Engsvingel, med det latinske navnet Festuca pratensis, er en kjent blandingspartner i de fleste engfrøblandingene. Grasplanta er langvarig, men har litt dårligere overvintring en timotei.
Den gjør ofte lite ut av seg det første engåret, men så dukker den mer og mer opp. Den vil fylle ut den ledige plassen som blir i enga etter hvert som andre grasarter eller kløveren tynnes ut. Den vokser i tuer. Bladene på engsvingel kan minne om raigras. Hos begge er undersiden av bladet mørkegrønt og blanke. Raigraset har en kraftig kjøl på undersiden av bladet, noe engsvingelen ikke har. På oversiden av bladet er begge ribbet, men engsvingelen har en ru bladkant. Bladstanden er rullet sammen hos engsvingelen, mens hos raigraset er den flat. Det ser du om du deler stengelen i to. Nå planta skyter er det stor forskjell mellom aksene til engsvingelen og raigraset, og er mye lettere å skille fra hverandre. Raigraset har sine småaks sittende vendt utover, mens engsvingelen har åpen og hengedene aks, med lilla til lysegrønn farge.
Engsvingelen utvikler seg raskt og skyter før timoteien. Den har stor bladandel gjør at den holder høy fôrkvalitet fram mot skyting. Hvis slåttetidspunktet styres etter timoteiens utvikling, vil kvaliteten til engsvingelen ofte være lav siden den han skutt alt. Gjenveksten er rask, og den tåler lav stubbehøyde.. Engsvingelen passer godt inn i blanding til intensiv høsting og/eller beite. Er noe dårligere på smak en timotei. I kombinasjon med timotei blir ofte høstetidspunktet for seint til å holde kvaliteten oppe.
