Ørmen Gård

Erland har drevet gård siden 1993, med hovedvekt på høsthvete og noe høstraps. Vekstskifte kunne være høsthvete etter høsthvete. I 2020 tok han en helomvending: Han solgte plogen, kjøpte ny såmaskin og la om hele drifta etter Karbon Agro-prinsippene.

– Jeg ville ikke gjøre det halvveis. Jeg hadde lært mer om jordstruktur og fangvekster på markvandringer, og tenkte jorda her hjemme kunne ha godt av det. I motsetning til mange som innfører prinsippene gradvis, valgte Erland å endre alt første året. Nå er alle skiftene delt inn i blokker for å kunne rullere på vekstskifte. Vekstskifteplanen går over syv år, og oppdateres og endres jevnlig.

Karbon Agro: Mer enn maskiner

Overgangen til Karbon Agro handler ikke bare om å bytte utstyr. Det handler om å tenke nytt – og langsiktig. Minimal jordarbeiding, kontinuerlig planted og mangfoldig vekstskifte er grunnpilarene. Erland hadde allerede før omleggingen bygget en
egen demo direktesåmaskin, ved å modifisere sin egen såmaskin. Han har siden testet flere redskaper for fangvekstetablering og stell av kantsoner.

– Maskinen skal jo liksom gjøre jobben, men det er mer som spiller inn.

Else Villandsen, rådgiver i NLR, understreker at bondens kunnskap og tilpasningsevne er avgjørende.

– Sjåføren må vite om maskinens styrker og svakheter. Det er et eget håndverk.

Å ha en god vekstskifteplan er nøkkelen, samtidig som sesongens forhold avgjør om man kan følge planen, eller om det må gjøres tilpasninger underveis.

Faste kjørespor og jordfilosofi

Samtidig med omleggingen innførte Erland faste kjørespor og tilpasset alt utstyr. Tanken bak er enkel:

– Jordet er fullt av egg. Oppgaven er å knuse færrest mulig egg, sier Erland

Stubben behandles på samme måte som et såbed, og det skal kjøres minst mulig for å unngå jordpakking. Det er enklere når det allerede finnes et system, og alt utstyret kan bruke gps for å kjøre i faste kjørespor.

Fangvekster med ulike funksjoner

Planleggingen for neste år starter allerede ved tresking – halmen må kuttes og fordeles jevnt, både for at fangvekstene skal kunne bryte den passe ned, men og for å gi et godt dekke for å beskytte fangvekstene og konkurrere mot ugraset.

Erland har testet ut en rekke fangvekster med ulike egenskaper. Målet er at fangvekstene skal både være jordforbedrende, konkurrere med ugras og gi næring til kommende vekst. Valg av fangvekst diskuteres derfor ofte, for å utnytte egenskapene til plantene. Jorda skal være grønn nesten hele året – og det lykkes han med.

– Det er kanskje én uke i året det ikke er noe grønt,sier han.

Etter mye prøving av ulike kombinasjoner av fangvekster både her og hos en bonde i Skjeberg, og i samarbeid med Else, har det resultert i en ny blanding fangfangvekster i 2024: Spire Fangvekst Else.

Karbon Agro reportasje Rade Juni Solstad Karlsen 4
Forsøk: Forsøksfeltet ligger midt inni andre vekster på gården. Åkerbønnene ser fine ut i år og kornet her er straks klart for tresking. Foto: Juni Solstad Karlsen

Jorda som lever – og gir glede

Erland var interessert i jord og jordforbedring før også, men etter fem år med Karbon Agro ser han tydelige endringer. Jorda er mer porøs, meitemarken har blitt mange flere – og avlingene er stabile.

– Det har blitt mer interessant å være kornbonde. Det gir mer glede å drive utover det å kun se på avlingsmengde.

Else legger til med et smil:

– Du som ikke har hatt husdyr her har jo nå fått en form for husdyr å følge med på! Med mer jordliv har det kommet mer meitemark, løpebiller osv. En planteprodusents glede – det skjer ting hele året.

Robust jord over tid

Karbon Agro gjør jorda bedre rustet og stabil ved både tørke og styrtregn. I 2023 var det mange som fikk tørkeerstatning – men det ble det ikke hos Erland. Avlingen gikk selvfølgelig noe ned, men ikke nok til å utløse støtte sier han.

Selv om areal- og RMP-tilskudd er godt å ha, er det ikke nok i seg selv. Det er fortsatt viktig å få gode kornavlinger. Det er viktig at avlingen er stabil og kan gi ok avlinger, selv med vanskelige forhold. Samtidig som at avlingen må levere i toppår også.

– Det er ofte break-even på fangvekstene med tilskudd. Du må se nytten og verdien utover det for at det skal lønne seg.

Stadig læring og nysgjerrighet

Erland er stadig på jakt etter forbedringer. I 2025 tester han luserne i raps, og tar jordprøver for å undersøke pH i toppsjiktetog lenger ned. Det kan være interessant å se om det er forskjell når jorda ikke snus.

– Jeg er redd for å gå i et blindspor og bli der for lenge.

Derfor må vi prøve nye ting hele tiden. Det vi gjør i år gjør vi kanskje ikke neste år.

Else beskriver ham som en ideell pilotbonde:

– Han vil videre og finne løsninger. Og han er ikke redd for å prøve nye tanker på egenhånd.

Samarbeidet ved omlegging til Karbon Agro har ledet til et nytt prosjekt mellom Erland og Else. Fra 2025 er det opprettet et eget forsøksfelt for Karbon Agro, spesielt med søkelys på vekstskifte. Høsten 2024 fikk Erland tilgang til en nabogård – drevet godt konvensjonelt, med samme jordtype og vekstforhold. Feltet legges om til Karbon Agro i år – en sjelden mulighet til å følge utviklingen fra år 0.

– Det vil bli et flott utstillingsvindu for Karbon Agro, i tillegg til å være et forsøksfelt for dette, hvilket vi ikke har hatt før, sier Else.

Hvordan lykkes med Karbon Agro?

Du må ha lyst og ville finne løsninger. Du kan ikke gi opp etter et dårlig år. Det er viktig å forstå prinsippene om hvorfor avgjørelsene tas og hva du får tilbakefor jobben du gjør. Nettverk er viktig for å dele erfaringer. Det er en kompetansekrevende drift, men veldig givende og spennende, og det er lettere å søke kunnskap i dag, mye takket være pilotbøndene, sier Else

Karbon Agro reportasje Rade Juni Solstad Karlsen 3
Gang: – Vi kan tydelig se at meitemarken har laget ganger, og at røttene utnytter disse, sier Else. Foto: Juni Solstad Karlsen