Jordarten på det aktuelle skiftet har mye å si når det kommer til vanning. Feltkapasitet (FK), er den vannmengden som «henger igjen» i jorda etter totalt oppbløting. Lett sandjord har relativt lav FK og dreneres raskt. Denne jordtypen kan ha en FK på ca. 15-18 % av jordvolumet, noe som tilsvarer 12-15 mm vann per 10 cm jorddybde. Her vil vanningsbehovet for potet komme kjapt. På den andre enden av skalaen ligger siltjorda. Med økende innhold av silt og mold i jorda stiger FK og vann tilgjengelig for plantene øker betydelig. Leirinnhold øker også FK, men binder vann så hardt at plantetilgjengelig vann ikke øker på samme måte. Morene og leire har FK plassert mellom sand og silt.
Hvor mye bør man vanne med hver gang?
Dersom man vannet opp til feltkapasitet forrige gang og gjentar vanninga når det er brukt 15 mm anbefaler vi i teorien å tilføre 15 mm vannmengde. I praksis er det gjerne noe tap i form av avdrift, direkte fordamping og avrenning, og heller ikke lett å få jevn oppfukting av hele drillen. Derfor anbefaler vi å vanne med 20 mm.
Den første vanninga bør vurderes 1 uke etter oppspiring om det har kommet under 10 mm nedbør. Vann da med 20 mm. Hvis det har regnet 10-20 mm siden oppspiring kan man utsette vanninga med x antall dager, med utgangspunkt i et forbruk på 3 mm pr døgn. Det samme gjelder andre vanning. Den tredje og de påfølgende vanningene bør vannes med 25 mm (Kirkerød, 2016). 1 mm pr daa tilsvarer 1000 liter vann. Fordampingen øker i takt med vind og temperatur. Sett ut regnmåler og skriv ned nedbørsmengde!
NIBIO har en modell for å beregne vannbalanse. Trykk på lenken for å sjekke ditt område. https://lmt.nibio.no/irrigation/
Hvor mye vann kan plantene gjøre seg nytte av?
I tillegg til vannlagringsevnen i jorda kommer plantenes evne til å nyttiggjøre seg vannet an på rotdybden og tettheten av røtter. Sortene er ulike i så måte både i tid og rom. Generelt er de tidlige sortene mindre effektive til å hente vann, men også noen av de seine sortene har et «svakt» rotsystem. Lady Claire er et eksempel på dette.
Konsekvensene av vannmangel
Vannmangel hos potet gir flere ulemper. For tørr jord gir økt fare for flatskurv, kolv og misforma poteter. Vannmangel vil også begrense rotveksten som igjen vil begrense antall knoller. Det vil også føre til vekststopp, og senere kan det da oppstå vekstsprekker. Risveksten vil påvirkes negativt og under tørre forhold reagere mer negativt mot insekter. Vanning skal heller ikke overdrives. For mye vann kan bidra til vorteskurv og råte. Det kan også føre til utvasking av næringsstoffer og avrenning.
Vanningsmetoder
Det er forskjellige metoder å vanne poteter på. Den mest utbredte måten er ved hjelp av tradisjonell vanningsvogn. Fleksibel og enkel å flytte fra skifte til skifte. En annen måte er med vanningsbom. Med denne får man vannet mye areal effektivt og den er mer skånsom mot riset og fåra da vanndråpene er mindre. Dryppvanning er enda en metode, som gir mer stabile forhold i fåra, da det vannes ofte med små mengder. Man kan også tilføre mineralgjødsel i vannet. Med dryppvanning har man bedre utnyttelse av tilført vannmengde og har samtidig mindre tap i form av fordamping fra våte planter og våt jordoverflate.
