Det har blitt et tema siste året om mjølkesyrebakteriemidla er vel så gode som syrer og salt.
Hvis så er tilfellet er det god grunn til å vurdere bruken av dem for det er store fordeler knytta til handtering og HMS.
Jeg har gjort meg en del erfaringer med bruk av ulike ensileringsmiddel i forsøk med rundballer og større siloer helt fra jeg begynte i forsøksringen i 1985. Den første erfaringen var at Natuferm mjølkesyrebakterier hadde effektiv pH senking men at fôret ble for surt og dermed usmakelig når det var bra med sukker og fuktighet i graset.
Et annet middel som ble prøvd var Terra Biosa og her var erfaringa at det ble produsert altfor mye eddiksyre fra den bakteriestammen som ble tilsatt. Det gav god effekt mot mugg men smaken og energikvaliteten i fôret var ikke bra.
I større plansiloer og tårnsiloer har erfaringa vært at dersom forholda ikke har vært gode kan resultatet bli riktig ille med smørsyre og sporer i siloen. Det er nok at det starter i et dårlig parti, for det vil spre seg og bli verre jo lenger tid det får utvikle seg. Smørsyrebakteriene er i stand til å fordøye mjølkesyre slik at pH stiger dermed blir det en negativ spiral som går og går.
Fra å være håpefull optimist på bakteriemidla sine vegne har jeg derfor blitt skeptisk og ikke turt anbefale disse i siloer og knapt nok til rundballer.
Men skal vi tro nye oppslag er det på tide å revurdere skepsisen. Prøver tatt fra norske siloer og rundballer viser at energi, protein og smørsyreverdiene er vel så gode fra bakteriebaserte middel som fra syre- og salt- baserte middel.
Det kan selvfølgelig delvis skyldes at forsiktige bønder bruker «trygge» middel når forholda er krevende og slår over til bakteriemiddel når forholda er gode. Men det kan jo hende at nyere middel har bedre egenskaper enn de som har vert testa før.
Jeg har etter litt studering av Sil-All skjønt at de som lager og selger dette produktet har rimelig god peiling på hva som skal til for at et bakteriebasert middel skal fungere. Her er det blanda bakteriestammer som starter godt med høg pH og andre som tar over når pH er kommet noe ned. I tillegg er det satt inn en stamme som produserer propionsyre for at stabiliteten mot mugg skal bli økt. Det er også valgt ut bakterier som avslutter prosessen når pH er kommet med på ca 4.2 og det er gunstig både for smaken og energibalansen.
I tillegg er det sendt med enzymer som skal sikre sukkerstoff fra mer komplekse sukkerkilder enn vannløselig sukker.
Dette kan derfor være interessant når tørrstoffprosenten er fra ca 23 og oppover til 35 - 40. Sjøl sier de 20 – 60 % tørrstoff (ts) og det kan hende det er greit, men erfaring viser at bløtt gras lettere kan få smørsyreproblem. På tørrere gras enn 35% ts kan det være aktuelt å blande med Sil-All Hay som er typisk saltholdig middel som stopper gjær og mugg. Ei eventuell blanding må skje etter at begge midla er utblanda i vatn først. (Alternativet er nok plast til at det er garantert tett, det vil si fra 10 – 16 lag alt etter forholda.
Fordelen med ei vellykket ensilering med bakteriemiddel er foruten de handteringsmessige fordelene at proteinkvaliteten blir ekstra god og at det blir lite av feilgjæringsprodukter som ammoniakk, etanol og smørsyre for å nevne de viktigste. At tilsetting av bakteriemiddel er bedre enn ingenting er det liten tvil om. Om det er sikkert nok som forsikring mot feilgjæring i en stor silo er jeg mer usikker på.
Det er i hvert fall stadig nye tilfeller av siloer (særlig plansiloer) som dessverre har varmgang og komposttendenser pga mangelfull jamning og pakking under tørre forhold. Men dette er siloer som har fått mer eller mindre rett dose med kjemiske middel og slik sett skulle vært av god kvalitet.
At noen plages med mye sporer i surfôret trenger ikke å henge sammen med mye smørsyre og feilgjæring. Det kan være at møkkete planter eller mye jordsmitte fra støv eller rive/pick-up har smitta opp graset ved innlegg. Høg stubbing og renslig møkkakjøring er beste medisin for å unngå sporer i fôret. Kjapp pH senking er beste medisin mot vekst av smørsyrebakterier og sporedanning i surfôret.
