Vi har her sammenfattet litt erfaringer fra bønder som har lykkes, samt resultater fra forsøk vi har gjort opp gjennom årene med beitebur og testing av grastyper. De som har lykkes, har gjerne gjort flere tiltak, og det er gjerne summen av tiltakene som har redusert problemet.
Fjerne skog – beiting med husdyr
Områder med hjorteplager ligger ofte litt avsides. Særlig eng hvor hjorten kan gå i skjul av skog helt frem til enga er populære. Hogging av skogen i større områder rund enga, og etablering av kulturbeiter har innimellom redusert problemene. Trolig er årsaken en kombinasjon av mangel på skjul, og at en del hjort skyr beitedyr.
Gjerder - ulike varianter
Enkelte har satt opp høye hjortegjerder rundt dyrkamarka si for å hindre hjorten. Dette kan være et svært godt tiltak enkelte steder, men vil ofte være for kostbart, særlig på leigejord. En billig mellomløsning som har vist seg effektiv er å skru isolatorer på toppen av tradisjonelle gjerder som står langs enga fra før, og sette på strøm. Selv tiltak som ikke klarer å stoppe alle hjortene vil ha effekt. Erfaringsmessig beiter koller med kalver svært mye på enga når kvaliteten på utmarksbeitet begynner å bli dårlig fra juli og utover. Gjerder som hindrer henne å få med seg kalven inn på enga gjør at kolla ser ut til å foretrekke enklere tilgjengelig eng.
Turstier/gjerdeklyvere/jakt
Hjorten er ikke så glad i områder med mye menneskelig aktivitet. Legger man til rette for turgåing (stier/gjerdeklyvere) ser man ofte at området blir mindre attraktivt. Om ikke hjorten forsvinner helt, ser man likevel at den får kortere beitetid slike steder.
Tilrettelegging for jakt
Jegere jakter ofte mer der hvor det er godt tilrettelagt. Høsten er våt og kald. Da vil det ofte være populært å sitte under tak i ei jaktbu eller jakttårn. Menneskelig aktivitet til alle døgnets tider gjør hjorten mer skeptisk, i tillegg til at jegere kan få tatt ut noen av dyra som beiter mye på enga. Det er mulig å få adgang til å felle skadedyr utenom jakta, men det er da snakk om enkeltdyr. Dette vil normalt ikke hjelpe, da utfordringen er flokker på flere titals dyr.
Grasarter
Hjorten er svært glad i timotei. Hjorteproblemene er ofte størst i områder litt vekk fra kysten, og her anbefaler vi normalt timotei som hovedart i enga, grunnet god overvintring. Utfordringen er at timotei dør kjapt ut av enga om den blir beitet hardt. Store flokker med hjort som barberer enga store deler av året gir ei svært kortvarig eng. I tidligere beiteforsøk her i Rogaland har vi sett at hjorten ikke er glad i engsvingel. Dette var før strandsvingel ble vanlig, men vi har all grunn til å tro at dette også gjelder disse grasartene, særlig de mest stivbladete.
I senere forsøk i NLR Vest, rapporteres det også om at strandsvingelruter beites svakere enn timoteiruter. Hundegras er heller ikke populært hos noen beitedyr, men dette anbefaler vi ikke hos oss. Etter at vi fikk gode strandsvingelsorter og strandsvingelhybrider å velge i, vil disse gi bedre avling og kvalitet i så fuktig klima som vi har her vest.
Er du villig til å godta litt lavere fôrkvalitet, vil du kunne få store og gode avlinger med strandsvingel (for eksempel med hybridsorten Hykor). Den er mindre populær som beiteplante, og har rask gjenvekst når den blir beitet. Raigras tåler også beiting godt, og vil gi mindre avlingstap ved hard beiting enn timotei, men er relativt godt likt av hjorten. Engrapp er varig og bør alltid være med når dyr beiter på arealet, og når man ønsker ei varig eng.
Om timotei skal være med, bør man gå for allsidige frøblandinger som er beregnet for beiting, slik at man har gode grasarter til å ta over etter hvert som timoteien går ut. Husk å kalke godt, da kalking stimulerer til at rapparter og raigras overtar (istedenfor ugras) når timoteien forsvinner.
