Stort synsfelt
For å forstå kua bedre bør vi huske på hvor kua opprinnelig kommer fra og hvordan hun levde der. Storfe i Europa stammer fra uroksen som levde som beitedyr i Asia og Europa, antakelig både på steppene og i skogene, og synet er tilpasset til levemåten. For å se om det nærmet seg et rovdyr mens storfeet beitet, var det en fordel å ha et stort synsfelt. Øyene til storfe er plassert på siden og med stor avstand imellom slik at den har et vidvinkel-synsfelt på omtrent 330°. Dermed ser kua og oksen hele tiden både farer og det som skjer i flokken i nesten hele sirkelen rundt seg. Rovdyr derimot har i naturen mer behov for å fokusere og vurdere avstander for å overleve. Vårt synsfelt er betydelig mindre med omtrent 200° og enda mindre når vi blir eldre.
Se for å føle seg trygge
Det store synsfeltet til storfe forteller oss at storfe har et stort behov for å se hva som er rundt dem for å føle seg trygge. I en liten vinkel på 30 grader bak bekkenet ser storfe ikke uten at den beveger hodet til sides. Dersom man nærmer seg ei ku i denne blindsonen rett bak, bør man snakke til henne slik at hun kan bøye hodet og får tid til å vurdere situasjonen. Storfe bør alltid se hvem som driver dem. For å drive ei ku fremover bør man derfor plassere seg litt på siden bak kua. Så lenge du ser hennes øye, ser hun deg og føler seg tryggere.
Dårligere dybdesyn
Dybdesyn skapes når synsfeltene fra begge øynene overlapper og lager et tredimensjonalt synsinntrykk, også kalt for stereoskopisk syn. Siden øynene til storfe er så langt fra hverandre og på siden av hodet, overlapper synsfeltene lite. Storfe har derfor dårligere dybdesyn og det er mye vanskeligere for dem å vurdere avstander enn det er for oss.
Rett foran kua i en smal vinkel på 30 grader overlapper bildene til kuas øyne og hun ser tredimensjonalt. På sidene ser hun todimensjonalt, det vil si at hun ikke har dybdesyn og kan ikke vurdere avstander på siden. I ytterkanten av vidvinkel-synsfeltet ser storfe gjenstander deformert. For eksempel en rett stolpe litt bak og på siden av kua ser bøyd ut for henne. Vi kan få samme inntrykk hvis vi bruker en fiskeøyelinse foran et kamera.
Hjelpe storfe med å vurdere avstander
Med dårlig dybdesyn er det vanskelig for storfe å vurdere høydeforskjeller i terrenget eller underlaget. Det kan være vanskelig for storfe å skille mellom en kant, skygge eller fordypning. Den trenger derfor god belysning og lenger tid for å se fra ulike vinkler ved å bøye eller senke hode. For å vurdere avstander og situasjoner bruker storfe også hørselen og luktesansen. Noen ganger kan det derfor hjelpe å prate med rolig stemme allerede på lang avstand mens man nærmer seg.
En god metode for å nærme seg en storfeflokk eller et enkeltdyr er å gå i sikksakk-linjer istedenfor å gå rett på. På den måten gir man dyrene bedre tid og mulighet for å se den som kommer fra flere vinkler. For å flytte storfe er det også viktig å bruke bevisst egen plassering i forhold til dyrene. Les mer om å bli kjent med kua her: Bli enda bedre kjent med dyra dine | Buskap
Vær obs på begrenset fargesyn til storfe
Storfe ser farger, men er rød-grønn fargeblind. De ser godt fargene gult, grønt og blått mens fargen rød oppfattes som gråtoner. På netthinnen til storfe er det to forskjellige typer sanseceller for fargesyn, «tappene» og «stavene». Tappene er følsomme for lys i den blåfiolette og den grønngule delen av fargespekteret. Det vil si at fargesynet til storfe er dikromatisk. Vårt fargesyn er trikromatisk siden vi også har sanseceller for den orangegule delen av fargespekteret. Storfe, hester og griser har lignende fargesyn. Storfe har også sanseceller («stavene») som er ytterst følsomme for nyanser av gråtoner og fungerer med lite lys.
For oss er rød en signalfarge som fanger vår oppmerksomhet. Siden storfe ser rødt som grått, bør vi huske på at fargen til en rød gjenstand eller kant ikke skiller seg særlig ut fra omgivelsen sett med storfeets øyne.
Med godt nattsyn på beite
Totalt sett ser storfe bedre i mørket enn vi gjør fordi øyet til storfe har et reflekterende pigmentlag («tapetum lucidum»). Det fungerer som en lysforsterker og får storfeets øyne til å lyse når lysstråler fra en lommelykt treffer dem. Lyset passerer gjennom netthinnen, reflekteres av pigmentlaget og passerer gjennom netthinnen en gang til. En kuflokk kan derfor se godt fra 0,05 lux og kan beite om natta uten problem. I en klar fullmånenatt, når også vi kan orientere oss godt, er det cirka fem ganger så mye lys (0,25 lux). Ved for mye lys i fjøset om natten (over 10 lux) forstyrres dag-natt-rytmen til kua, noe som vil gå ut over produksjonen.
Følsomhet for lyskontraster og enkle tiltak
Godt nattesyn medfører en følsomhet for å bli blendet særlig av reflekterende lys som vannspeil, blanke overflater, klær med refleks eller motlys fra et vindu. Storfe oppfatter lys-mørke kontraster sterkere enn mennesker, og skygger eller mørke områder kan oppleves som svarte, farlige hull. Ekstra skremmende virker det på storfe dersom det beveger seg, for eksempel når kvister eller annet vaier i vinden på en dag med sterk sol. Lignende kan lysfølsomme personer oppleve når de føler at det er vanskelig å kjøre bil om natta når det regner, veibanen er våt og det er mye lysreflekser. Noen kan også oppleve at dager med sterke kontraster mellom sol og skygge, vind og mye bevegelser i naturen er ubehagelige og slitsomme. Alle som rir, vet at hester er ekstra vare og skvetne når det er mye vind og sol.
Når storfe flyttes, er det viktig å fjerne også små gjenstander som kan falle ned eller bevege seg med vinden langs med veien til dyrene. Dersom de skal gå mot for eksempel vinduer med sterk lys på utsiden, bør man vurdere å dekke til vinduene eller sørge for solskjerming. Våte, speilende gulvflater i fjøset bør støs med flis eller sand, og reflekterende overflater, for eksempel en ny melkerobot, kan påføres noe som bryter lyset.
Lav synsstyrke
I motsetning til mennesker har storfe dårligere evne for å se skarpt. Grunnen er at den ovale linsen til storfe har mindre evne til å forandre seg for å fokusere på et objekt. I den største delen av synsfeltet er synsstyrken til storfe bare 30 prosent sammenlignet med vår.
Folk som nærmer seg fra siden, oppdages tidlig av storfe, men konturene oppfattes uskarpe. Storfe kan bare se omtrent like tydelig som oss opp til en avstand på omtrent 1,5 meter rett foran seg, fra to meter er bildet deres alltid uskarpt. Avstandssynsområdet er i øvre delen av øyet til storfe og er alltid uskarpt. Nærsynsområdet for skarpt syn er i nedre delen av øyet. Storfe bøyer derfor hodet ned i fremmede omgivelser der de har behov for å se underlaget rett foran seg skarpt eller for å vurdere avstander. Synsstyrken reduseres naturligvis med dårlig belysning og om natten. Det er viktig å gi dyrene tid for å bli kjent med nye omgivelser.
Intens opplevelse av bevegelser
Mennesker oppfatter omtrent 18 bilder per sekund som enkeltbilder, flere enn 24 bilder per sekund opplever vi som en film. Kua oppfatter opptil 60 bilder per sekund som enkeltbilder.
Det betyr at storfe ser noen bevegelser som hakkete, mens vi opplever de som en film med mjuke, flytende bevegelser. Storfeets evne til å registrere bildefrekvenser hjelper dem med å oppdage for eksempel bevegelser til et rovdyr tidig. På den annen siden opplever storfe bevegelser mer hektiske og skremmende enn vi gjør. Vinkende armer, flagrende bånd, grener i vinden eller flimrende lys kan derfor forårsaker stress for dem, og vi bør unngå det når vi håndterer dem.
Hensyn til forsinket tilpassing til lysforholdene
Storfe har ovale pupiller som er horisontalt orientert slik at den kan saumfare horisonten. De kan imidlertid ikke utvide pupillene slik som vi gjør for å tilpasse oss annen lysstyrke. Vi trenger ofte ikke mer enn 3-4 sekunder for å tilpasse oss andre lysforhold. Storfe trenger 5 til 6 kanskje opptil 10 ganger så lang tid enn vi for å tilpasse seg ulike lysforhold, for eksempel på veien ut av et fjøs eller inn i en dyretransport. Dersom man er klar over det, er det lettere å gi dyrene mer tid i slike situasjoner og legge de fysiske omgivelsene bedre til rette. Denne ekstra tiden bør allerede legges inn når flytting av dyr planlegges. Mørke områder som gangareal og dyretransporter bør belyses riktig for dyrene og kanter/overganger eller opplessingsramper bør strøs med lyst stø. Redningspersonell bør også huske på det i en nødsituasjon og sørge for god belysning av evakueringsområdet for dyr og slå av varsellamper på bilene som kan skremme dyra.
Uten stress lærer dyene
Dersom dyrene får den tiden de trenger og håndteringen foregår rolig og uten stress, lærer dyrene å mestre situasjonen. Det vil med sikkerhet gå fortere neste gang. Dersom storfe drives for hardt og både omgivelsene og menneskene virker skremmende for dyra, reagerer de instinktiv, ofte ved å rømme fra situasjonen. Dyr i panikk kan få «tunnelsyn». Det betyr at dyret fokuserer intenst på det som er farlig og hjernen filtrer bort alt annet rundt seg. Hvis du er heldig, løper de i den retningen du ønsker. De kan også angripe eller prøve å løpe tilbake der de følte seg trygge, muligens uten å registrere deg. Situasjonen kan bli svært farlig, og dyrene lærer ikke å mestre situasjonen på en trygg måte. Tvert imot vil de assosiere angst og fare med for eksempel en dyretransport eller klauvkjæringsboks.
Det lønner seg på alle måter å håndtere dyr så rolig og med så lite stress som mulig. Metoden som bygger på det, heter «low stress stockmanship». Den ble utviklet av Bud Williams i USA, tatt i bruk og tilpasset til europeiske forhold av mange som i dag arbeider med og videreformidler metoden i flere europeiske land.
Mer forståelse for kua
Forenklet sagt ser kuer mye mer rundt seg enn vi gjør, men hun ser bare uskarpe kontorer. For å kunne se tydelig i en smal vinkel rett foran seg og vurdere avstander, må hun senke ned hodet, ellers har hun dårlig dybdesyn. Dette samt hennes følsomhet for lyskontraster og evne til å registrere bildefrekvenser som enkeltbilder gjør at hun lett kan skremmes uten at grunnen til det er synlig for oss.
VR-briller som pedagogisk verktøy
Kjennskap til anatomi og funksjon til kuas øye og syn samt hennes naturlige behov som bytte-, flykt- og flokkdyr kan hjelpe oss med å forstå bedre adferden til storfe. Det kan motivere oss til å tilpasse vår adferd og de fysiske omgivelsene til kua og oksen. Til dette formålet har det blitt utviklet VR-briller som simulerer hvordan storfe ser omgivelsene sine. Ved hjelp av VR-brillene opplever vi det på egen kropp, og det skaper empati for dyret. På denne måten er VR-brillene et verdifullt pedagogisk verktøy som kan bidra til bedre HMS, dyrevelferd og økonomi ved håndtering av storfe. Norsk Landbruksrådgiving skal nå utvikle et undervisningsopplegg med VR-briller om god dyrehåndtering for landbrukselever på videregående skoler.
