Bruk av fangvekster reduserer avrenning av jord og næring til vatn, og er derfor et godt miljøtiltak. Vi ser en bedring av jordstrukturen rundt planterøttene, så den agronomiske fordelen er stor ved at infiltrasjonene av vatn etter nedbør blir bedre, pluss at det blir mer mat for meitemarken og andre jordorganismer. Flere meitemarkganger er ensbetydende med økt infitrasjonshastighet av vatn, og raskere nedbryting av halm og annet plantemateriale.
Tida!
Grovt sett kan vi si at det må være igjen ca 4 uker med vekst etter at hovedkultur er høsta, +/- noen dager ut fra værforholda. Såtid av fangveksten, spirefuktighet og høsting av hovedkultur er viktige faktorer for å lykkes med fangvekster i korn (men også etter potet/grønnsaker). Sjansen for å lykkes med fangvekster i de seneste kornsortene er derfor mindre. Kornet bør altså fortrinnsvis være tresket ca medio august.
Tre metoder
Fangvekster i korn kan såes på 3 måter.
Samtidig eller helst ved busking: Kvitkløver/raigras som såes i forbindelse med busking er sikreste metode for å få god nok etablering for å være tilskuddsberettiget. Dette er også billigst såfrø. Alt for mange har hørt ryktet om raigraset som voks igjennom åkeren, og i tillegg ble ugras året etter. Det skjedde nok – men ikke hos så mange. For å sikre seg mot dette er mindre såmengde aktuelt, ev bruk av flerårig raigras, eller timotei, samt at det såes ca ei uke eller 2 etter såing av kornet. Italiensk raigras konkurrerer litt mer med kornet enn flerårig raigras. Timotei eller engsvingel kan også brukes. Denne etableringsmetoden er eneste metoden for økologisk dyrking. Såing med ugrasharv med såfrøaggragt er aktuelt. Bruk ca 0,8 kg av nevnte grasarter, samt 100-200 g kvitkløver pr daa. Vi har med hell prøvd sikori og tiriltunge også. Siden alle nevnte arter er 2- eller flerårig, må de vekstavsluttes skikkelig våren etter, enten med glyfosat eller god pløying.
Såing rett før tresking kan fungere bra i Mjøsområdet, men det forutsetter at det kommer nedbør rett etter såing. Moderne sentrifugalspredere kan brukes, og kjør i sprøytespora. En blanding av oljereddik, fôr- eller vintervikker, honningurt og havre fungerer bra. Disse artene spirer godt sjøl om de ligger oppå bakken. Imidlertid, har du litt ugras, vil ikke jordkontakten bli god nok. Det finnes ikke spredetabeller, så øv deg før du må så. Sett ut isbokser eller lignende for å sjå om frøene sprer seg godt nok. Vind påvirker resultatet, hastigheten likeså. Bruk anbefalte såmengder. Frø er kostbart, men ikke la deg friste med å strupe inn såmengden for mye.
Såing etter tresking: kan gjøres på to måter. Enten med ei dirketesåmaskin som takler halm. Lett høsthavring – slik at det ligger igjen 30% halm/stubb er også nå tillatt. Disse metodene gir bedre jordkontakt, men bør nok såes i god tid før 1.sept. i mjøsområdet. Arter og blandinger kan være oljereddik, vikker, havre, og honningurt. Havre er nok den som takler senest såing. Rug kan også brukes, men denne må såes med labbemaskin, og pløyes/sprøytes våren etter.
Forkultureffekt
Eventuell forkultureffekt med tanke på nitrogen har vi ikke så mange gode tall på. Noe vil det være, men det avhenger av artsvalget, hvor godt det ble etablert, og hvor stor avrenninga har vært i løpet av høsten og vinteren. I forsøk med fangvekster/underkultur i økologisk korn for 20 år siden, gav en godt etablert underkultur av kvitkløver og noe raigras, 50 kg mer korn året etter. Andre år vil det kanskje ikke være noe meravling.
Klimaeffekten
Fangvekster vil neppe rekke å bygge mold, men i beste fall kan vi redusere nedgangen av moldinnholdet. Forsøk i Sverige har vist at fangvekster kan samle 0-3 kg karbon pr daa og år. Mest helt sør i Sverige. De første frostnettene kommer ofte i september rundt Mjøsa. Blir det bedre vær starter jo veksten litt igjen, men noe sjølsagt ikke så mye.
Halmbehandling
Fjerne halm for å ha fangvekster er litt som å gå over bekken etter vatn. Unntaket er om du gir bort halmen til strø, og får tilbake husdyrmøkk. Halmen påvirker sjølsagt etablering og vekst av fangveksten, så det gjelder om å ha den rette halmbehandlinga. Ikke stubb for høgt ved tresking, og kutt halmen godt. Er fangveksten godt etablert, greier den å vokse igjennom spredd halm. En godt etablert fangvekst, gjør dessuten at halm og stubb brytes ned raskere.
Fangvekster etter potet og grønnsaker
Mange grønnsakskulturer og potet høstes for sent, til at fangvekster rekker å etablere seg etter høsting. Produsentene bør da så fangvekster i åra før og etter, altså i korn. Er hovedkulturen høsta, og du rekker å kaste deg rundt og så fangvekst innen ca medio august, er det muligheter. Nevnte blanding med oljereddik, vikker og honningurt fungerer bra. Rug og vintervikker, hhv 12+4 kg er også meget aktuell. I et forsøk i 2023, hadde vi rel. god etablering av rug og havre som ble sånn ca 15 sept, men sjansene for å lykkes blir som sagt mindre og mindre. Til info – i forsøk for Nibio har vi også hatt vellykka felt med fangvekster sådd ca 4 uker etter planting av blomkål og brokkoli.
Vekstavslutning
Blandinger som overvintrer, er best for jorda di! Men du må sikre skikkelig vekstavslutning, enten med pløying eller glyfosat. Harving er ikke godt nok. Velger du blanding med arter som fryser ut, kan du i prinsipp direkteså våren etter. Har spiringa av fangveksten vært dårlig om høsten, spirer disse om våren. Noen som har direktesådd erter eller åkerbønner i fjoråerst fangvekst som skulle fryse ut, har da fått oljereddiken som et ugrasproblem. Ved direktesåing av korn, vil det neppe bli noe problem da du har effektive ugrasmidler.
Tilskudd:
Korn:
Som underkultur i kr 180 pr daa i prioriterte områder.
Sådd etter høsting: 300.- (men da får du ikke tilskuddet for ingen jordarbeiding om høsten)
Etter grønnsaker/potet: kr 400 pr daa
