Mye tørrstoff
Til tross for ganske kald mai vokste graset godt og aldri har så mange kommet i gang med slåtten så tidlig. De første var i gang allerede før 17. mai! Det var lite nedbør på den tida og så de fleste fikk tatt 1. slåtten ved begynnende skyting, eller før. Fra andre halvdel av mai til litt ut i juni var det gode fortørkingsforhold, og det viser igjen i statistikken med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 32 %. Tørrstoffinnholdet i 2. og 3. slåtten var enda litt betre, og ligger på 34 %. Det tyder på at de de fleste har fått tatt slåttene i perioder med lite regn. Hvis en ser innholdet av ammoniakk opp mot tørrstoffinnholdet, ser en at årets grovfôr har lavt innhold av ammoniakk og det tyder på at mange har hatt god og effektiv fortørking som følge av godt vær, og sannsynligvis mer bruk av sprederiver.
Energirikt grovfôr
I 2025 var april varmere enn normalt, mens mai startet med litt lave temperaturer. Når det gjaldt nedbør, var det denne våren lange perioder uten regn av betydning. Ut over sommeren kom det jevnt og trutt noen gode byger, slik at det aldri var snakk om fare for tørke, men heller ikke så mye nedbør at det ble til hinder for å få tatt slåtten til rett tid. Vi sitter igjen med et inntrykk av at mange bønder slo 1. slått enda tidligere i år enn de pleier. Kanskje på grunn av fint vær i kombinasjon med at flere nå benytter varmesum som rettleder i valg av høstetidspunkt. Statistikken viser at 1. slåtten i år har høy fordøyelighet og høy energikonsentrasjon. Resultatene viser at gjennomsnittsfôret i Vestland ligger på rundt 0,88 FEm/kg TS for 1. og 2. slått og helt opp i 0,90 FEm/kg TS for 3. slått.
Varierende proteininnhold
En forventer at gras som er slått på et tidlig utviklingsstadium oppnår et høyt innhold av protein. Gjennomsnittet for 1. slått i Vestland har et NDF/strukturinnhold på 491, som tilsvarer rundt begynnende skyting av graset. Proteininnholdet er likevel ikke høyere enn 142 g råprotein/kg TS. Det er overraskende store forskjeller fra gard til gard. Det er vanskelig å si hva som er årsaka til det lave proteininnholdet hos enkelte. Det kan komme av for svak nitrogengjødsling i forhold til avling, eller at den solrike våren stimulerte til så mye sukkerproduksjon at proteininnholdet i tørrstoffet ble påvirka. Eller kanskje var det den kalde våren som ga sein virkning av nitrogenet fra husdyrgjødsla? Når det gjelder proteininnholdet i de to neste slåttene var snittet høyere; 155 g protein for 2. slått og 171 g for 3. slått.
Sukkerinnhold som resten av landet
Rask fortørking er avgjørende for å bevare mest mulig sukker. Etter hvert har det blitt mer og mer vanlig med en god prosentandel flerårig raigras i ytre strøk av Vestland. Dette ser en igjen ved at fôret inneholder mer sukker og har bedre fordøyeligheit enn tidligere. Når enga har et høyt innhold av bladrikt raigras, er det mer utfordrende å få til god fortørking. Fôr som har et tørrstoffinnhold på under 30 % er mer utsatt for mjølkesyregjæring enn tørrere fôr. Mjølkesyregjæring forbruker sukker og kraftig gjæra surfôr vil derfor ha redusert sukkerinnhold, særlig om en ikke bruker rett type/mengde ensileringsmiddel. Sukkerinnholdet ligger i snitt for alle tre slåttene rundt 60 g/kg TS og det er omtrent det samme som for landssnittet.
Fint fiberinnhold
En regner med at dersom en slår rundt begynnende skyting av den dominerende grasarten, vil en oppnå et NDF-innhold i området 480-540, litt avhengig om enga er dominert av raigras eller timotei. I år er gjennomsnittet for NDF for 1. slått 491 g/kg TS for Vestland. Ut ifra dette kan en trekke den slutningen at været har vært godt og at bøndene har kommet i gang med slåtten på det utviklingsstadiet til graset som er ønsket for å oppnå en grovfôrkvalitet som passer til dyr i høy produksjon. NDF-resultata for 2. og 3. slått er nesten helt like det vi finner for 1. slåtten. Sjøl om det var en del regn i sommer, klarte likevel mange å få tatt 2. og 3. slåtten til rett tid.
Gjennomgående god kvalitet
Hovedtyngden av de som til nå har tatt fôrprøver har vært heldige med været og fått slått graset på et tidlig utviklingstrinn. Fortørkinga har vært effektiv og snittet har oppnådd god tørrstoffprosent. Dette har ført til grovfôr med lavt innhold av ammoniakk og moderat gjæring. Gjennomsnittsfôret har høg fordøyelighet, høgt innhold av sukker og tilstrekkelig høyt innhold av protein. Innholdet av protein varierer rett nok en del, så det viktig å ta fôrprøver for å finne ut hvor ditt fôr befinner seg på skalaen og tilpasse type og mengde kraftfôr deretter.
