Surfôr av ungt plantemateriale gir vanligvis større tørrstoffopptak enn eldre grasmateriale, og i tillegg innholder hvert kg TS mer energi. Effekten i engergiopptak i sum for disse to faktorene har gitt seg utslag i både høgre fôropptak og melkeytelse ved bruk av tidlig høsta fôr i både norske og utenlandske forsøk.
Om slåtten tas alt for tidlig blir avlingen liten, og man mister en stor mengde høgkvalitets 1. slåttsfôr. Slår man for sent får man stor avling, men med lav kvalitet. I følge den svenske forskeren Gustavsson er tilveksten på graset dagene før 1. slått så stor som 15-20 kg tørrstoff per dekar og dag. Gjenveksten vil ikke være så rask som 1. slåtten. Til 2. slått kan daglig tilvekst være ca 10 kg tørrstoff per dekar.
Som grovfôrdyrker har man tre viktige måter å vurdere rett høsttidspunkt:
- Døgngrader
- Prøver som klippes og sendes til analyse for å se hvordan innholdet av energi og råprotein endres
- Grasets utviklingsstadium, som forandres over tid og som sterkt kan kobles til endring i grasets næringsverdi.
Velg deg ut et av gårdens tidligste skifter, og ha et våkent øye for utviklingen av graset på dette skiftet. Dette vil gjøre deg mer beredt for å optimalisere ønsket kvalitet til 1. slåtten, dette i tillegg til å følge med på døgngrader og prognosehøsting (våre hjemmesider).
Til gjenveksten er det en mer krevende manøver å avgjøre når det er tid for slått ved å se på utviklingsstadiet siden en større del av skuddene da ofte er blad. Å benytte nærmeste klimastasjon er et nyttig verktøy – da kan du sette inn dato for 1. slåtten, og beregne døgngrader fra 1. slått til 2. slått.
Når er det på tide å slå?
Når siste bladet på en grasplante viser seg, det såkalte flaggbladet, vil det ikke utvikles flere blad på planten. Man ser lett at det er flaggbladet siden det ikke kommer noen nye uutviklede blad i bladsliren. Til tross for at det ikke dannes flere blad vil planten fortsette å vokse (veksten skjer i internodiene, dvs stengelen) og det vil skje en "forveding" til akset har vokst seg opp til sin fulle høyde. Dette innebærer at andelen strå øker og andelen blad minsker. Fiberfraksjonen vil også dermed øke med utsatt høstetid.
Når flaggbladet viser seg på de første skuddene er det den første påminnelsen om at det snart er på tide å høste et høgkvalitets grovfôr. Nå må man starte å sjekke hvor akset befinner seg i strået. Når flaggbladet viser seg finner man gjerne akset i bladsliren innenfor det nest øverste eller 3. øverste bladet.
Ved god temperatur går det fort bare et par dager fra flaggbladet viser seg til vi ser at aksets topp kommer i flaggbladets bladslire. Det er nå optimalt slåttetidspunkt for grovfôr til høg produserende melkekyr.
Fra nå av begynner fordøyelighet og energiinnhold å synke raskt. Hvor raskt den synker i bestanden er avhengig av fordeling av skudd i ulike utviklingsstadier.
Timotei
Hos timotei skyter alle skudd relativt raskt i vårtilveksten. Her går det raskt fra de første skuddene har kommet til syne til innholdet av energi har synket ned til 11 MJ/kg ts. I forsøk i Nord-Sverige har denne tiden variert fra 0 til 5 dager, i gjennomsnitt 1,7 dager.
Engsvingel, hundegras og engelsk raigras
Hos disse grasartene skyter ikke alle skudd så raskt som hos timotei. Hos disse artene tar det derfor litt lengre tid fra man ser de første skuddet til energiinnholdet er nede på 11 MJ/kg ts. Hos engsvingel har tidene variert fra 2 til 11 dager. For at disse grasartene skal skyte vil faktorer som temperatur, nitrogentilgang og lys være faktorer som påvirkere hvor stor andel av denne planten som vil skyte om våren. Variasjoner fra år til år gjør dette ganske komplisert. Timotei vil ikke være så påvirket av disse faktorene i samme grad.
Uansett er fasiten at man må ut i enga for å sjekke!
Lykke til!
Kilde: Gustavsson, Anne-Maj, SLU Nytt från institutionen för norrländsk jordbruksvetenskap nr. 5 2014
