Fangvekster og halmhåndtering

Vi har testet forskjellige stubb- og halmbehandlinger på fangvekster spredt før tresking, to lokaliteter. I tillegg har vi også hatt samme stubb- og halmbehandling på sådde fangvekster, på et sted. Fangvekstblandingen som ble brukt var Strand 61 som inneholder oljereddik, fôrvikke og honningurt.

Både hos Bjørneby og Berg ble det ved tresking satt igjen høy (27-40 cm) og lav (8,5–22 cm) stubb. I tillegg ble halmen fjernet på noen av behandlingene. Oppsettet var som følger:

• Lav stubb med halm

• Høy stubb med halm

• Lav stubb uten halm

• Høy stubb uten halm

Samme behandling ble gjort der hvor det ble sådd fangvekster etter at halmen ble fjernet hos Berg. Høydemåling av reddik og vikke ble gjort i begynnelsen av september og i midten av

november på begge felt. Honningurt var det lite av så den ble ikke målt.

I begge felt var det høyest planter der hvor det var høy stubb og breispredt halm. Det var særlig vikkene som responderte bra på å ha høy stubb å klatre på etter tresking. Forskjellen på høydeveksten var synlig hos Bjørneby også ved siste måling, mens hos Berg hadde høyden jevna seg ut. Reddiken hadde gått i stokk ved siste måling og bidro til mange høye planter. Vi ønsker ikke at reddiken skal gå i stokk da den slutter å vokse i rota når den går over i generativ fase med stilk og blomst.

Det ser ut til at vikker i større grad kan kompensere for forskjeller i veksten tidlig i sesongen. Høyden på vikka var mer eller mindre lik ved siste måling, uansett høyde ved første måling. Reddiken følger mer en lineær vekstlinje, hvor forskjellen i størrelse i starten også synes i slutten av vekstsesongen.

Hos Berg var forskjellen mellom spredt og sådd, ikke uventet, stor ved første registrering. Reddiken og vikka var henholdsvis 10-15 og 10-20 cm høyere ved viftespredt enn sådd. Denne forskjellen så vi også ved vekstavslutning, med dobbelt så høye planter, selv om de sådde hadde tatt igjen noe på forspranget de viftespredte hadde. De sådde fangvekstene hadde tettere etablering, men det ble mindre plantemasse siden de ble sådd senere.

Fangvekstene bar ikke preg av at det hadde blitt fjernet halm med rundballepresse etter tresking.

Vi har tatt ut biomasseprøver av plantebestanden over bakken og sendt til mineralanalyse. Avlinga av biomasseprøvene var høyest der fangvekstene ble spredd i høy stubb med halm, både hos Bjørneby og Berg. I tillegg kom det tydelig fram at etableringstidspunkt hadde større effekt på mengde biomasse enn stubb- og halmhåndtering. Dette samsvarer med dyrkningsteknikkforsøket hos Erland Lundeby. Hvis vi sammenligner såtidspunktet, så sådde Berg fire dager senere enn Lundeby. Avlinga hos Berg var på 147 kg ts/daa som er 50 kg lavere avling enn Lundeby. Det understreker igjen viktigheten med tidlig etablering.

Mengde næring i plantene var relativt lik uavhengig av behandling, men siden avlinga i biomasseprøvene varierte, så var det tatt opp mer kg/daa der hvor det var høy avling. Vikkeandelen vil nok påvirke nitrogeninnholdet i prøvene. Det er ikke gjort en gradering av mengde vikke i prøvene, da feltet skal vise hva som faktisk er av næring ute på jordet i plantene, og ikke skille på planteart.

Tabellen under viser hvor mange kg med de ulike næringsstoffene plantene inneholder per daa. Hvor mye av denne næringen som er tilgjengelig til neste år er vanskelig å vite. Noe kan ha blitt utsatt for utvasking ved mye nedbør. Dødt plantemateriale vil også ha blitt transportert ned i bakken av jordlivet og lagret der.

Næringsinnhold kg/daa

Denne fagartikkelen er en del av aktuelle utdrag fra forsøksmeldinga for 2020, og er følgelig basert på forsøksresultater fra samme år.