåtten var sterkt påvirka av tørke, og dette førte til reduserte avlinger. For juli og august ble det dobbelt så mye nedbør som normalen. Sortene Katrin, Lars og Legato har størst andel kløver ved 1.slått i tredje høsteår, og andelen av kløver er fortsatt 50 %. Sortene Linn, Lars og Lasang har gitt størst avling, og produserte sammen med Lidar timotei over 800 kg tørrstoff pr. daa med en gjødsling med 6 + 4 kg N/daa i mineralgjødsel.

For feltet i Nord-Østerdal hos Oddbjørn Meli i Os kommune ca. 600 m.o.h. er det Katrin som gav størst avling i sum for to slåtter med 750kg tørrstoff pr. daa. Dette feltet ligger på et økologisk drevet areal, og er gjødsla med 3,5 tonn blautgjødsel av storfe + 30 kg Grønn NPK 11-3-2 på våren. Etter 1.slått er det brukt 2,0 tonn blautgjødsel + 20 kg Grønn NPK 11-3-2 pr. daa.

I Trysil ligger feltet hos Ulvsjøen Samdrift i Vestby, ca.550 m.o.h. Veksten var også her påvirket av tørkestress før 1.slått, noe som ga reduserte avlinger. Her er det sortene Lars og Linn som har størst andel kløver i enga ved 1.slått. Lasang ga størst avling av de prøvde sortene med 772 kilo tørrstoff pr. daa. Feltet ble gjødsla med blautgjødsel av storfe og OPTI-NS 27-0-0 både på våren og etter 1.høsting.

Skjermbilde 2024 04 02 111728
Tabell 1. Resultat for felt høyereliggende strøk, Valdres, Trysil og Os i Nord-Østerdal. Skjønnsmessig botanisk vurdering av kløverdekning, samt avling i kilo tørrstoff pr. dekar 3.engår i 2023.

Det ligger også et rødkløverfelt i tredje engår hos Amund og Engebret Grindalen ved Elverum (200 m.o.h) (Tabell 2 nedenfor). Der er det størst kløverandel av sortene Lars, Linus og Gandalf i feltet. Størst avling gav sorten Vågan, tett fulgt av sorten Lasang.

Tabell2
Tabell 2. Resultat for felt lavereliggende strøk, Grindalen Elverum 3.høsteår. Skjønnsmessig botanisk vurdering av kløverdekning, samt avling i kilotørrstoff pr. dekar

Resultat fra felt andre høsteår.

I Nord Østerdal er det et kløverfelt der Harald Kjøllegaar, Grimsbu 625 m.o.h er feltvert. I feltet var det en høy andel kløver med over 50% for de beste sortene; Lars, Linus, Ilte og Katrin. Lars gav her størst avling med 916 kg/tørrstoff som sum for to slåtter.

Et økologisk felt ligger hos Kluke samdrift på Biri (350 m.o.h) hvor det er tatt store avlinger. Sorten Katrin i blanding med timotei ga størst avling med 1008 kg tørrstoff/daa med stor andel kløver på rutene.

T3
Tabell 3. Resultat for felt andre høsteår, Grimsbu i Nord Østerdal og Kluke Samdrift Biri (økologisk).

Oppsummering

Resultatene viser at i 2023 var det den nye sorten Katrin 4x som ga størst avling som gjennomsnitt for alle felt i hele landet i tredje høsteår. I Innlandet har sorten Lasang gitt størst avling (gjennomsnitt for fire felt i tredje høsteår), fulgt av sortene Katrin, Vågan og Linn, men det er ikke stor forskjell på avlingsnivåene for disse sortene.

Denne forsøksserien viser at vi nå har flere gode rødkløversorter og kan produsere store avlinger med høyt kløverinnhold dersom en bruker gode sorter, og legger forholdene til rette for at den skal trives i enga.

EE 2001 4 Rodkloverfelt Alternativ bilde av Knut Hagen under hosting Ulvsjoen Trysil 4 sept 2023
Knut Hagen under høsting Ulvsjøen Trysil 4. september 2023