Kortest mulig transport, moderat vanninnblanding, husdyrgjødselmengde som dekker fosfor- og kaliumbehov, spredning tidlig på året samt rask nedmolding etter spredning i åker sikrer god virkning og økonomi. Grunnlaget for økonomianbefalinger er gjort i programmene «MEKØK – husdyrgjødsel» og «Grovfôrøkonomi».
Næringsstoff og husdyrgjødselverdi
Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig. Mest optimalt og størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås derfor når en sprer ut husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov. Med større mengde enn dette, vil merverdien av den ekstra gjødsla være liten sammenlignet med om gjødsla i stedet kunne rukket over flere daa på andre jorder. For å vite hva som er rett mengde, må du vite sånn omtrent hva gjødsla di inneholder og det kan gjøres ved å ta ut representativ analyse, eller i det minste ta en tørrstoffmåling av opprørt gjødsel. Tre tonn storfègjødsel med ca 7 % tørrstoff/daa på eng om våren og to tonn/daa etter 1. og 2.slåtten vil i de fleste tilfeller gi nok fosfor og kalium. Da trenger du å supplere bare med nitrogen og svovel. For konvensjonelle bruk er billigste tilleggsgjødsling som gir optimal næringsdekning, god grasavling og graskvalitet. Kalkammonsalpeter med svovel (NS 27-0-0-4). Økologiske bruk kan bruke Marihøne Pluss 8-4-5 eller Grønn i tillegg til husdyrgjødsel. Til grasgjenlegg om våren vil det være optimalt med ca 4,5 tonn slik husdyrgjødsel/daa. Grisegjødsel inneholder mindre kalium og her må en påregne tilleggsgjødsling med 25-2-6 eller 22-0-12. Størst potensiale til sparte mineralgjødselkostnader er ved husdyrgjødselspredning om våren på eng og i åker med rimelig store næringsbehov. Da kan hvert tonn husdyrgjødsel gi 60-90 kr i sparte mineralgjødselutgifter. Utover året synker besparingsverdien stadig sterkere til 40-55 kr/tonn ved bruk etter 1.slått, 25-30 kr/tonn etter 2.slått og nærmere 0 på høsten. Det er derfor svært god økonomi å ha god lager- og spredekapasitet så mest mulig av gjødsla kan bli spredd tidlig i vekstsesongen.
Tidlig spredning på eng
Hvis husdyrgjødsel brukes på eng, er det best å spre på våren så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønking av graset. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best N-utnyttelse med litt regn i lufta, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater av fanespredning også i varmere tørt oppholdsvær. Det lille ekstra nitrogenet du må supplere med koster mindre enn vekstreduksjon ved seinere spredetidspunkt, og også mindre enn gjødselverdireduksjonen du får ved eventuelt å måtte spre ut gjødsla senere på året. Lokale forsøk har vist god avling og god gras- og gjæringskvalitet ved tidlig spredning, men avlingsnedgang på 40-50 Fem/daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsatte husdyrgjødselspredninga til graset var ca 15 cm høgt. Ved spredning på langt gras er det best og mest aktuelt med nedlegger, siden sen spredning både med stripespreder og fanespreder gav større fare for smørsyregjøring og smørsyresporer. Etter slåtten er det også viktig med tidlig spredning – best er spredning på mest mulig nyslått stubb.
Rask nedmolding i åker
Ved spredning i åker vil rask pløying, eller nedharving av husdyrgjødsla innen to timer etter spredning være skikkelig god økonomi. Rask nedmolding vil gi ca 0,5 kg bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 12 timer og derved 20-25 kr/daa i bedre gjødseleffekt ved bruk av 4,5 tonn/daa i gjenlegg. I tillegg kommer miljøtilskudd på opptil 70 kr/daa for rask nedmolding. Forsøk har vist at nedpløying og nedharving gir like mye næringsopptak og årsavling av grovfôrvekster i spredeåret, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløying av gjødsla bør en gi en større andel av mineralgjødsla tidlig på året/ved såing.
Nyere spredeutstyr
Bruk av stripespreder og nedlegger gir 30-70 % bedre N-utnyttelse enn fanespreder og bruk av slikt utstyr gir også ekstra miljøtilskudd på opptil ca kr/daa/år. Med slikt nytt utstyr øker selve husdyrgjødselhandteringskostnadene med 25-40 % før fordeler blir tatt hensyn til. Stripespreder og nedlegger har større utstyrs- og handteringskostand, men tilskudd og mere spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Stripespreder eller nedlegger øker «optimalt tidsvindu» for spredning og er absolutt aktuelt der flere samarbeider om utstyr eller det er store gjødselmengder som skal ut. Med fanespreder har vi mindre utstyrs- og handteringskostnad men større utgifter til mere innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt samt at det ofte er svært kort tidsrom til optimal spredning som er ved kort grasutvikling, gunstig spredevær og kjøreforhold. På en konvensjonell gård vil vi med dagens tilskuddsordning og gjødselpriser komme ganske likt ut avlingsmessig og totaløkonomisk med stripespreder, nedlegger eller fanespreder ved ca 1 500 m3 husdyrgjødsel/år når gjødslinga er optimalisert. På en økologisk gård vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes til minst 1000 m3 husdyrgjødsel/år. Vurderer du å kjøpe annen vogn - så sørg for å kjøpe en med skikkelig hjulutsyr som tåler fulle lass med maks 12-13 psi eller 0,9 bar i dekkene for å hindre skadelig jordpakking.
Vanninnblanding samt slangespredere
Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mere flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5 % tørrstoff vil gi 40 % større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium. For å få tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder/daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner på en konvensjonell gard vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga i gjødselverdi. Kostnadsøkningen blir større jo lenger kjøring du har. Ved vogner på konvensjonell gård bør en normalt bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. På en økologisk gård koster alternativ innkjøpt nitrogen mye mere og da er det lønnsomt med vanninnblanding ved vognutkjøring opptil 2-3 km. Ved slangespredersystemet er det helt annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor, og om vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltet uten mellomtransport, så er det lønnsomt både på økologiske og konvensjonelle gårder med 50/50 vann/husdyrgjødsel. Slangespreder med stripespreder og god vanninnblanding kommer også inn under miljøtilskuddsordningen med tilskudd på ca 110 kr/daa. Slangespredere er meget aktuelle og tidsrasjonelle der en har mye av jordene godt arrondert nær garden, eller mye jorder nær/rundt et mellomlager. Slangespreder er også meget aktuelt på bæresvak jord. Da kan en klare å komme tidligere ut å spre siden en kan kjøre med lett traktor med bare slepeslange bak. For eksempel så kan to bønder eie slangespredersystemet sammen og bruke det på de største sammenhengende jordene samt på bæresvake arealer og så kan de kjøre ut resterende husdyrgjødsel med små vogner på mindre og dårligere arrondert areal.
Transport koster
Husdyrgjødseltransporten koster 7-12 kroner pr tonn husdyrgjødsel pr km, minst for store vogner og mest for små. På en konvensjonell gård er det vanligvis lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 1 km en veg (regnet en veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna om våren og 0,5-0,6 km (en veg) fra lager til jorde pr m3 tankvolum på vogna senere på året. Det betyr at med en 8 m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km en veg om våren og opptil 4-5 km en veg senere på året. Ligger jordene lenger unna, er det mer økonomisk å bruke bare innkjøpt mineralgjødsel. Har du mellomlager med rasjonell og billig mellomtransport på vinteren og/eller økologisk drevet gård kan en kjøre lenger med lønnsomhet.
HAR DU LANG TRANSPORT ER PUNKTENE UNDER VIKTIG Å VURDERE FOR Å FÅ BEST TOTALØKONOMI I HUSDYRGJØDSELHANDTERINGA.
- Ha gjødsellager hjemme med tak/duk på kumme/kjeller så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninnblanding fra gård til jorde eller mellomlager.
- Helst ha mellomlager nær jordene langt unna/leie inn vogntog slik at du ikke kjører bort mye tid verdifull vårtid til transport. Derved vil du få ut mest mulig gjødsel på de få dager som har optimale spredeforhold.
- På jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare på våren på de jorder som har fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel.
