Det hele starter gjerne med et ønske eller behov der du som gårdbruker har en plan eller tanker om hvordan du vil ha det. Da er det ofte lurt å drøfte dette med en økonomirådgiver som kan være med å lage ulike strategier og veivalg du som gårdbruker kan ta før du går videre med investeringsplanene. Mye av det økonomiske grunnlaget for investeringene foregår ofte i disse diskusjonene, dette fører fram til en realistisk og god driftsplan som gjør dere i stand til å ta gode valg i resten av prosessen.

Parallelt med dette kan en samtale med bygningsplanlegger være fornuftig, se på mulighetene i eksisterende bygninger. Tilstandsvurdering av kjeller og overbygg samt se på tomteforhold er lurt å gjøre før en planlegger for mye. For å unngå å planlegge «luftslott» med for stor økonomisk risiko er det lurt å planlegge bygget innenfor et økonomisk handlingsrom som kommer fram i driftsplanen.

Dette gjør du før en bruksutbygging

Still deg sjøl og din familie disse spørsmålene:

Benytt muligheten til å ordne på tunet

Når en planlegger en bruksutbygging/omgjøring, har en ofte mulighet til å gjøre nye valg som påvirker transport og logistikk inne på tunet. Ukentlig er det tilførsel av driftsmidler inn til gården og produserte varer som melk og kjøtt skal hentes ut fra gården, grovfôr og gjødsel skal til å fra driftsbygningen. Da er det lurt å tenke på plassering av bygget/tilbygget på tomta i forhold til tunet. Det er også viktig å huske sikkerheten for barn som løper rundt på gårdstunet i planlegginga.

Skjermbilde 2025 10 17 kl 13 23 22
Tunplan: Ved større omgjøringer eller bruksutbaygginger kan man benytte sjansen til å planlegge tunutforming og logistikk på gården. Illustrasjon: Jan Arve Langørgen

Bygningsplanlegging

Etter hvert som økonomisk handlingsrom og bygningsmessige forhold faller på plass kan en gå videre med bygningsplanlegginga. Utgangspunktet for mange er ofte et båsfjøs med ca. 9-10 m bredde og lengde ut fra antall båsplasser, ungdyrbinger og evt. en forsentral med tårn- eller plansilo.

Mulighetene er mange på slike fjøs, flere av de som har bygd ut allerede startet selv med et slikt utgangspunkt. Så lenge eksisterende bygg er bra og utbyggingsmulighetene er tilstede kan det være mye penger å spare på å gjenbruke hele eller deler av det dere har fra før. Kanskje kan det være en del av en langsiktig plan for å utvide i etapper; melkekyr/ammekyr først, deretter ungdyr og evt. okser.

Slike båsfjøs kan enten bygges om og/eller bygge et tilbygg i flere mulige retninger om tomteforholdene rundt tillater det. For de med låvebygg kan det være en mulighet å breddeutvide bygget for å lage plass til liggebåser, dette gir en enkel og forholdsvis rimelig omgjøring av fjøset.

Andre muligheter er å bruke eksisterende fôrbrett til liggebåser og bygge nytt fôrbrett på utsida (et rom med kun fôrbrett og gangareal er ofte rimelig i forhold til en ny liggebåsavdeling).

Hvis en kan benytte plansiloen til dyrerom kan dette bli ei fin avdeling for kalver og kviger. Om siloer er i aktiv drift kan en utvidelse på motsatt side av båsfjøset være en mulighet, da med tanke på at båsfjøset bygges om til kvigeoppdrett. Dette gir en litt annen frihet til å bygge ei rein avdeling for melkekyr og/eller ammeku.

Skjermbilde 2025 10 17 kl 13 26 59
Bås: Prinsippskisse båsfjøs med fôrsentral med tårn- eller plansilo. Illustrasjon: Jan Arve Langørgen
Skjermbilde 2025 10 17 kl 13 28 10
Løsdrift 1: Tilbygg løsdrift med omgjort båsfjøs til ungdyr, kan også breddeutvides for liggebåser til ungdyr. Illustrasjon: Jan Arve Langørgen
Skjermbilde 2025 10 17 kl 13 29 14
Løsdrift 2: Tilbygg løsdrift i lengderetning av eksisterende fôrbrett med omgjort båsfjøs til ungdyr, muliggjør gjenbruk av fôrinzslinje. Illustrasjon: Jan Arve Langørgen

Tekniske løsninger

Den tekniske løsningen rundt fôring og melking kan i de fleste tilfeller tilpasses det meste av planløsninger enten det er snakk om melking med eksisterende rørmelkeanlegg med skinnebane på fangbås, ny/brukt melkestall eller melkerobot av brukt eller ny type.

Fôringslinjer kan videreføres eller en kan legge til rette for en annen måte å fôre dyra på. Det viktigste her er hva dere vil og hva det er økonomisk handlingsrom for, det finnes fôringsutstyr i alle prisklasser og ulik grad av automasjon. Det som kanskje er den faktoren som spiller mest inn her er takhøyden i båsfjøset, men selv den er det også mulig å gjøre noe med.

Det må også nevnes at flere har gode erfaringer med ombygging av båsfjøset til eteliggebås, denne løsningen kan fint kombineres med både melkestall, fortsatt melking på (fang-)bås eller melkerobot. Med spalteplank/gjødseltrekk bak eteliggebåsen vil dette kunne gi en rimelig ombygging til løsdrift for de med mindre besetninger.

Det er mange muligheter for overgang fra båsfjøs til løsdrift, det viktigste er å stille med et åpent sinn og se mulighetene på din gård. Våre bygningsrådgivere i NLR har lang erfaring med planlegging av alle typer driftsbygninger i landbruket, vi tar gjerne turen ut for en prat med de av dere som går med byggeplaner.

Skjermbilde 2025 10 17 kl 12 30 46