De med en god plan lykkes oftere
Det er ulik beitepraksis på ulike gårdsbruk, alt etter gårdens ressurser. Noen beiter kontinuerlig, noen skiftebeiter. Uavhengig av beitestrategi er godt beitestell og management nøkkelen for å få ett godt og varig beite. Beitet skal tåle tråkk og gjentatt beiting med god gjenvekst. Beitet skal helst bestå av gressorter som dyrene liker og ugresset må holdes i sjakk. Ikke minst bør du ha ett bevisst forhold til når beitet bør få pause før vinteren.
Mulighetene for å benytte beitet til fulle kan være avgjørende for å få lønnsomhet i både ammeku- og saueproduksjon, ta godt vare på det! Vær og vind spiller selvfølgelig en svært sentral rolle når vi snakker om beite, men en god plan kan være med å påvirke resultatene i stor grad.
God beitestyring gjennom sesongen er en kunst, og det som ser fint ut i teorien er ikke alltid like lett å få til i praksis. Dersom en kommer godt ut fra start med gjødselmengde som gir gressvekst tilpasset det dyrene tar opp uten at det blir snaut er en heldig. Dersom planene går litt skeis kan en sette inn tiltak underveis. Kanskje beitepusser, sambeiting, endring i gjødselplan eller annet. Når vi kommer til høsten er det ofte sent å gjøre noe med det som var, men vi kan høste erfaringer og lage en oppdatert plan for neste beitesesong. Hva funket bra? Hvor likte dyrene seg best? Hva vokste der? Hvor må vi sette inn ugresstøtet først? Skal vi starte med svakere gjødsling på våren neste år? Osv.
Dyr i vekst inn – mordyra ut
Parallelt med at planteveksten avtar utover høsten øker behovet for energi for dyr i vekst. For eksempel vil en ammekalv som går ute med mor ha økt behov for beiteopptak etter hvert som den vokser og mors melkeproduksjon går ned. Dersom vi ikke har ett bevisst forhold til når vi tar inn fra beite, risikerer vi å få en kalv der håret vokser mer enn muskelmassen! En kalv som får en slik knekk har vanskelig for å hente seg inn igjen. Vi kan selvsagt utsette inntak noe ved å tilleggsfôre kalvene og mødrene ute en stund dersom forholdene ligger til rette for dette. Da bør en ha ett godt fast underlag der en kan sette en fôrhekk til mødrene og mulig en kraftfôrautomat til kalvene. Kraftfôrautomaten må stå i nærheten av områder der dyrene oppholder seg jevnlig, i nærheten av vann og slikkestein. Kraftfôrautomaten må være tørr og ren. Ikke fyll opp for mye i automaten før du ser at kalvene tar opp kraftfôret, dette for å unngå fuktig, kornete og ødelagt fôr.
Alle gårder er ulike både i beitekvalitet, beitestørrelse og mulighet for tilleggsfôring. Alle tiltak vil derfor ikke fungere like bra på alle gårder. Det er viktig å finne ut hva som fungerer for deg med dine forutsetninger. Tilpass inntak til været, dine beiter, din rase og ditt beitemanagement. Husk også å føre beitelogg og pass på antall uker for å oppnå beitetilskudd i ditt område.
Det er imidlertid to sannheter som gjelder for alle gårder og alle raser: Dersom vi beiter for langt ut på høsten så vil både kalven og beitet blir skadelidende.
Grafen under illustrerer hvordan kalvens fôrbehov øker samtidig som beiteveksten avtar utover sesongen. Avlingen i beite er et snitt av faktiske avlingsregistreringer i beite gjennomført av Birgitt Harstad i NLR over flere år.
Ammekalven vil tidlig høst fortsatt få melk av mor, men melkeproduksjonen avtar utover høsten samtidig med at beitetilgangen avtar. Mordyra som kalver om våren må ha tilgang på omkring 10 fôrenheter i august/september for å opprettholde noe melkeproduksjon.
Som grafen viser reduseres beitekvaliteten allerede i august samtidig med at kjøttkalven trenger økt tilførsel av fôr for å ikke miste tilvekst. Dersom du ikke tilleggs fôrer med grovfôr/kraftfôr bør kalvene inn allerede i august. Ha også kalvens alder i bakhodet med tanke på kjønnsmodning og fare for tidlig drektighet. Noen raser har erfart drektighet i svært ung alder. Vi anbefaler avvenning og separering av kalvene ved 5 til maks 7 måneders alder.
Kyrne kan godt gå på beite noen uker lenger enn kalvene uten problemer, de trenger mindre fôr til vedlikehold når kalven tas bort. Kyrne kan imidlertid bli svært urolige når kalvene tas bort, en bør derfor vurdere å ta inn alle i fjøset til ting har roet seg. Deretter slippe ut mødrene noen dager senere. Der dette ikke er mulig kan en risikere flate gjerder og mye tråkk i beitet når mødrene leter etter kalvene. Så hvordan dette er mulig å løse i praksis på ditt bruk kommer an på hvor fjøset ligger i forhold til beitet, hvor sterk strøm du har i gjerdet og hvor tråkkfast grunn du har.
Kviger som også er i vekst vil ha samme anbefaling som for kalvene med tanke på inntaksmåned og mulig tilleggsfôring. Dersom de går ute for lenge er det stor sannsynlighet for at de vil tape seg i hold.
Når kalver og mødre tas inn må brukets parasittplan vurderes sammen med sin praktiserende veterinær. Gode beiter betyr også beiter med lavt smittepress. Dette krever en bevisst holdning til parasittbehandling og beitemanagment.
Lite annet å hente enn sent vårbeite
Som dere ser av grafen er det svært lite å hente for dyra på beite når vi passerer inn i oktober. Da er det knapt gjenvekst i beitene. I slutten av september går gresset inn i vinterfasen. Næringen som da er i gresset, går ned i rota for å lagres gjennom vinteren. Beiting på dette stadiet vil føre til at planten stimuleres til vekst i stedet for lagring, og planten kan streve med å holde seg i live gjennom vinteren. Sen høstbeiting gir sent vårbeite. Dersom noe av gresset dør som resultat av hard høstbeiting gir dette mer plass til spiring av ugress neste år. Sen høstbeiting fører også ofte til tråkkskader på beitet.
