Avlingspotensiale i seint sådde ettårige fôrvekster
Bygg og raigras i blanding hadde høyere avling enn høstrug og raigras ved beiteslått. I totalavling var det fôrmais som hadde størst avling, mens bygg uten raigras, høstrug og fôrnepe hadde lavest avling.
Tidlig vårgjødsling i etablert eng
Dette er en del av en landsdekkende forsøksserie. Formålet med forsøksserien er å se om tidlig vårvekst i timoteidominert eng er begrensa av tilgang på lettløselig nitrogen og svovel, og om denne mulige vektbegrensningen kan spores i avlinga i førsteslåtten. I vårt lokale felt var det ingen signifikant avlingsforskjell med ulik gjødslingsstrategi, det er ikke forskjell på når slåtten ble tatt heller.
Beiteslipp
Etter en tørr og relativt kald periode har nattefrosten endelig sluppet taket også i indre strøk, den siste uka har det virkelig blitt grønt. Etter nedbør og utsikt til godt grovær er fokus å få sauen ut på beite.
Sør
Registreringsverktøy til grovfôrdyrkinga
Det finnes mange ulike registreringsverktøy for å dokumentere hva du gjør på jordet.
Tråkk, klem og spark topper statistikken
God planlegging reduserer faren for uønskede hendelser og bidrar til en tryggere start på beitesesongen.
Østlandet
Sørg for myk overgang fra innefôring til beite
Mye av grunnlaget for stor mjølkeproduksjon (til konsum, lam og kalver) er allerede lagt tidligere i vinter. Nå må vi sørge for en smidigst mulig overgang til beitesesongen.
Østlandet
Klar for tidleg beiteslepp?
Beitesesongen er så vidt kome i gong. Her er nokre gode råd på vegen for årets beitesesong, med tilvenning ved beiteslepp for både sau og storfe
Midt
Slik lykkes du med gjenlegg
Et godt grasgjenlegg er grunnlaget for en vellykket grovfôrproduksjon enten man etablerer langvarig eller kortvarig eng
Midt
Hva sår du - hva får du?
Tenker du på å blande din egen frøblanding, eller blande inn en ekstra art i ei eksisterende blanding?
Midt
Fortørking - hva og hvordan?
Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr. Men hva er optimalt tørrstoffinnhold?
Vårkål – aukande utbreiing, og lett å gløyme?
Vårkål er mellom dei tidlegaste artane i eng og beite på Vestlandet. Han kan blomstre alt tidleg i april. Han spreier seg med frø, løkknoppar og rotknollar. Alt i siste del av mai byrjar plantane å visne. Direkte tiltak må settast inn seinast tidleg i mai. Vårkål er lite synleg seinare i vekstsesongen, og er difor lett å gløyme. Han medverkar likevel til tynnare eng og lågare avling.
Vest