Vinterkarse er en flerårig plante og dukker tidlig opp på våren. Den tilhører korsblomstrafamilien og ligner veldig på de andre gult-blomstrende artene i denne familien.
Den opptrer som ugras i eng og beite. Planta er lett giftig i både fersk og tørr tilstand. Dyra liker ikke smaken på den og den kan sette smak på melka. Vi finner den også langs veier og grøftekanter, jernbaneskråninger og urørt areal.
Den opptrer som ugras i eng og beite. Planta er lett giftig i både fersk og tørr tilstand. Dyra liker ikke smaken på den og den kan sette smak på melka. Vi finner den også langs veier og grøftekanter, jernbaneskråninger og urørt areal.
Den sprer seg i all hovedsak via frø. Rotklumper/stumper kan sette skudd som vil kunne danne nye planter, men slik spredning spiller liten rolle. Hver plante inneholder gjennomsnittlig 1000-10 000 frø. Hvis plante med frø havner i fôret vil frøene kunne komme over i husdyrgjødsla for så å spres videre.
Planta står på Fremmedartlista og er vurdert til å utgjøre en svært høy økologisk risiko fordi den sprer seg raskt og undertrykker annen vegetasjon.
Bekjempelse av vinterkarse kan gjøres ved å slå/pusse enga og beiter før planten får satt frø. Der hvor det ikke er aktuelt med maskinell hjelp, så bør planta lukes før den blir et for stort problem. Er enga/beite fullt av vinterkarse, er det mest aktuelt å etablere ny eng. Ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer eller mekoprop kan brukes på vinterkarse før den blomstrer.
Kilde: NIBIO Plantevernleksikonet
