Den norske bonden gjødsler årlig for millioner av kroner, og en viktig og kostbar bestanddel av mineralgjødsel er fosfor (P). Plantene trenger makronæringsstoffet P for blant annet energiomdanning, celleutvikling og god rotvekst. Avhengig av årets vekst og hvor mye fosfor det finnes i jorda fra før, tilfører gårdbrukeren husdyr- og mineralgjødsel for å oppfylle plantenes behov. Lite tilgang på P vil hindre plantevekst og opptak av næringsstoffer, noe som reduserer avlingen, fôrkvaliteten og øker risikoen for at de andre næringsstoffene havner på avveie som forurensing. På den annen siden er for stor tilførsel av P dyrt for bonden og en dårlig bruk av ressurser. Et overskudd øker dessuten risikoen for at fosforet kan gå tapt til omkringliggende miljø og føre til dårligere vannkvalitet i vassdrag.
Kort sesong og lav temperatur
I Nord-Norge er vekstsesongen kort, og enga må komme raskt i gang etter vinteren for å utnytte den korte perioden med varme og mye lys. Derfor sprer mange gårdbrukere i nord en fosforholdig mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel om våren for å sikre at avlingspotensialet kan tas ut. Jorda kan riktignok være svært kald etter mange måneder med snø og is. Her møter vi på en aktuell utfordring: Frigjøring og bevegelse av fosfor i jord er avhengig av jordtemperaturen. Det betyr at fosfor blir frigjort svært sakte og at den beveger seg lite ved lav jordtemperatur. En kald vår kan derfor føre til svak rotutvikling, langsom produksjonsstart og redusert grovfôrproduksjon. Jordlivets omdanning av organisk materiale til plantetilgjengelige næringsstoffer vil ta lenger tid ved lavere jordtemperaturer.
Begrenset ressurs
Om jorda er blitt tilført et fosforoverskudd over lang tid, som er det vanlige i Norge, øker risikoen for at næringsstoffet havner på avveie. Fosfor på avveie kan føre til algeoppblomstring og dårligere vannkvalitet, særlig i ferskvann. I tillegg er fosfor en avgrensa ressurs på verdensbasis, og reservene og gruvene er konsentrert til få land: Kina, Marokko, USA og Russland stod til sammen for 73 % av verdens fosforproduksjon i 2025 (Kilde: usgs.gov). Det er derfor innført nye gjødselvare- og gjødselbruksforskrifter fra 2025, der er det stilt strengere krav rundt dokumentasjon og det er satt strengere grenser på mengde fosfor per dekar som gårdbrukere kan tilføre jorda. Fra 2027 vil det maksimalt være tillatt å tilføre 2,5 kg fosfor per dekar og år i Troms og Finnmark, med mindre en kan dokumentere et større behov.
Prosjekt med NIBIO
NLR har i samarbeid med NIBIO startet et forprosjekt for å sjekke effekten av ulike fosformengder på forskjellige jordtyper, og effekten av ulik temperatur om våren. Avhengig av funnene og erfaringene i dette forprosjektet, kan det føre til et større, flerårig forskningsprosjekt i framtiden.
I første omgang gjennomføres det storskalaforsøk hos to gårdbrukere i Troms. Skifter med pH mellom 5,8 og 6,5 og kjent lav P-Al, deles i to for å tilføre ulike mengder fosfor om våren. Avling fra 1. slåtten beregnes og fôrkvaliteten analyseres.
I tillegg gjennomføres det potteforsøk i klimalabben på NIBIO Holt. Her skal effekten av ulike P-Al i jord, ulike gjødselmengder og ulik temperatur på avling og næringsinnhold i timotei sammenlignes.
Prosjektet eies av NLR SA, og gjennomføres i samarbeid med NIBIO og to gårdbrukere i Troms. Prosjektet støttes av Troms Fylkeskommune.
Foto: Marit Jørgensen / NIBIO
