Sopp, bakterier, meitemark og annet jordliv trenger energi for å være aktive. Da kan de bryte ned planterester, bygge jordaggregater, blande materiale og lage ganger som ventilerer luft eller drenerer vann. Summen er bedre jord. Energien de trenger til denne jobben får de for eksempel fra karbonet som skilles ut fra røttene etter plantenes fotosyntese, eller som meitemarken foretrekker det, fra planterestene selv. Når vi dyrker kulturvekstene våre, utnytter vi ofte kun en kort periode av den potensielle vekstsesongen. Bygg kan høstes etter drøye hundre dager for å nevne ett eksempel. Det vil si at det kan være mye vekstsesong igjen som ikke utnyttes, og med andre ord mye dødtid for jordlivet.
Dersom det ikke sås noe nytt der på høsten da, som fangvekster.
Kan dekke flere roller
Fangvekster har fra «gammelt» av fått navnet sitt fordi de opprinnelig ble benyttet til å fange opp den næringen som måtte være igjen etter kulturvekstene vi dyrker. Samtidig binder røttene jorda bedre sammen slik at den holder seg på jordet, og ikke blir med ut i bekker og vassdrag. Derav uttrykket fangvekster. Dette er fortsatt høyst aktuelle oppgaver for et grønt plantedekke utover høsten, men de senere årene har det i tillegg blitt større interesse for hvilke andre roller de kan fylle.
Energi og mat til jordlivet er som nevnt en bonus fra fotosyntesen som gir bedre jord, men selve røttene kan også bidra med jordforbedring bare i egenskap av å være seg selv. Noen røtter søker seg dypt nedover i jorda, og eser ut etter hvert som de vokser. Det kan etterlate sprekker og ganger som neste plantevekst kan utnytte, eller det øker luftutvekslingen og vanntransporten i jorda. Det er likevel ikke bare dype røtter som gjør en viktig jobb, men andre røtter som sakte, men sikkert infiltrerer såler og kompakte sjikt etterlater også jorda i bedre stand.
En skal heller ikke kimse av grunne røtter som bidrar til at det øvre jordlaget blir akkurat der det er, og sammen jordlivets aktivitet får en robust struktur mot nedbør eller tørke.
Det viktige miljøbidraget som gjorde fangvekstene aktuelle i utgangspunktet; næringsopptaket, er fortsatt noe vi ønsker å utnytte. I økologisk produksjon har det vært et vel anvendt tiltak i mange år, å dyrke fangvekster som samler og tar vare på ett års overskudd frem til neste sesong. I tillegg har en brukt nitrogenfikserende vekster som bidrar til å produsere mer næring som frigjøres idet planteveksten brytes ned. Nå begynner også konvensjonelt landbruk å se at det er noe å hente på å bruke fangvekster til det vi kan kalle næringsforvaltning. La fangvekstene hindre utvasking av lettløselig næring, binde det i plantemassen, produsere eget nitrogen og at det over tid på den måten blir tilgjengelig for ny plantevekst. Alle planter vil ta opp den næringen de får tak i, men som med røtter og jordforbedring vil ulike vekster gjøre forskjellig jobb som næringsforvaltere. Noen er gode på å kjapt samle det lett tilgjengelige, andre sies å ha spesielle evner til å få tak i mer tungt bundet næringsstoff som fosfor. Skal en derimot få produsert mer nitrogen, må en velge fra utvalget av kløver og belgvekster. De samarbeider med bakterier, som gir ulike små knoller på røttene der fikseringen skjer. Bakteriene finner nitrogenet sammen oksygenet i jorda, og det er derfor en forutsetning at det samtidig er en god luftutveksling som sikrer dem tilgang på nok atmosfærisk oksygen.
Sårt tiltrengt organisk materiale
Et annet produkt av fotosyntesen er at plantene produserer organisk materiale. Både gjennom rotveksten, men også i selve plantemassen deres. Dette organiske materialet er for store deler av arealene våre sårt trengt. Når det ferske materialet omdannes blir de mer stabile karbonforbindelsene i planterestene igjen, og på sikt bidrar det til at jordas moldinnhold øker. Eller, i det minste at nedgangen reduseres. Vi vil alltid ha et utslipp av karbon fra jorda når vi dyrker den, for det er en del av kretsløpet og omdanningen av planterestene. Likevel vil det å tilføre noe tilbake være viktig for å begrense tapet vi har gjennom for eksempel jordarbeiding, og det faktum at avlingene vi selger eksporterer bort mye karbon årlig. Fangvekster kan etterlate seg mengder med planterester, som ikke skal høstes, men bli værende til fordel for jordas oppbygging av mold. Igjen vil det variere hvor mye karbon de ulike plantene inneholder og har potensiale for å etterlate. Noen inneholder tross sin enorme vekst ikke så mye mer karbon enn en grastue når alt vannet er borte. En skal derfor ikke se seg blind på det ytre, for når det gjelder karboninnholdet i det organiske materialet er det det indre som teller. Mengder av fangvekster med lavt karboninnhold vil likevel være et betydelig bidrag for å tilføre jorda mer organisk materiale.
Som du forstår, fangvekster kan dekke flere roller, og mange av dem samtidig. Det handler om å velge planter med de egenskapene du er ute etter, om det er helt spesifikke oppgaver eller mer generelt sikre et plantedekke. Der begynner også den litt mer kompliserte oppgaven for deg som fangvekstdyrker.
Hvordan dyrke dem?
Det hadde vært veldig enkelt om det fantes en type fangvekst som villig lot seg etablere tidlig eller seint i både nord og sør, spirer like godt på jordoverflata som i bakken og får oppgavene gjort frem til de dør i passe tid. Selv om vi har noen vekster som kan være ganske fleksible er det dessverre ikke sånn at en oppskrift passer alle, og fangvekster må dyrkes like omtenksomt som all annen produksjon. Best resultat får en når de er godt tilpasset din egen drift.
Utover å ha tenkt på en målsetning for fangvekstdyrkningen må en ta hensyn til hva slags utstyr en har for å etablere frø i diverse størrelser, mengder eller sådybder. Ofte henger det sammen med til hvilken tid en kan etablere fangvekstene også. Generelt deler vi det inn i tre aktuelle tidspunkter og teknikker for etablering av fangvekster. Samtidig eller rett etter såing på våren, viftespredd rett før tresking eller som siste mulighet kan en etablere fangvekster etter at høstingen av kulturveksten er gjort. Alle metodene og tidspunktene vil stille ulike krav til vekstene, eller motsatt. Artsutvalget for vekstene som egner seg er størst tidligst på høsten, og avtar ettersom dagene går. Vil du ha stor valgfrihet i hvilke vekster du kan dyrke, og til ulike tider må du beregne stor fleksibilitet i utstyret som kreves.
Verdt ekstraarbeidet?
Flere fylker har tilskuddsordninger for de som dyrker fangvekster, og det kan dekke alt i fra deler av frøkostnaden til hele etableringskostnaden. I praksis betyr det for de fleste at
fangvekstdyrkningen er en investering hvor en må legge inn noe egeninnsats gjennom både tid og etableringskostnader. Investeringen er litt som pensjonssparing, du får størst utbytte om du putter inn noe hvert år og hvor målet er å sikre produksjonsgrunnlaget for framtida. Ikke alle blir like motiverte av et utbytte som ligger langt der framme, men heldigvis opplever flere effekter allerede første år en prøver fangvekster. Det kan være at et dråg det pleier å skjære ut og vaskes bort jord fra årlig nå blir liggende nærmest urørt. Røttenes stille jordarbeiding kan merkes når jorda skal tas i bruk eller bearbeides igjen på våren, og at når meitemarken øker i antall vitner det samtidig om levevilkår for flere enn de vi klarer å se i et spadetak.
Gjennom flere år har Norsk Landbruksrådgiving samlet og utviklet kompetanse om fangvekster og dyrkningsteknikk som skal gjøre det tryggere for deg som bonde å investere i jorda di. Bruk derfor en rådgiver som diskusjonspartner for å komme i gang, finne løsningsforslag på utfordringer eller finjustere arbeidsoppgavene til fangvekstene dine. Etterpå kan du ta deg en tur ut med spaden, og glede deg over det fascinerende resultatet av sol, luft og vann.
