Klimadrypp

For å enklere kunne sammenligne utslippene regnes de ofte om til CO2-ekvivalenter. Av Norges totale utslipp på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021, stod jordbruket for 9,4 %. Siden 1990 har klimagassutslippet fra jordbruket blitt redusert med ca. 4,7 %.

Omtrent halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket er metanutslipp fra husdyrproduksjon. Den største andelen av metanutslippene kommer fra drøvtyggernes fordøyelse. Enmagede dyr danner også litt metan i fordøyelsen. I tillegg slippes det ut metan fra husdyrgjødsel fra alle typer dyr. Metanet er et nødvendig biprodukt av dyrenes fordøyelse, men det kan til en viss grad påvirkes gjennom blant annet fôring. Utslippene fra husdyrmøkka påvirkes av lagringsmetode.

Lystgass utgjør den nest største utslippskilden fra jordbruket. Lystgass dannes ved prosesser som skjer naturlig i jorda. Hvor mye lystgass som produseres avhenger særlig av hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i jorda, noe vi påvirker gjennom mengden nitrogen vi tilfører som mineralgjødsel eller husdyrgjødsel. Samt at det varierer med en rekke andre jordforhold, blant annet lufttilgang, temperatur og pH. Dyrking av myr gir ekstra store lystgassutslipp. Det dannes også noe lystgassutslipp ved lagring av husdyrgjødsel.

Karbondioksidutslipp utgjør en svært liten del av klimagassutslippene fra jordbruket. Utslippene kommer fra forbrenning av fossilt brensel i for eksempel traktorer og korntørker, slike utslipp føres under andre sektorer enn jordbruk (transport, oppvarming etc.).

Karbondioksidutslipp og binding knyttet til dyr og planters ånding og fotosyntese regnes som en del av karbonkretsløpet og tas ikke med i klimaregnskapet. Men hvis nedbrytingen av karbon i form av organisk materiale for eksempel er større enn innlagringen av karbon vil man få et netto utslipp av karbondioksid. Dette er vanskelig å beregne omfanget av, det rapporteres på en forenklet måte i sektoren for arealbruk og arealbruksendringer.

Tallene er hentet fra SSB og miljødirektoratets nettsider hvor du også kan lese mer inngående om jordbrukets klimagassutslipp.

CO2 dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff, samt i den kjemiske reaksjonen som skjer når man sprer kalk og urea. I tillegg frigjøres det CO2 fra jord når organisk materiale brytes ned, som ved dyrking av myrjord og til en viss grad på mineraljord ved tradisjonell åpenåker-produksjon.

For å redusere utslippene knyttet til fossilt brennstoff til oppvarming og korntørking finnes det mange alternative løsninger, som flisfyring, solcellepaneler og elektrisitet. Til traktorer og maskiner kan biodiesel benyttes, og utviklingen med elektrifisering er rask.

Kalking er nødvendig for å opprettholde produksjonen i landbruket, men en viss reduksjon kan oppnås ved mer målrettet kalking. Kalking basert på GPS-jordprøver vil kunne bidra til mindre kalk spredt totalt og samtidig gunstigere pH. Det arbeides også med alternative kalkslag som gir mindre CO2 utslipp.

Utslippene fra jord kan reduseres ved å ta i bruk dyrkingsmetoder som bevarer og helst bygger opp det organiske materialet.

Storparten kommer fra fordøyelsen hos drøvtyggere, som storfe og sau, og resten fra husdyrgjødsla. Metan dannes ved hjelp av bakterier som bryter ned organisk materiale når det ikke er tilgang på oksygen, som for eksempel i magen på ei ku eller i en myr.
Bedre grovfôrkvalitet og diverse fôrtilsetninger kan bidra til å redusere metanutslippene fra fordøyelsen til drøvtyggerne noe. Ellers er alle tiltak som gir økt produksjon, som for eksempel bedre fruktbarhet og helse, positivt, da det gir lavere utslipp per produsert enhet kjøtt eller melk. I tillegg gjøres det et arbeid med å avle fram dyr som produserer mindre metan.
Effektiv og agronomisk god gjødselhåndtering, samt å ha minst mulig gjødsel i kummen over sommeren kan bidra til å redusere utslippene fra husdyrgjødselen. Å benytte gjødselen i biogassproduksjon vil også kunne bidra til lavere utslipp, men det er per dags dato ikke et tilgjengelig tiltak for alle.

Kilder: Metan (CH4) (miljodirektoratet.no) Klimagassutslipp fra utendørs lager for bløtgjødsel @ Agropub

Jordbruket står for 78 % av lystgassutslippene i Norge. Lystgass er en nitrogenforbindelse som dannes ved hjelp av bakterier i jorda. Hvor mye lystgass som dannes avhenger i stor grad av hvor mye nitrogen som tilføres, både fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel. Men nitrogenet i husdyrgjødsel omdannes i noe mindre grad til lystgass enn nitrogenet i mineralgjødsel. Dyrking av myrjord gir også store lystgassutslipp.
I tillegg til nitrogentilgang påvirkes dannelsen av lystgass av mange andre faktorer, deriblant flere vi kan gjøre noe med, for eksempel pH og vann- og oksygeninnholdet i jorda.
Tiltak som kan redusere lystgassutslippene er godt tilpasset gjødsling, kalking til optimal pH, drenering og å unngå jordpakking.

Kilder: Lystgass (N2O) (miljodirektoratet.no) Klimagassutslipp - Nibio

Lystgass dannes ved prosesser som skjer naturlig i jorda. Hvor mye lystgass som produseres avhenger av mange faktorer, men særlig hvor mye nitrogen (N) som er tilgjengelig i jorda. Grovt sett regner man at omtrent 1 % av tilført N forsvinner som lystgass. I tillegg dannes det også noe lystgass av nitrogen som renner av åkeren. Tiltak som reduserer nitrogenavrenning er dermed også klimatiltak.
Lystgassutslipp knyttet til bruk av mineralgjødsel utgjør over en tredjedel av klimagassutslippene ved ren planteproduksjon. Det viktigste klimatiltaket for å redusere disse utslippene er, kort sagt, å oppnå en best mulig utnyttelse av den gjødsla vi har på.

Følgende punkter kan bidra til å oppnå bedre utnyttelse av gjødsla:

• Grunnlaget for god plantevekst må være til stede, forhold vi kan påvirke er for eksempel god jordstruktur og pH, m.m.
• Rett gjødselmengde, ved å ha et godt estimat på næringsbehovet i form av en gjødselplan basert på en realistisk avlingsforventning, representative jordprøver, korrekt forgrøde osv.
• Tilføre gjødselen til rett tid, altså når plantene har behov for det og været tillater det.
• Benytte seg av delgjødsling der det er hensiktsmessig, da kan man i større grad tilføre gjødsel når plantene trenger det og man kan tilpasse gjødslingen næringsbehovet.

Det kan være vanskelig å anslå plantenes N-behov i sesongen, utover god erfaring finnes det flere teknologiske hjelpemidler som vi kommer tilbake til i et annet plantenytt.

Du kan lese mer om lystgass her. (Lystgass (N2O) (miljodirektoratet.no))

Vi fokuserer på det du tenker er relevant for din gård, temaer som ofte er aktuelle å diskutere er for eksempel:

• Gjødsling
  • Tilpasse type og mengde mineralgjødsel
  • Spredning og lagring av husdyrgjødsel
• Kalking, jordprøver
• Avling og eventuelt vekstproblemer
• Jordarbeiding, muligheter for å redusere jordarbeiding
• Vekstskifte, fangvekster
• Energikilder, mulighet for alternative løsninger

Klimarådet består vanligvis av en befaring på gården og et møte inne der vi ser på klimakalkulatoren og gjødselplanen. Deretter utarbeider vi en rapport med oversikt over gårdens klimasituasjon og punkter til forbedring og en liste med forslag til tiltak i prioritert rekkefølge.

Klimakalkulatoren som utvikles i prosjektet Klimasmart landbruk, er tilpasset gårder med produksjon av korn, gras, potet, storfe, gris sau, egg og frilandsgrønnsaker.

Man kan søke om RMP-tilskudd for klimarådet, ved en-til-en rådgiving kan man få 6000 kr i tilskudd. Dette vil som oftest dekke et normalt klimaråd.

Ved klimaråd med to klimarådgivere, for eksempel en fra TINE og en fra NLR, gis et tilskudd på 8000 kr. Det gis og 2000 kr i tilskudd ved deltakelse på grupperåd. Dette er noe vi vurderer å arrangere om det er etterspørsel.

Prisene våre er 800,- kr/t pluss en oppmøtepris på 840,- kr.

Vi hjelper deg å fylle ut vedlegget som må sendes sammen med RMP-søknaden.
Fristen for RMP-søknaden er 15.oktober hvert år, om vi utfører klimaråd hos deg etter 15.oktober i år søker du bare til neste år isteden.

Du finner fagartikler og mer informasjon på våre nettsider Klima | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Ønsker du klimaråd på din gård kan du kontakte din nærmeste klimarådgiver.

Følgende er sertifiserte klimarådgivere i NLR Øst:

• Anna Katarina Berg
• Benedikte Tveit
• Bjørn Inge Rostad,
• Camilla Jacobsen Eng
• Inga Holt
• Katrine Breifjell
• Michael Aamold
• Sigurd Enger

For kontaktinformasjon og kontorsted klikk på navnet eller se: Rådgivere | NLR Øst

Avtalen ble inngått med regjeringen 21. juni 2019, og jordbruket er blant de første næringene som inngår en slik avtale. Målet er at vi i løpet av ti år både skal kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Klimaomstillingen skal gi lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord, god dyrevelferd og dyrehelse i verdensklasse. Det vil si man jobber for å nå utslippsreduksjonen uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Klimaplanen et dynamisk dokument, som vil være til årlig gjennomgang slik at ny aktuell kunnskap tas inn. Det er nå åtte satsningsområder i klimaplanen.

De åtte satsingsområdene i klimaplanen er:

Satsingsområde 1: Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving:

Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025.

Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr:

Målrettet innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr.

Satsingsområde 3: Fossilfri maskinpark:

Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen.

Satsingsområde 4: Fossilfri oppvarming:

Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder.

Satsingsområde 5: Bedre bruk av gjødsel og god agronomi:

Bedre utnyttelse av gjødsel gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp

Satsingsområde 6: Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg:

Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer.

Satsingsområde 7: Jorda som karbonlager:

Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord.

Satsingsområde 8: Ny klimateknologi:

Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon.

Du kan gå inn helt selv , og se på beregnet klimautslipp fra egen gård via klimakalkulatoren. På hjemmesiden til Klimasmart landbruk finner du også lenker til e-læringskurs som omhandler klimagasser fra landbruket og bruk av kalkulatoren. Har du spørsmål, finner du kanskje noen av svarene under ofte stilte spørsmål.

Klimakalkulatoren – kom i gang

Klimakalkulatoren henter automatisk inn data fra Skifteplan, Kukontrollen, regnskap o.s.v., det vil si at du selv ikke trenger å fremskaffe data. Informasjonsstrømmen går gjennom Landbrukets Dataflyt. (Det er trygt å dele data, og det brukes sikker innlogging.)

For å se om kalkulatoren virker for deg er det altså bare å gå inn i selve kalkulatoren via hjemmesiden til Klimasmart landbruk. Her logger du deg inn med BankID eller produsentnummer. Er du ikke medlem av Landbrukets Dataflyt må du registrere deg. Videre må du gi samtykke til at kalkulatoren kan hente inn dine data og kjøre beregninger.

For at ting skal fungere, må dette være på plass:

• Organisasjonsnummer må være korrekt i Skifteplan.

• Skifter må være kobla til kart i Skifteplan.

• Området du bor i må være jordsmonnskartlagt.

• Du må registrere deg i landbrukets Dataflyt.

• Dersom tall ikke hentes automatisk fra regnskap kan dette sendes fra Duett og Visma Agro Økonomi.

Hva viser kalkulatoren

Klimakalkulatoren beregner gårdens klimaavtrykk, oppgitt i CO₂-ekvivalenter, fordelt på de ulike produksjonene på gården. De totale utslippene på gården henger tett sammen med brukets størrelse. Videre får man opp søylediagrammer som viser utslipp/endringer av lystgass, karbonendring, direkte energi og indirekte energi per daa og per kg TS produsert. For at beregningene skal være så riktig som mulig er det viktig at man blant annet lager en god gjødselplan med reelle avlingsmengder og gjødsel tilført. Tallene blir enda mer pålitelig når man oppdaterer gjødselplanen med faktisk oppnådde avlinger.

I klimakalkulatoren kan man beregne klimautslippene fra planteproduksjoner som kornvekster, gras og potet, samt husdyrproduksjoner som storfe og gris. Nytt i år er at man også kan kjøre beregninger for sau, egg og frilandsgrønnsaker i tillegg til de produksjonene som allerede ligger inne. For å få gode beregninger er vi fortsatt avhengig av gode datakilder. Det skal jobbes videre med å gjøre det mulig for bonden å hente inn alle nødvendig data digitalt. Dette krever en del tilrettelegging fra gjødselplanprogrammer, husdyrkontrollsystemene, avregningsopplysninger mm.

Vi i NLR Øst tilbyr individuell klimarådgiving, og vi vil også sette opp grupperåd om det er stor nok etterspørsel. Om du er interessert kan du lese mer og kontakte oss her: Klima og miljø | NLR Øst

Forløperen til HolosNor var et forskningsprosjekt NMBU gjennomførte med et canadisk forskningsmiljø for noen år siden. Den er en empirisk, tiltaksorientert modell på gårdsnivå, som følger den anerkjente metodikken Tier 2 fra IPCC (FNs klimapanel). Dataene som inngår overføres med bondens samtykke via Landbruketsdataflyt SA til en beregningsmodul.

HOLOS-modellen består av flere delmodeller tilpasset norske forhold. Den beregner utslipp av karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), og lystgass (N₂O), knyttet til de viktigste kildene: dyr, husdyrgjødsellager, jord, maskiner og innsatsfaktorer. Både direkte energibruk (drivstoff), og indirekte (plast, kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer), blir beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr kg produkt (melk, kjøtt, kg TS). I tillegg blir endringer i jordas karbon­status beregnet. En CO₂-ekvivalent er en måleenhet der metan og lystgass blir regnet om for sammenligning med kabonsioksid, basert på sitt globale oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP).

I Norge ble HolosNor testet på bygg, hvete og gras i ulike deler av landet. Det ble valgt gårder fra Driftsgranskingene. Karbonbalansemodellen ICBM, beregner lagring eller tap av jordkarbon. Denne modellen trenger opplysninger om jordas innhold av organisk karbon, en klimafaktor, gjødsling og opplysninger om plantevekst. Dataene hentes fra Jordsmonnskartet, meteorologiske data som er interpolert til gårdens beliggenhet, gjødsling og plantevekst fra skifteplanleggingsprogram. For områder uten jordsmonnskart, kan ikke beregningen kjøres.

Fra åkerjord beregnes et utslipp av lystgass. Dette stammer fra organisk eller mineralsk N-gjødsel og fra omsetning av planterester. Standard IPCC-faktor blir modifisert med klima- og jordfaktor. Vannfylt porevolum og temperatur beregnes fra de meteorologiske dataene.

Det beregnes videre utslipp fra energiforbruk: diesel, bensin, strøm og gass. Disse opplysningene hentes fra regnskapet, eventuelt fra egen registrering. Kalkulatoren er klar for å ta med beregning av utslipp fra kalking, ensileringsmidler og plantevernmidler, men foreløpig har vi ikke gode nok data for det til at det blir brukt. Fra organisk jord brukes et standard utslipp.

Kalkulatoren har integrasjon mot Skifteplan, Agrilogg og CropPlan. Produsenter som ikke bruker en av disse vil få opp gjennomsnittstall og ikke spesifikk beregning for gården.

Mye data inngår altså i modellen, slik at tallene ikke er for generelle til å danne et bilde av gårdens klimastatus. Det er imidlertid mye som fortsatt kan gjøres så beregningene mer nøyaktig for det enkelte bruk.

Jo flere som tar i bruk kalkulatoren, jo bedre blir sammenligningsgrunnlaget mot tilsvarende bruk. Stor oppslutning om kalkulatoren vil også gi insentiver til at utviklerne kan jobbe mer med nettopp utvikling. Som eneste bransje har landbruket tatt initiativ til et selvdrevet klimaarbeid. Da er det viktig at vi følger opp!

• Det kan redusere sykdomspresset, og kan gi mindre problemer med skadedyr og visse typer ugress. Dermed vil disse faktorene i mindre grad begrense avlingen. I tillegg kan det redusere behovet for bruk av plantevernmidler. Produksjon av plantevernmidler er en kilde til klimagassutslipp, i tillegg til at bruken kan ha mange negative effekter på både miljø og helse.

• Mange vekster har en positiv forgrødeeffekt ved at de etterlater seg næringsrikt plantemateriale. Denne næringen kan brukes av etterfølgende vekst, slik at man da kan redusere gjødslingen. Å redusere gjødslingen uten å få reduserte avlinger er et svært effektivt klimatiltak, da produksjon og bruk av gjødsel er en stor kilde til klimagassutslipp.
  
• Forskjellige vekster har forskjellig rotsystem; noen har dype røtter som kan løsne opp jorda og ta opp næring fra dypere jordsjikt, for eksempel høstraps og åkerbønner, mens andre har stor rotmasse med mange smårøtter som gir god struktur, for eksempel gras. Å dyrke vekster med mye underjordisk biomasse kan også bidra til å øke innholdet av organisk materiale og dermed karbon i jorda, fordi dette brytes ned saktere enn organisk materiale fra overjordiske plantedeler. Å dyrke vekster med forskjellige type røtter vil kunne gi en bedre utnyttelse av næringen i jorda, økt karbonbinding og bedre jordas dyrkingsegenskaper. Dette vil igjen legge til rette for gode avlinger.

Et godt vekstskifte kan altså være et klimatiltak på mange måter. På kort sikt vil særlig det at å kunne redusere gjødselmengden året etter å ha dyrket en vekst med positiv forgrødeeffekt, gi reduserte klimagassutslipp fra din gård.

God jordstruktur er grunnlaget for god plantevekst. Blant annet fordi en jord med god struktur vil ha passelig mengde porer som kan fylles med luft og vann, samt gi røttene gode voksemuligheter. Vannet vil trenge lettere ned i jorda og dermed bli tilgjengelig for røttene, og det overflødige vannet vil renne raskere vekk, så en unngår vannmetta forhold.

Kalking vil kunne gi en bedre struktur i jorda, i alle fall om det er lav pH, da kalsiumet hjelper jordpartiklene å binde seg sammen til aggregater.

Det viktigste tiltaket for å få god jordstruktur er nok å øke innholdet av organisk materiale i jorda. Når man tilfører organisk materiale, for eksempel i form av husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselkilder, vil dette være positivt for jordlivet og dermed bedre strukturdannelsen. Levende planter vil også fôre jordlivet med karbon, og levende planter så stor andel av året som mulig vil dermed også være positivt for jordlivet og jordstrukturen.

En god jordstruktur innebærer at jordaggregatene er mer stabile. Det beskytter karbonet i jorda og gjør det mindre utsatt for nedbrytning.

Et annet svært viktig tiltak for å opprettholde god jordstruktur er å unngå jordpakking. Det vil vi skrive mer om i neste klimadrypp.

I en pakket jord vil det være mindre porevolum som kan fylles med luft og vann. Dermed vil utvekslingen av karbondioksid og oksygen bli dårligere, og vannet vil i mindre grad komme ned til røttene. Når det først kommer dit vil det renne saktere bort og gi risiko for vannmetting. Den pakkede jorda er også vanskeligere for røttene å vokse i.

I pakket og eventuelt vannmetta jord er det også stor risiko for økte lystgassutslipp. I tillegg øker faren for erosjon og avrenning av næringsstoffer.

Det viktigste tiltaket for å unngå jordpakking er å bearbeide og kjøre på jorda kun når den er lagelig. Med økende nedbør som følge av klimaendringene kan dette bli enda mer utfordrende. I tillegg må man ha et bevisst forhold til antall overkjøringer og vekt på utstyret. For å redusere marktrykket kan man redusere dekktrykket og bruke brede dekk eller tvillinghjul.

Er du interessert i å finne ut mer om hvordan din maskinpark og dekkutrustning påvirker jorda kan du teste det her: Terranimo

Det å ha en god jordstruktur i utgangspunktet gjør også jorda mer motstandsdyktig mot pakking, både fordi den vil ha en bedre bæreevne og fordi den vil tørke raskere opp. Du kan blant annet lese mer om jordstruktur i vårt forrige klimadrypp.

Dette klimadryppet er blant annet basert på artikkelen: NIBIO POP: Jordpakking – årsaker, konsekvenser og tiltak

Ved ensidig åkerdrift reduseres det år for år og dette bidrar til økte CO2-utslipp. En økning av karboninnholdet i jorda vil derfor kunne bidra positivt, men det vil ikke kunne veie opp for bruken av fossilt brennstoff, som er hovedårsaken til økt CO2-innhold i atmosfæren. Karbonbinding i jord blir derfor et av de mange klimatiltakene i jordbruket som monner litt, og til sammen kan det utgjøre en forskjell. Det positive er at økt karboninnhold i jorda er et resultat av økt innhold av organisk materiale. Og det er som kjent viktig for jordas evne til å gi gode avlinger og å tåle et varierende klima, ved å absorbere og lagre vann, gi mat til jordlivet, frigjøre næringsstoffer fra jorda og mye mer.
CO2 tatt opp gjennom fotosyntesen regnes som en del av det korte karbonkretsløpet fordi det vil frigjøres som CO2 igjen når det organiske materialet det er bundet i brytes ned. For å øke innholdet av organisk materiale i jorda, og dermed karboninnholdet, må vi altså tilføre mer karbon raskere enn det brytes ned og bevare mest mulig av dette karbonet i jorda, lengst mulig.

Eksempler på tiltak som blir trukket fram for å bevare eller øke karboninnholdet i jorda er:

-ikke la jorda ligge svart, og jordarbeide minst mulig

-tilføre organisk materiale, f.eks husdyrmøkk eller kompost

-mangfoldig vekstskifte og bruk av fangvekster som gir plantedekke større deler av året

Disse eksemplene er akkurat de samme som prinsippene i Conservation Agriculture/Karbon Agro som vi skrev om i et tidligere Klimadrypp.

Dette temaet jobbes det mye med for tiden og det er mye spennende lesning for de som er interessert:

Karbonlandbruk - Carbon farming - Nibio

Hvor mye karbon er det realistisk å kunne binde i jord på… | NLR Viken

The International "4 per 1000" Initiative - Soils for food security and climate (4p1000.org)

Å spre biokull på dyrka mark er en måte å lagre karbon på, fordi en stor andel av karbonet i biokullet er lite utsatt for nedbryting, i motsetning til de fleste andre organiske materialer. I tillegg kan biokullet ha positive effekter på jorda.

Biokull skal ha lignende effekter i jorda som organisk materiale, dvs. øke vannlagringsevnen, holde på næring, redusere jordtetthet mm. I forsøk har man også sett at tilførsel av biokull til jord kan redusere lystgassutslippene fra jorda, men det er store variasjoner i denne effekten. Under norske forhold er det hittil ikke vist positiv avlingseffekt av å tilføre rent biokull til jorda, men ei heller negativ.

Biokull kan blandes i kompost og vil da kunne redusere ammoniakk-, lystgass- og metanutslippene fra komposteringsprosessen, samt at komposteringen går raskere og man får et mer stabilt produkt. Biokullet kan også tilsettes strøet i fjøset, noe som kan gi flere positive effekter. Blant annet blir det mindre fuktighet i fjøset og komposteringen av tallen går raskere.

Biokull kan også tilsettes andre gjødseltyper, både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Dette har internasjonalt gitt lovende resultater blant annet på næringsopptak og avling, men det trengs mer forskning, særlig under nordiske forhold.

Biokull har altså mange lovende egenskaper og kan bli et viktig klimatiltak, men enn så lenge er prisen på produktene, og mangel på økonomiske gevinster ved bruk, et hinder for dette.

Kilder: «Effekt av biokull i planteproduksjon, gjødsellager og husdyrproduksjon Kunnskapsstatus og anbefalinger til videre utprøving i Norge» NIBIO RAPPORT | VOL. 8 | NR. 46 | 2022
Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord NIBIO RAPPORT|VOL.5|NR.36|2019

Metoden baserer seg på tre hovedprinsipper, som er like over hele verden, men utføringen er lokalt tilpasset:
- Kontinuerlig plantedekke med planterester eller levende planter
- Mangfoldig vektskifte
- Minimal jordarbeiding

De tre prinsippene henger sammen, og vil kunne bidra til å bygge opp jordstruktur og innholdet av organisk materiale. Jorda blir dermed mer robust, slik at den kan takle endret klima samtidig som den gir gode avlinger. En produksjon der man følger Karbon Agro prinsippene vil være et godt klimatilpasningstiltak. I tillegg kan driftsmetoden også et svært godt klimatiltak. Økt innhold av organisk materiale til jorda, og et grønt plantedekke som forlenger tiden du har fotosyntese ute på jordet, vil kunne binde mer karbon i jorda. Bedre jordstruktur vil også kunne gi mindre lystgassutslipp.

Driftsmetoden krever kunnskap og gjennomføring fra bonden for at metoden skal fungere. Metoden er relativt ny her i Norge, og det dukker opp mange nye utfordringer om hvordan metoden kan passe inn på din gård. Utfordringene kan ikke løses ved å kopiere metodene fra områder med annet klima enn her, og kanskje ikke alle triksene fra naboen heller. Du må prøve deg fram til hva som fungerer på dine jorder, med det utstyret du har. Karbon Agro blir i hovedsak praktisert i kornproduksjon i vårt område. Det foregår en aktiv kunnskapsdeling mellom bøndene som gjør at de gode løsningene deles underveis. Et godt nettverk der man kan diskutere utfordringer og muligheter er en stor fordel for å kunne lykkes med Karbon Agro.

Du kan lese mer inngående om Karbon Agro i denne artikkelen: Finstill agronomisiktet | NLR Øst

Bruk av fangvekster er et velkjent tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer og jord, men de kan også fungere som et klimatiltak ved at de kan bidra til å binde karbon i jorda.

Ved bruk av fangvekster har vi grønne planter på åkeren en lengre periode enn hvis vi bare har vårkorn. Siden plantene binder karbon fra luften gjennom fotosyntesen hele tiden når de vokser, vil en lengre periode med voksende planter bety en lengre periode med karbonbinding.

Levende vekster så lenge som mulig er også positivt for jordlivet og jordstrukturen. Organismene i jorda lever av planterester eller karbohydrater skilt ut fra røttene; såkalte roteksudater. Noe av karbonet blir igjen i jordorganismene beskyttet i grynstrukturen, en del blir åndet ut igjen som karbondioksid og noe blir bundet i dødt organisk materiale i jorda. Bakterier, sopp og jorddyr bidrar blant annet til dannelse og stabilisering av aggregater i jorda. Dette gjør karbonet mindre utsatt for nedbrytning på flere måter, blant annet fordi det blir mer innkapslet i stabile aggregater. Tiltak som er positive for jordlivet vil også ofte være positive for karbonbinding. Karbonbinding i jorda er en dynamisk prosess som påvirkes av mange faktorer, og det er mange andre faktorer som påvirker akkurat hvor mye karbon som lagres, og hvor stabilt det er. Men bruk av fangvekster er ansett som den sikreste og enkleste måten å øke karboninnholdet i jorda der det dyrkes korn.

I klimaavtalen det norske landbruket har gjort med staten, har vi likevel mulighet til å regne med eventuelle utslippsreduksjoner fra myr.

Ved oppdyrking senkes vannstanden, slik at myra blir eksponert for luft. Dette setter i gang forråtnelse, og gjør at bundet CO2 slipper ut. Dette kan sammenlignes med at myra sakte, men sikkert brenner opp, slik man tidligere spadde opp myr for å fyre med torv istedenfor ved. Tilførsel av nitrogengjødsel og kalk gjør også forholdene bedre for nedbryting av det organiske stoffet, slik at prosessen går enda fortere. Forskning viser at betydelige utslipp fra myr kan være gjødslingsindusert.

På gardsnivå er det mest interessant å se på effekten av nydyrking. Under nordiske forhold beregnes karboninnholdet per dekar til å være 70 tonn i myr, og omtrent 15 tonn i mineraljord. Ved oppdyrking av myr tapes dermed før eller siden omtrent 55 tonn karbon per dekar, noe som tilsvarer 203 tonn CO2.

Det har lenge vært spekulert i om omgraving av myr kan være et godt klimatiltak. Den organiske jorda graves ned, og forsegles ved å legge mineraljord oppå. Unngår man da grøfting, reduseres metanutslippet. Det ser også ut til at torva beskyttes mot nedbryting, men foreløpig er dette ikke godt nok dokumentert til å være godkjent som klimatiltak.

Justert fagartikkel fra NLR Rogaland og Nord Norge

Synes du dette er interessant lesning? Du finner artikkelen i sin helhet her

Hva som er optimal pH, med tanke på maksimal utnyttelse av plantetilgjengelige næringsstoffer, avhenger av både jordart på skiftet og den aktuelle plantekulturen. For de fleste nytteplanter er pH på rundt 6 gunstig. Plantevekst og opptak av mineralgjødsel har en forsurende effekt på jorda. Kalking er derfor helt nødvendig for å opprettholde jordas pH på et nivå som gir god vekst og høye avlinger.

Jordbruksjord kalkes vanligvis med en form for kalksteinsmjøl. Kalkstein består i hovedsak av kalsiumkarbonat (CaCo₃), som fører til et direkte CO₂-utslipp når det brytes ned kjemisk i jorda og øker pH-en. Isolert sett fører kalking til høyere CO₂-utslipp på gården, men om det utelates vil avlingene etter hvert gå ned, og klimautslippene per produsert enhet vil øke.

Derfor kan vi si at kalking er et «nødvendig onde». En må rett og slett tolerere disse utslippene hvis man skal produsere nok mat og fôr. Et viktig moment er da å tilføre akkurat den mengden kalk man trenger, så man unngår ekstra CO₂-utslipp fra unødvendig mye kalking, i tillegg til at man slipper risikoen med sink- eller manganmangel ved for høy pH. Den beste måten å oppnå dette på er med GPS-festede jordprøver og kalking med variabel tildeling. Resultatet blir en jevnere pH på skiftet, høyere gjennomsnittlige avlinger og besparelser på kalkforbruk.

Flere forsøk har også vist at lystgassutslippene reduseres når man kalker, dette kombinert med at optimal pH gir en bedre utnyttelse av næringsstoffene i gjødsla gjør at kalking godt kan regnes som et klimatiltak på tross av at det også gir noe CO₂ utslipp.

Kalking med variabel tildeling kan dermed bedre både gårdens agronomi, økonomi og klimautslipp samtidig.

Selv etter den tørreste våren i manns minne i 2022, må vi ta varsler om villere og våtere klima alvorlig. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å hindre eller redusere skade, men også utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Hydrotekniske anlegg må være rustet og ha kapasitet til å lede vekk vann. Vi må forberede oss slik at overvann ikke eroderer over dyrket mark og vi må gjøre det vi kan for å unngå avrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Aktuelle tiltak kan være utskiftning av hele eller deler av dreneringen på et skifte, avskjæringsgrøfter, lukkeledninger og rehabilitering av disse, åpning av bekk, utbedring av inntak og utløp, kummer, sedimentasjonsdammer, fordrøyningsdammer og tiltak mot drågerosjon.

Til rehabilitering av hydrotekniske anlegg kan det søkes SMIL-midler og dreneringstilskudd. Kontakt lokal kommune for satser og muligheter for tilskudd. NLR kan hjelpe deg med plan og kostnadsoverslag for planlagt tiltak.

Du kan lese mer om Klimatilpasning og hydroteknisk anlegg her

Det slippes ut mer lystgass i en våt og pakket jord enn i en tørr jord. Derfor kan drenering kan påvirke lystgassutslippene direkte ved at det normalt blir mer luftfylte porer i en godt drenert jord og dette gir lavere lystgassutslipp. Det er imidlertid stor variasjon i effekten av drenering blant annet på forskjellige jordtyper, og med forskjellige grunnvannsforhold, dette gjør at det er vanskelig å si akkurat hvor stor effekt drenering har på klimagassutslippene.

Når man drenerer dårlig drenert jord gir dette bedre vilkår for plantevekst og øker dermed sjansen for å ta gode avlinger. Det gir også en bedre utnyttelse av særlig nitrogenet i gjødsla. Drenering vil derfor indirekte kunne bidra til lavere klimagassutslipp per produsert avlingsmengde, ved at man kan få større avlinger med samme mengde gjødsel og andre innsatsfaktorer. Eventuelt kan man kanskje gjødsle mindre og oppnå samme, eller til og med større avling.

Risikoen for pakkeskader reduseres også hvis jorda er godt drenert, og en pakket jord vil gi større lystgassutslipp. I tillegg er vilkårene for plantevekst dårligere i pakket jord, og man får dårligere utnyttelse av gjødsla og lavere avlinger på pakket jord.

Å ha godt grøftet jord og et oppdatert hydroteknisk anlegg er også et viktig klimatilpasningstiltak, fordi klimaendringene vil gi økt nedbør og mer nedbør på kortere tid. Dette er viktig å huske på når man drenerer nye arealer eller utbedrer eksisterende hydrotekniske anlegg. Det bør altså beregnes større kapasitet enn det som trengs per dags dato for å sikre seg at det holder for framtidens nedbørsmengder.

Vi i NLR Øst kan hjelpe deg å lage en plan for systematisk grøfting eller annen utbedring av hydroteknisk anlegg.

Du kan lese mer om klimautslipp og drenering i blant annet disse artiklene:

Drenering og klimagassutslipp: Virkning av drenering på klimagassutslipp, arealomfang og tiltaksanalyse (miljodirektoratet.no)

Hvordan påvirker drenering lystgassutslippene? | NLR Øst

Næringstap via avrenning og erosjon er noen av konsekvensene av ekstrem nedbør.

Det finnes mange forskjellige klimatiltak som produsenten kan ta i bruk på gården, både i dag og i framtiden. Det er mange tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt. Hver gård er forskjellige og det er mange forskjellige faktorer som skiller gårdsbrukene fra hverandre, som blant annet geografi, produksjon, jordsmonn, økonomi og driftsstørrelse. Klimatiltakene må derfor tilpasses den aktuelle drifta.

Les hele artikkelen her: Klimatiltak i landbruket | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Nøkkelordet er motstand. Jo høyere motstand motoren får, jo høyere dieselforbruk. Husk at motstand ikke bare handler om oppoverbakker og håndbrekk. Urenheter i motoren, og vekten på utstyret utgjør også motstand.

1. Dekk og trykk

1. Vekt og utstyr

1. Kjøring

1. Vedlikehold og dieselkvalitet

1. Andre energikilder

Det mest omfattende, men kanskje beste tiltaket er å bytte fra diesel, til en annen mer klimavennlig energikilde der det lar seg gjøre. Eksempler er elektrisk gjødselpumpe eller flisfyrt korntørke. NLR har egne team som kan hjelpe med vurderinger i en prosess med overgang til andre energikilder.

Les hele artikkelen her: Klimatiltak: Hvordan redusere… | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Alternative energikilder som biogass, flisfyring, varmepumpe og solceller er også aktuelt som klimatiltak på gården. I gårdens klimaberegning slår det positivt ut i form av lavere energiforbruk. Men er det lønnsomt for alle?

Investering i solceller lønner seg for dem som også har et høyt strømforbruk om sommeren. Det kan være på større melkebruk, i grise og fjørfehus og i frukt- og grøntproduksjon med kjølelager. Det er også et krav til egnede takflater vendt mot sør, og utbyttet avhenger dessuten av at strømprisene holder seg høye. Nødvendig informasjon for å ta en beslutning er data om strømforbruket fra nettleverandøren. Tommelfingerregelen for dimensjonering er 15-20 % av årsforbruket på måleren.

Tidligere snakket man om at investeringen ville betale seg tilbake over en 20 års periode, men nå er det snakk om 5-6 år. Å legge solceller på to bolighus og en driftsbygning kan eksempelvis koste rundt 200.000 kroner og gi støtte på 20 prosent fra Innovasjon Norge.

Interessen for flisfyring er også økende om ikke i samme fart som solceller. For at dette skal lønne seg må det være et stort årsforbruk og behov for stor effekt. Gårdsbruk med kylling, veksthus, korntørke, gjerne i kombinasjon med store og dårlig isolerte bolighus kan dra nytte av flisfyring. Energibehovet bør være over 150 000 kWt/årlig.

Når det kommer til biogass er dette enn så lenge ikke en investering for hvermansen. Store gjødselmengder i sjiktet 4000-5000 m3 eller mer kreves – gjerne ved nabosamarbeid. Varmebehovet må også her være høyt om sommeren, og anlegget er en stor investering helt avhengig av tilskudd.

Andre energikilder å vurdere i strømkrisetider varmepumpe, som ikke bare kan varme boligen, men også grisehuset. Og selvsagt vedfyring fra egen skogsdrift.

Ønsker du rådgivning om alternative energikilder har NLR to egne landsdekkende rådgivingsteam som kan nås på telefon:

Team Biogass: 41 44 87 79 Team sol, varmepumpe og bioenergi: 90 67 14 86

nlr.no/vare-tjenester/energi

Allerede i 1740 ble det bygget 19 vindmøller langs kysten i Nederland, for å pumpe ut uønsket vann fra de mange dikene langs kysten av landet. I Danmark produserer mange gårdbrukere sin egen strøm, ved hjelp av sin private vindturbin. De økte strømprisene har aktualisert vindturbiner også i Norge. Det er gjort omfattende vindmålinger over hele Norges land, og alle resultatene ligger tilgjengelig på nettet. Alle områder har fått tildelt en årsmiddelvind målt i meter pr sekund. Variasjonene er store, ned til 3,5 m/s til opp mot 12 m/s. For å kunne produsere strøm fra en vindturbin bør årsmiddelvinden ligge over 5 m/s.

Det selges egne gårdsvindturbiner til priser ned mot kr 120 000,-. Dette er mindre turbiner med en høyde på 8 meter. De kan produsere ca. 15 000 kwh pr år ved en vindstyrke på 5-6 m/s. Går man opp i pris og størrelse, til en vindturbin på 16 meter vil produksjonen øke betraktelig. En slik turbin er på ca. 25 kW, og kan produserer opp mot ca 80 000 kwh ved en årsmiddelvind på 5-6 m/s.

Mange er redde for støy når det gjelder vindturbiner. Det er ofte en overdrevet frykt. En turbin på 8 meters høyde lager en lyd på ca. 40-45 desibel, noe som er på linje med en oppvaskmaskin. Turbiner på denne størrelsen er heller ikke konsesjonsbelagt, men krever en søknad til kommune, samt til lokal netteier. Klimaaspektet er viktig, og det er ren fornybar kraft som kommer fra disse turbinene.

Økonomien er et viktig moment her, og man bør ha et visst forbruk av strøm for at regnestykket skal gå opp. Det er sammenlignbart med solceller, at økonomien blir best når man bruker mye av strømmen selv. Ved egenproduksjon av kraft slipper man som kjent nettleie på det som brukes på egen gård. Det vil også være mulig å selge overskuddskraft ut på nettet, når det blåser mye, og produksjonen er høy. Med de prisene som har vært det siste året, har dette vært et gunstig regnestykke. Om 10 år - kanskje det er helt vanlig med sin egen vindturbin på gården?

Kostnaden til blant annet gjødsel er høy, og kan man spare noe med bedre presisjon er det ingen grunn til å vente. Også på avlingen kan det bli en gevinst i tillegg til eventuelt spart gjødsel. Sist, men ikke minst er en mer presis gjødsling bra i klimasammenheng.

Presisjonsutstyr kan brukes aktivt på flere måter. Planlegging av kjørespor som gir et rasjonelt kjøremønster, kan spare deg for tid og jorda for jordpakking. Det er mulig å starte å så fra en side med ujevn skiftekant, men allikevel treffe perfekt med siste sådraget langs en rett side av skiftet. Autostyring og sporfølging hjelper deg å utnytte hele arbeidsbredden på redskapen. Overlapp er en viktig årsak til for mye gjødsling, seksjonskontroll kan hjelpe med å redusere områdene som får dobbelt opp av innsatsfaktorer. Det også mulig å justere og variere bruken av innsatsfaktorer innad i et skiftet ved hjelp av styrefiler eller manuell trykking.

Hvis det er veldig god eller dårlig avling på et skifte ett år er det viktig å vite årsaken. Det hjelper ikke å kjøre på med mer gjødsel hvis årsaken til de lave avlingene var legde som følge av for mye nitrogen. Legde er et godt eksempel på viktigheten av en balansert gjødslingsplan og ikke kjøre likt på alle skifter. Ei heller kan man stole på tilsynelatende god plantevekst på satellittbildene, hvis den gode veksten er ugras.

En mulighet er å lage kartene manuelt basert på egen kjennskap til topografi og annet. Seinere kan man justere litt ekstra for eksempel på vendeteigen, basert på avlingskart og satellittkart.

Vil du ha hjelp til å komme i gang med presisjonsverktøy og klimaarbeid? Ta kontakt med en av NLR sine presisjonsrådgivere eller klimarådgivere.

Presisjon: Presisjonsrådgivere | NLR Øst

Klima: Klimarådgivere | NLR Øst

Den siste merkelappen, ’klimavinner’, stemmer virkelig! Skal man likevel trekke fram noe å jobbe med er det utsortering på grunn av skallkvalitet, gjødselmengder og -strategi, og mer skånsom jordarbeiding.

Litt over 70 % av utslipp direkte fra gårder er knyttet til husdyrproduksjon. Klimatiltakene det prates mest om i landbruket er derfor ofte rettet mot dette. Det er imidlertid også utslipp fra planteproduksjon, og da fortrinnsvis av gassene karbondioksid og lystgass. Her knytter 70 % av utslippene seg til det som skjer på jordet. Bondens valg av agronomiske løsninger har derfor stor betydning.

Når det gjelder lystgass er utslippskildene mange. Bruk av nitrogengjødsel, husdyrgjødsel, planterester, slam og kompost og gjødsel fra beitedyr er eksempler på kilder.

For CO₂ er det tre hovedkilder til utslipp av fra jordbruket: Bruk av drivstoff til maskiner og oppvarming (ca. 400 000 tonn), kalking fra dolomitt og kalksteinsmel (ca. 81 000 tonn), og endringer i karbonbalansen i jorda.

Denne artikkelen tar for seg klimatiltak og klimatilpasninger i potetproduksjon. Klimatiltak er tiltak man kan gjøre i sin produksjon for å redusere utslipp av klimagasser. Klimatilpasninger er tiltak man kan gjøre for å tilpasse produksjonen sin til et faktisk endret klima, for å unngå nedgang i avling og kvalitet.

Les artikkelen her: Selv en klimavinner kan bli bedre! | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Den kan dyrkes nesten overalt, gir høy avling, og alle delene av poteten kan utnyttes slik at matsvinnet blir lite. Dette gir et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre matvarer. Likevel er det mulig å gjøre forbedringer.

I 2021 kom Klimakalkulatoren for potet. Kalkulatoren gir oversikt over klimagasser fra produksjonen, og er utarbeidet for melk, korn, gris, gras, potet, sau, egg og grønnsaker. Planen er at alle gårder skal ta i bruk kalkulatoren og få tilbud om klimarådgiving innen 2025.

Klimakalkulatoren beregner utslipp av karbondioksid, lystgass og metan på gårdsnivå. For potet er det hovedsakelig lystgass og karbondioksid som gjelder. Bruk av mineralgjødsel, plantevernmidler og drivstoff, sammen med tall for avlingsmengde og informasjon om jordsmonn, klima og jordarbeiding, er de viktigste dataene som inngår i beregningene. I den første versjonen av kalkulatoren skilles det ikke på potetsorter og hvilket formål det dyrkes for. Dette vil vi ha med, men det krever mer nøyaktige og entydige registreringer.

• Gjødsling og avling hentes på skiftenivå fra Skifteplan eller CropPlan.
• Avling hentes også fra leveransene, avregningen fra for eksempel Gartnerhallen.
• Energiforbruk hentes fra regnskap, eventuell egen registrering.
• Bruk av settepotet, gjødsel og plantevernmidler hentes fra faktura.
• Jordsmonn hentes fra NIBIO Jordsmonnskart.

Kalkulatoren er et verktøy for å nå målene i Landbrukets Klimaplan, inngått mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen i 2019. I andre land har dagligvarekjedene og potetindustrien begynt å klimamerke produkter som chips og matpotet. En tilsvarende merking kan komme på plass i Norge også, for å synliggjøre norske produkter, som ofte er mer miljø- og klimavennlige enn importerte. Det gjøres allerede mye godt klimaarbeid på norske gårder, og dette kan Klimakalkulatoren dokumentere.

NLR tilbyr klimarådgivning, inkludert hjelp med å ta i bruk Klimakalkulatoren. Etter klimarådgiving får du en tiltaksplan som viser gårdens klimastatus og aktuelle tiltak. Tiltak kan være mer presis gjødsling ved hjelp av nitratprøver, utbedring av hydrotekniske anlegg, eller å utrede muligheten for solcelleanlegg. Du kan søke om RMP-tilskudd som dekker hele klimarådgivningen, ved å legge ved tiltaksplan og faktura når du søker.

Kontakt din rådgiver her: Rådgivere | NLR Øst,

og les mer om Klimakalkulator for potet her: Klimakalkulator for potetproduksjon | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Klimaavtrykket fra potet er 0,4-0,6 CO2-ekvivalenter per kg tørrstoff.

En undersøkelse fra Tsjekkia slo fast at for matpotet er det 0,145 kg CO2 per kg, og for økologisk er tallet 0,126. Et eksempel fra Nederland viser hvordan utslippene fordeler seg prosentvis (se tabell)

Vi ser av tabellen at en stor andel utslipp kommer fra det som skjer på jordet – aller mest fra nitrogengjødsling. Summerer vi alt utenom lagring og settepotet kommer vi til 70 %. Bondens valg på jordet har altså mye å si. Tilsvarende tall fra Danmark sier at av 0,36 CO2-ekv/kg poteter i butikken, er mesteparten fra «Landbruk og areal» (0,22), mens resten stammer fra emballasje (0,06), transport (0,07) og detaljhandel (0,01).

Det trengs en forbedring av datakildene for potet i klimakalkulatoren. Avling kan registreres bedre, karbonbalansen i jorda kan dokumenteres bedre, innkjøp og bruk av settepoteter kan fås med i kalkulatoren, det kan skilles mellom potetsorter og bruksområder som har ulik avling og gjødselbehov og CO2 avtrykk av plantevernmidler bør med. Det er også behov for mer nøyaktig registrering av drivstoff og annen energiforbruk til f.eks. vanning, lagring, sortering og pakking.

En «het potet» i så måte, er det kontinuerlige arbeidet som gjøres med sortsutvikling. Hvilke egenskaper bør vi tilstrebe i framtidens potetsorter, for å gjøre plantene rustet til klimaendringer?

Allerede ser vi noen retninger sortsutviklingen bør gå i. I våre nordlige områder blir vekstsesongen lenger. Sorter som kan nyttiggjøre seg den lange veksttiden vil derfor ha et fortrinn. Videre ser vi skadegjørere i utvikling. Nye raser av tørråte driver våpenkappløp mot sykdomsresistensen i potetsortene, og mot effekten av virkestoffene i kjemiske midler. Samtidig skal bruken av kjemiske plantevernmidler ned på sikt. Sorter med effektiv og varig resistens mot skadegjørere blir derfor stadig viktigere.

Vi ser også mer ekstreme værforhold i begge ender av skalaen. Sesongen 2023 var i mange områder et skrekkeksempel. Først hadde vi den tørreste juni måneden på lenge. Da regnet endelig kom i juli regnet det to måneder i strekk med ekstremværet «Hans» som tok knekken på store potetarealer i flom og drukning. Sorter bør derfor tåle et mer ustabilt klima, både i form av tørke og av perioder med vannmettet jord.

Samtidig med mer krevende værforhold går ikke utviklingen i retning mer tilgjengelig jordbruksareal, heller mindre. Sorter med høyere avling per arealenhet vil derfor fortsette å være viktig i årene som kommer. Med høyere avling per arealenhet kan vi dyrke poteter på samme eller mindre areal, og ved å trenge mindre areal kan vi forbedre vekstskiftet.

Alle tiltak som gir høyest mulig avling på minst mulig areal med minst mulig innsatsfaktorer, er stikkord for hvilket fokus sortsarbeidet og agronomien bør ha i årene framover. Gammelt nytt for de som har drevet i landbruket en stund, men nå også underbygget av klimasituasjonen vi står i!

Les mer om klimatiltak i potetproduksjon her: Selv en klimavinner kan bli bedre! | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)

Metan og lystgass

Metan dannes under anaerobe forhold, og er derfor størst fra blautgjødsellageret. Tap fra fastgjødsel er lavere da det som oftest lagres rett på bakken og er utsatt for luft hele tiden. Tidspunktet for spredning, mengde gjødsel i forhold til behov og opptak i plantene, er faktorer som påvirker mengden utslipp, og utgjør mer for det totale utslippet, enn lagringsmetode.

Lystgass dannes med utgangspunkt i nitrogen i husdyrgjødsla. Det er mikroorganismer med spesielle egenskaper som kan danne lystgass fra overskuddnitrogen, og prosessen påvirkes av mange forhold og er ganske komplisert. Lystgasstap fra lagring av husdyrgjødsel påvirkes mye av lagringsmetode, men mesteparten dannes etter spredning på jordet. Mengden tilført nitrogen og spredemetode, er derfor av stor betydning både for klima og lommeboka.

Lagring - behov for et bedre kunnskapsgrunnlag

Utslippet fra gjødsellager varierer som nevnt mye. Både type lager (med og uten dekke), gjødslas evne til å danne skorpe, og ikke minst temperatur i gjødsla, er faktorer som betyr mye. Det har vist seg utfordrende å måle eksakt konsentrasjon av metan fra lagring, blant annet fordi temperatur har så mye å si for gassutslippet. Et prosjekt i regi av NORSØK som ble avsluttet i 2021, hadde som målsetning å undersøke muligheter for å redusere utslipp fra bløtgjødsellager. Under prosjektet ble det avdekket utfordringer med metodikken ved måling av metankonsentrasjon, og et nytt tilleggsprosjekt som løper frem til 2024, skal utvikle og forbedre målemetoden. Hensikten er å gi et bedre grunnlag for tiltak bonden kan gjøre, blant annet gjennom klimarådgiving.

Når det kommer til bruk og spredning av husdyrmøkka er det flere tiltak som kan ha god effekt. Vi vil skrive mer om dette senere. Men kort sagt vil alle tiltak som gir en bedre utnyttelse av husdyrgjødsla være positive klimatiltak. For eksempel rask nedmolding, stripespreder framfor fanespreder og å spre gjødselen på våren framfor på høsten.

Les mer om prosjektene til NORSØK her:

Norsøk prosjekt avsluttet i 2021

Tilleggsprosjektet Skitgass

Metan fra vomgjæring utgjør 70 %, hvor rundt 4-10 % av disse er tap av energi (metan), som kan reduseres gjennom en bedre utnyttelse av grovfôret. Dette kan være tidligere slått gras med høyere andel fordøyelig fiber, eller ved å tilsette stoffer i fôret, med den hensikt å redusere produksjonen av enterisk metan gjennom ulike mekanismer. Tilsetningsstoffer er et prioritert forskningsområde internasjonalt, og det finnes mange ulike typer, for eksempel essensielle oljer og enzym-hemmere. Tilsetningsstoffer er hovedsakelig aktuelt å bruke i innefôringsperioden, da disse per nå må tilsettes kraftfôret, i en fullfôrblanding eller blandes med grovfôret. Tilsetningsstoffet 3-NOP, som er en enzymhemmer som hindrer dannelsen av metan i vomma, har i forsøk vist å ha god effekt over tid. 3-NOP markedsføres under navnet Bovaer og SilvAir.

Interessant tema? Les mer i Irish Farmers Journal eller Buskap

Separering av husdyrgjødsel i bløt og tørr fraksjon, gir ut fra et klimaperspektiv, en bedre utnytting av næringsstoffer ved at den flytende delen egner seg godt til lokal spredning med slangesystem. Spesielt ved spredning i eng er det en fordel at fiberdelen i gjødsla er fjernet. Innholdet av plantetilgjengelig uorganisk nitrogen i den flytende fraksjonen er høyt, samtidig som fosforinnholdet blir bundet til tørrfraksjonen. Den faste fraksjonen kan brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel, og det reduserte volumet gir billigere transport.

Les mer om gjødselseparering på våre nettsider.