Klimadrypp

Lystgass dannes ved prosesser som skjer naturlig i jorda. Hvor mye lystgass som produseres avhenger av mange faktorer, men særlig hvor mye nitrogen (N) som er tilgjengelig i jorda. Grovt sett regner man at omtrent 1 % av tilført N forsvinner som lystgass. I tillegg dannes det også noe lystgass av nitrogen som renner av åkeren. Tiltak som reduserer nitrogenavrenning er dermed også klimatiltak.
Lystgassutslipp knyttet til bruk av mineralgjødsel utgjør over en tredjedel av klimagassutslippene ved ren planteproduksjon. Det viktigste klimatiltaket for å redusere disse utslippene er, kort sagt, å oppnå en best mulig utnyttelse av den gjødsla vi har på.

Følgende punkter kan bidra til å oppnå bedre utnyttelse av gjødsla:

• Grunnlaget for god plantevekst må være til stede, forhold vi kan påvirke er for eksempel god jordstruktur og pH, m.m.
• Rett gjødselmengde, ved å ha et godt estimat på næringsbehovet i form av en gjødselplan basert på en realistisk avlingsforventning, representative jordprøver, korrekt forgrøde osv.
• Tilføre gjødselen til rett tid, altså når plantene har behov for det og været tillater det.
• Benytte seg av delgjødsling der det er hensiktsmessig, da kan man i større grad tilføre gjødsel når plantene trenger det og man kan tilpasse gjødslingen næringsbehovet.

Det kan være vanskelig å anslå plantenes N-behov i sesongen, utover god erfaring finnes det flere teknologiske hjelpemidler som vi kommer tilbake til i et annet plantenytt.

Du kan lese mer om lystgass her. (Lystgass (N2O) (miljodirektoratet.no))

I klimaavtalen det norske landbruket har gjort med staten, har vi likevel mulighet til å regne med eventuelle utslippsreduksjoner fra myr.

Ved oppdyrking senkes vannstanden, slik at myra blir eksponert for luft. Dette setter i gang forråtnelse, og gjør at bundet CO2 slipper ut. Dette kan sammenlignes med at myra sakte, men sikkert brenner opp, slik man tidligere spadde opp myr for å fyre med torv istedenfor ved. Tilførsel av nitrogengjødsel og kalk gjør også forholdene bedre for nedbryting av det organiske stoffet, slik at prosessen går enda fortere. Forskning viser at betydelige utslipp fra myr kan være gjødslingsindusert.

På gardsnivå er det mest interessant å se på effekten av nydyrking. Under nordiske forhold beregnes karboninnholdet per dekar til å være 70 tonn i myr, og omtrent 15 tonn i mineraljord. Ved oppdyrking av myr tapes dermed før eller siden omtrent 55 tonn karbon per dekar, noe som tilsvarer 203 tonn CO2.

Det har lenge vært spekulert i om omgraving av myr kan være et godt klimatiltak. Den organiske jorda graves ned, og forsegles ved å legge mineraljord oppå. Unngår man da grøfting, reduseres metanutslippet. Det ser også ut til at torva beskyttes mot nedbryting, men foreløpig er dette ikke godt nok dokumentert til å være godkjent som klimatiltak.

Justert fagartikkel fra NLR Rogaland og Nord Norge

Synes du dette er interessant lesning? Du finner artikkelen i sin helhet her

Omtrent halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket er metanutslipp fra husdyrproduksjon. Den største andelen av metanutslippene kommer fra drøvtyggernes fordøyelse. Enmagede dyr danner også litt metan i fordøyelsen. I tillegg slippes det ut metan fra husdyrgjødsel fra alle typer dyr. Metanet er et nødvendig biprodukt av dyrenes fordøyelse, men det kan til en viss grad påvirkes gjennom blant annet fôring. Utslippene fra husdyrmøkka påvirkes av lagringsmetode.

Lystgass utgjør den nest største utslippskilden fra jordbruket. Lystgass dannes ved prosesser som skjer naturlig i jorda. Hvor mye lystgass som produseres avhenger særlig av hvor mye nitrogen som er tilgjengelig i jorda, noe vi påvirker gjennom mengden nitrogen vi tilfører som mineralgjødsel eller husdyrgjødsel. Samt at det varierer med en rekke andre jordforhold, blant annet lufttilgang, temperatur og pH. Dyrking av myr gir ekstra store lystgassutslipp. Det dannes også noe lystgassutslipp ved lagring av husdyrgjødsel.

Karbondioksidutslipp utgjør en svært liten del av klimagassutslippene fra jordbruket.

Utslippene kommer fra forbrenning av fossilt brensel i for eksempel traktorer og korntørker, slike utslipp føres under andre sektorer enn jordbruk (transport, oppvarming etc.).

Karbondioksidutslipp og binding knyttet til dyr og planters ånding og fotosyntese regnes som en del av karbonkretsløpet og tas ikke med i klimaregnskapet. Men hvis nedbrytingen av karbon i form av organisk materiale for eksempel er større enn innlagringen av karbon vil man få et netto utslipp av karbondioksid. Dette er vanskelig å beregne omfanget av, det rapporteres på en forenklet måte i sektoren for arealbruk og arealbruksendringer.

Avtalen ble inngått med regjeringen 21. juni 2019, og jordbruket er blant de første næringene som inngår en slik avtale. Målet er at vi i løpet av ti år både skal kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Klimaomstillingen skal gi lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord, god dyrevelferd og dyrehelse i verdensklasse. Det vil si man jobber for å nå utslippsreduksjonen uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Klimaplanen et dynamisk dokument, som vil være til årlig gjennomgang slik at ny aktuell kunnskap tas inn. Det er nå åtte satsningsområder i klimaplanen.

De åtte satsingsområdene i klimaplanen er:

Satsingsområde 1: Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving:

Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025.

Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr:

Målrettet innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr.

Satsingsområde 3: Fossilfri maskinpark:

Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen.

Satsingsområde 4: Fossilfri oppvarming:

Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder.

Satsingsområde 5: Bedre bruk av gjødsel og god agronomi:

Bedre utnyttelse av gjødsel gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp

Satsingsområde 6: Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg:

Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer.

Satsingsområde 7: Jorda som karbonlager:

Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord.

Satsingsområde 8: Ny klimateknologi:

Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon.

Du kan gå inn helt selv , og se på beregnet klimautslipp fra egen gård via klimakalkulatoren. På hjemmesiden til Klimasmart landbruk finner du også lenker til e-læringskurs som omhandler klimagasser fra landbruket og bruk av kalkulatoren. Har du spørsmål, finner du kanskje noen av svarene under ofte stilte spørsmål.

Klimakalkulatoren – kom i gang

Klimakalkulatoren henter automatisk inn data fra Skifteplan, Kukontrollen, regnskap o.s.v., det vil si at du selv ikke trenger å fremskaffe data. Informasjonsstrømmen går gjennom Landbrukets Dataflyt. (Det er trygt å dele data, og det brukes sikker innlogging.)

For å se om kalkulatoren virker for deg er det altså bare å gå inn i selve kalkulatoren via hjemmesiden til Klimasmart landbruk. Her logger du deg inn med BankID eller produsentnummer. Er du ikke medlem av Landbrukets Dataflyt må du registrere deg. Videre må du gi samtykke til at kalkulatoren kan hente inn dine data og kjøre beregninger.

For at ting skal fungere, må dette være på plass:

• Organisasjonsnummer må være korrekt i Skifteplan.

• Skifter må være kobla til kart i Skifteplan.

• Området du bor i må være jordsmonnskartlagt.

• Du må registrere deg i landbrukets Dataflyt.

• Dersom tall ikke hentes automatisk fra regnskap kan dette sendes fra Duett og Visma Agro Økonomi.

Hva viser kalkulatoren

Klimakalkulatoren beregner gårdens klimaavtrykk, oppgitt i CO₂-ekvivalenter, fordelt på de ulike produksjonene på gården. De totale utslippene på gården henger tett sammen med brukets størrelse. Videre får man opp søylediagrammer som viser utslipp/endringer av lystgass, karbonendring, direkte energi og indirekte energi per daa og per kg TS produsert. For at beregningene skal være så riktig som mulig er det viktig at man blant annet lager en god gjødselplan med reelle avlingsmengder og gjødsel tilført. Tallene blir enda mer pålitelig når man oppdaterer gjødselplanen med faktisk oppnådde avlinger.

Storparten kommer fra fordøyelsen hos drøvtyggere, som storfe og sau, og resten fra husdyrgjødsla. Metan dannes ved hjelp av bakterier som bryter ned organisk materiale når det ikke er tilgang på oksygen, som for eksempel i magen på ei ku eller i en myr.
Bedre grovfôrkvalitet og diverse fôrtilsetninger kan bidra til å redusere metanutslippene fra fordøyelsen til drøvtyggerne noe. Ellers er alle tiltak som gir økt produksjon, som for eksempel bedre fruktbarhet og helse, positivt, da det gir lavere utslipp per produsert enhet kjøtt eller melk. I tillegg gjøres det et arbeid med å avle fram dyr som produserer mindre metan.
Effektiv og agronomisk god gjødselhåndtering, samt å ha minst mulig gjødsel i kummen over sommeren kan bidra til å redusere utslippene fra husdyrgjødselen. Å benytte gjødselen i biogassproduksjon vil også kunne bidra til lavere utslipp, men det er per dags dato ikke et tilgjengelig tiltak for alle.

Kilder: Metan (CH4) (miljodirektoratet.no) Klimagassutslipp fra utendørs lager for bløtgjødsel @ Agropub

Jordbruket står for 75 % av lystgassutslippene i Norge. Lystgass er en nitrogenforbindelse som dannes ved hjelp av bakterier i jorda. Hvor mye lystgass som dannes avhenger i stor grad av hvor mye nitrogen som tilføres, både fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel. Men nitrogenet i husdyrgjødsel omdannes i noe mindre grad til lystgass enn nitrogenet i mineralgjødsel. Dyrking av myrjord gir også store lystgassutslipp.
I tillegg til nitrogentilgang påvirkes dannelsen av lystgass av mange andre faktorer, deriblant flere vi kan gjøre noe med, for eksempel pH og vann- og oksygeninnholdet i jorda.
Tiltak som kan redusere lystgassutslippene er godt tilpasset gjødsling, kalking til optimal pH, drenering og å unngå jordpakking.

Kilder: Lystgass (N2O) (miljodirektoratet.no) Klimagassutslipp - Nibio

For å enklere kunne sammenligne utslippene regnes de ofte om til CO₂-ekvivalenter. I 2019 var utslippene fra jordbruk 4,4 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjør 8,8 % av norske klimagassutslipp. Klimagassutslippene fra jordbruk er i hovedsak i form av metan og lystgass, mens karbondioksid utgjør en mindre andel. I de kommende utgavene av NLR Østnytt vil vi skrive litt om de tre klimagassene og utslippskildene deres i jordbruket.

Tallene er hentet fra SSB og miljødirektoratets nettsider hvor du også kan lese mer inngående om jordbrukets klimagassutslipp.

CO2 dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff, samt i den kjemiske reaksjonen som skjer når man sprer kalk og urea. I tillegg frigjøres det CO2 fra jorden når organisk materiale brytes ned, som ved dyrking av myrjord og til en viss grad på mineraljord ved tradisjonell åpenåker-produksjon.

For å redusere utslippene knyttet til fossilt brennstoff til oppvarming og korntørking finnes det mange alternative løsninger, som for eksempel flisfyring, solcellepaneler og elektrisitet. Og til traktorer og maskiner kan biodiesel benyttes, samt at det skjer en rask utvikling med elektrifisering.

Kalking er nødvendig for å opprettholde produksjonen i landbruket, men en viss reduksjon kan oppnås ved mer målrettet kalking. Kalking basert på GPS-jordprøver vil kunne bidra til mindre kalk spredt totalt og samtidig gi mer optimal pH. Det arbeides også med alternative kalkslag som gir mindre CO2 utslipp.

Utslippene fra jord kan reduseres ved å ta i bruk dyrkingsmetoder som bevarer og helst bygger opp det organiske materialet.