Høyensilasjeballer er ikke lagringsstabile. Jo mer fuktighet det er i høyensilasjen – jo mer gjæring kan foregå. Mjølkesyrebakteriene som er med på stabiliseringen, må ha vann for å leve;- jo mindre vann dess mindre aktive
mjølkesyrebakterier. Når de er satt ut av spill er det bare tett pakking som gjør denne høyensilasjen lagringsstabil.
Seint høsta gras er i svært mange tilfeller den riktige næringskvaliteten til hesten. Med sterk fortørking i
tillegg til sein høsting, er det å få pakka godt nok og åunngå å stikke hull på ballen en stor utfordring.
Lufttilgang er å si ja til muggsopp som hesten ikke tåler så godt ( kronisk bronkitt, mykotoksinproblematikk osv). Derfor øker man gjerne antall lag plast /evt. bruker en tykkere plastkvalitet.
Så hvorfor ikke tørke fôret noe mindre, få en del gjæring, spare plast og redusere faren for mugg?
Jeg vil referere forsker Cecilia Müller ved Sveriges Lantbruksuniveritet`s anbefalinger i forhold til tørrstoff% i høyensilasje:
- Över ca 70 % ts pga utdragen förtorkning (>3 dygn) - mycket stor risk för mögeltillväxt, hög porositet i balen (låg baldensitet), ökad risk för stickhål, fler lager plast krävs.
- 45-65 % ts - är lämpligt förproduktion, hantering och utfodring av inplastat vallfoder till häst.
- Under ca 35-40 %ts - större risk för oönskad bakterietillväxt, särskilt i långstråigt foder,högre vatteninnehåll ger fler balar, tillsats av ensileringsmedel nödvändigt –blir dyrare.
Breispredning av graset er også gunstig kontra legging i streng som gir vekslende fuktighet i ballen som igjen gir forhold for Clostridiebakterier.
Så vår anbefaling er altså å ikke tørke det bortimot høy som
mange gjør. Det gir større utfordringer i forhold til utvikling av mugg, i tillegg til større plastkostnader.
Er du oppe i 75%- 80% tørrstoff, er dette nummeret før høy, du kan like godt tørke det helt til høy (85 % ts) og slippe plastemballering.
