Den vanskelige ventetiden.

Det varierer mellom jordartene, moldinnhold og jordstruktur. Jord med god struktur og høyt moldinnhold vil ofte være raskere laglig enn jord med lite moldinnhold og dårlig struktur. Tidsperioden jorda er laglig kan også vare lengre i en jord med god struktur. Arbeidsoperasjon(er) og ekvipasjens vekt er også to viktige faktorer for å vurdere hvor lagelig jorda må være for å ikke bli negativt påvirket ved kjøring. Det sies ofte at vi må kjøre en bearbeiding for å få lufta jorda, og at den deretter har bedre laglighet ved neste harving eller såing. Da har den gjerne også det, men var det egentlig lagelig nok ved første overkjøring? Kanskje var det nettopp denne bearbeidingen som pakket, og på den måten også skaper behovet for «luftingen» neste år igjen.

Vi har derfor laget et eksempel som ved hjelp av Terranimo-modellen, viser effektene fra overkjøring på en jord som ikke er lagelig. Poenget er å få frem hva betydningen av en gangs overkjøring har for jordpakking i kjøresporene ved ulagelige forhold, og at de resultatene må ses i sammenheng med hvor stor andel av arealet som blir utsatt for trafikk. Til beregning av trafikkert areal er det brukt et eget program, Geobird, som dessverre ikke inkluderer vendeteigen i beregningen.

*Hastighetsbehov langs vei påvirker dekktrykket. Her er det valgt maks 10 km/t for å kunne benytte lavest mulig dekktrykk. **Såmaskin med to bærehjul. ***Ikke inkludert vendeteig

Figuren til venstre under, viser en beslutningsoversikt der en ser hvor de ulike akslene plasserer seg med tanke på jordas laglighet og akselvekt. Dette bildet er ment som en helhetlig vurdering, og beslutningshjelp når en vurderer å kjøre. Grafen til høyre viser de samme akslene, men til hvilken dybde de påvirker, og hvor mye som påvirkes over eller under den uopprettelige grensa. Altså den grå vertikale linja som viser skillet mellom der en mener det gjøres uopprettelige skader under, mens ovenfor har en mulighet til å rette opp skadene. Vi ser at begge ekvipasjene gir tilnærmet like pakkeskader i det øvre sjiktet. Det er likevel en interessant forskjell mellom dem. I eksemplet med skålharv gir bakhjulet den største påvirkningen, mens framhjulet har en graf som tidligere (grunnere dybde) holder seg innenfor området der faren for skader er liten. I de direktesådde resultatene er det derimot framhjulet som gir mest pakkeskader i øverste jordlag. Akselen på såmaskinen er den som gir minst påvirkning, og i beslutningskartet er den plassert akkurat innenfor det grønne området.

Terranimo klarer ikke legge sammen flere behandlinger. Den tar utgangspunkt i påvirkningen som skjer ved første gangs overkjøring, men det er også den overkjøringen vi vet gir størst skader. Derfor må resultatet vurderes opp i mot antall overkjøringer, og hvor mye areal som til slutt er berørt. Vi ser at pakkingen som skjer ved overkjøringen av enten harv eller såmaskin er svært lik. Dersom du har en såmaskin som både håndterer et såbedd etter en harv eller rett i stubben, burde det være ekstra relevant å vurdere direktesåing om forholdene er i grenseland for laglighet. Jo flere operasjoner en skal utføre, bør terskelen for å kjøre utpå ulagelig jord være høyere. Nettopp fordi en utsetter mer areal for pakking ved flere overkjøringer. Ulagelig jord smuldrer samtidig ikke på samme måte som lagelig jord. Noe som igjen kan føre til økt behov for bearbeiding. Direktesåing fjerner heller ikke behovet for å kjøre på lagelig jord, og en skal ikke kjøre dersom såresultatet er godt nok. Videre er det viktig å følge opp med jordforbedrende tiltak som kan bidra til å komme seg ut av en spiral der behovet for jordarbeiding og «luftingen» opprettholdes. Fangvekster er et eksempel som beskrevet tidligere har flere positive effekter på jordstrukturen. Samtidig er det en prosess som tar tid, og krever flere gode valg over en periode.

En god huskeregel kan være at jo mer trafikkert areal, bearbeiding og ekvipasjevekt- jo større krav er det til laglighet.