Trender fra Agritechnica

Mekanisk ugraskamp har fått sin renessanse i Tyskland, bakgrunnen for dette er at det i Tyskland er vedtatt å fase ut glyfosat i 2023. Selve redskapen for mekanisk ugraskamp er kjent, men det har kommet løsninger med kamerastyring, styring med GNSS og RTK signal. Dette er hjelpemidler som spesielt i radkultur, hjelper redskapen å følge radene. De siste årene har store Tyske redskapsprodusenter enten satset på egne linjer innen utstyr for mekanisk ugrasbekjempelse eller kjøpt opp mindre nisjeprodusenter. Redskapsprodusenten Amazone har kjøpt opp Schmotzer som er kjent for radrensingsutstyr. Lemken ha kjøpt opp Nederlandske Steketee som har vært tidlig ute med kamerateknologi i ugraskampen. Horsch såmaskin og kultivator leverandøren har lansert sin egen serie med redskaper for mekanisk ugrasbekjempelse. Zürn Harvesting som er mest kjent for å levere skjærebord og forsøks treskere har kjøpt opp aksjemajoriteten i Garford som er ledene inne kameraassistert ugrasbekjempelse Disse satsingene er nok et tegn på at Tyske redskapsprodusenter tar glyfosat forbudet på alvor og forbereder seg på et landbruk uten bruk av glyfosat.

Horsch2 — En av Horsch sine redskaper for mekanisk radrensing i korn.

Droner og landbruksroboter

Volpocopter — Tyske Volocopter og John Deere har samarbeidet om å lage en 18-rotorsdrone for sprøyting, den har elektrisk drift, 30 minutters flytid og en løftekraft på 150 kg. Enn så lenge er den på konseptstadiet

På Agritechnica 2017 viste Rauch og Agronator en drone for spredning av mineralgjødsel, denne har en tank på 50 liter, en flytid på opptil 40 minutter. Den kan løfte 30 kg, de har enn så lenge testet den med mineral gjødsel, sneglegift og såing av fangvekster

Corre1 — Franske Carre har utviklet en robot de kaller Anatis. Det er en robot tenkt i grønnsaksproduksjon. Der den i første omgang skal gjøre mekansik radrensing, men de ser for seg å utvikle den videre. Dette er en robot på 800 kg, styrer ved hjelp av kamera og GNSS systemer. Driften er enten elektrisk med et utskiftbart batteri med en driftstid på 4 timer og ladetid på 4 timer, eller hybrid drift med en generator. Enn så lenge er denne roboten også på prototypstadiet.

Corre2 — Franske Carre har utviklet en robot de kaller Anatis. Det er en robot tenkt i grønnsaksproduksjon. Der den i første omgang skal gjøre mekansik radrensing, men de ser for seg å utvikle den videre. Dette er en robot på 800 kg, styrer ved hjelp av kamera og GNSS systemer. Driften er enten elektrisk med et utskiftbart batteri med en driftstid på 4 timer og ladetid på 4 timer, eller hybrid drift med en generator. Enn så lenge er denne roboten også på prototypstadiet.

På Agritechnica ble det vist en hel del ulike droner og roboter til bruk i landbruket. Det er mange spennende løsninger og muligheter for landbruket. Sikkerhet og regelverk er ifølge produsentene og utviklerne de største utfordringene i å bruke autonome enheter i landbruket. Det er mye spennende på gang og mange løsninger, men det er et regelverk som må på plass før landbruksroboter blir vanlige i Norge.

Risknusing i potet

EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenninga av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro. Midlene kan ikke brukes etter 4 februar 2020. Dette får stor betydning for hvordan potetprodusenter legger opp vekstavslutninga, også i Norge. Dette fører til at risknusing blir har blitt veldig aktuelt både i Norge og utlandet

En ny teknologi som virker interessant er AGXtend (AGXTEND er samlebetegnelse for en ny type presisjonslandbruksteknologier fra CNHi.) XPower som er en ny type redskap som benytter elektrisitet til ugraskontroll og nedsviing av plantemateriale. Utstyret består av en generator som monteres bak på traktorens trepunkt og et frontredskap med strømførende lameller som slippes ned på plantedekket. Den er foreslått som en redskap som kan brukes til nedsviing av potetris før høsting. Den er ikke prøvd i potetproduksjon i Norge, så det er vanskelig å si noe om effekter av denne enn så lenge. Arbeidsbredden (enn så lenge) er 1,2 til 3 m. Ifølge leverandøren gir en fremdriftshastigheten på 3-5 km/t en god effekt på å svi ned plantemasser. Dieselforbruket ved bruk av denne er 5-20 liter per time. Dette avhenger mye av hvor mye biomasse som skal behandles.

Grimme viser frem hvordan knivene kan plasseres på rotoren, plassering av knivene kan tilpasses ulik drillform og radavstand.

Xpowe1 — AGCTEND Xpower, elektrisk nedsving av plantemasse. Utstyret består av en generator som monteres bak på traktorens trepunkt og et frontredskap med strømførende lameller som slippes ned på plantedekket. Det er en metode som er foreslått brukt til nedsviing av potetris før høsting, når forbudet mot reglone inntrer.

Xpower2 — AGCTEND Xpower, elektrisk nedsving av plantemasse. Utstyret består av en generator som monteres bak på traktorens trepunkt og et frontredskap med strømførende lameller som slippes ned på plantedekket. Det er en metode som er foreslått brukt til nedsviing av potetris før høsting, når forbudet mot reglone inntrer.

Nedfelling av flytende husdyrgjødsel

I land som Irland og Tyskland er bruk av fanespreder i husdyrgjødselspredning forbudt. Og i land som Belgia, Danmark, Nederland og Polen stilles det krav til stripenedfelling av husdyrgjødsel for å redusere tapet ammoniakktapet (NH³). Så tilnærmet alt utstyret for håndtering av flytende husdyrgjødsel vist på Agritechnica var med en eller annen form for utstyr enten til nedfelling eller mekanisk innblanding. Et av de viktigste tiltakene for å begrense ammoniakk-tap er å begrense overflata (større overflate = større fordamping) og tida før gjødsla er tatt opp i jorda (og til en viss grad plantene).

Det er også økonomisk gunstig med stripenedfelling. Forsøk har også vist at en med stripenedfelling kan en spare ca. 1 kg nitrogen sammenlignet med breispredning. Stripenedfelling gjør det også mulig å spre i litt lengre gras enn breispredning uten at det går utover fôrkvalitet, men seinere spredning kan gi mer kjøreskader på plantene.

Blackbird — Prototype av Vogelsang BlackBird stripenedfeller

Skaalnedfeller — Prototype av Vogelsang BlackBird stripenedfeller Skålnedfeller system fra Veenhuis

Pulserende sprøytedysekontroll reduserer behovet for å skifte sprøytedyse

Pulserende sprøytedysekontroll (Pulsbreddemodulasjon (Pulse width modulation (PWM))) er et sprøyte-system hvor strømningstakten styres ved hjelp av en pulserende solenoid i hver sprøytedyse. Operatøren kan da kontrollere dysens leveringsmengde og dråpestørrelse uavhengig av hverandre. I motsetning til et standard sprøytesystem hvor mengden er styrt av trykket.

Teknologien har vært tilgjengelig i noen år, men har blitt mer utbredt og med kompatibilitet mot ISOBUS har det blitt mer brukervennlig. Først i år ser det ut til at dette har blitt aktuelt i det europeiske markedet og flere av de store europeiske leverandørene har tatt det i bruk.

Fordelen med denne typen system er forbedret sprøyteeffektivitet ved å opprettholde en konstant påføringsmengde ved en varierende framdriftshastighet. En kan også med et slikt system oppretthold en konstant dråpestørrelse over et bredere spekter av kjørehastigheter, væskemengder og trykk uten å endre sprøytedyse. En vil også kunne minimer avdrift og få god dekning ved å opprettholde den optimale dråpestørrelsen. Ved kjøring i sving så vil den innerste delen av bommen stå stille mens den ytterste vil ha en økt hastighet. Det fører til en overdosering i innersving og underdosering i yttersving. Med dette systemet kan væskemengden på hver enkelt dyse tilpasses for å motvirke denne effekten.

Dette systemet gir også mulighet for variabel mengden sprøytemidler, enten fra biomassemåling fra N-sensor. Eller om en registrerer ugrasflekker og sprøyter med full dose på flekkene og en lavere dose der det ikke er behov.